Harry Potter Rollespill 123!

Synne:
-Det er virkelig skjønt.
*ser seg rundt og smiler skjevt*
*får henvist bord og meny av kelneren*
*ser hvor raskt blikket hans glir nedover menyen*
*smiler svakt*
-Vært her mange ganger før?

Larissa:
*kjenner tårene triller nedover kinnet*
*setter seg ned til henne*
*holder henne i armene sine og stryker henne over håret*
-Åh, vennen..
-Jeg er så fryktelig lei for det.
*hvisker inn i håret hennes*

Sina:
*står med tårer i øynene*
*hipser på sin egen datter*
*ser faren kneler ned ved søsteren også*
*blir med Lilly og Lucy ut på kjøkkenet*

Bernard;
*Humrer*
- Hva røpte meg ?
*Ser opp fra menyen*

Christine;
*Gråter så sårt*
*Takler det ikke*
*Svimer av*

Synne:
*smiler skjevt*
-Kelnerne ser ut til å kjenne deg.
-Og du ser ut til å kjenne menyen svært godt.
*flirer svakt*

Larissa:
*får Sencario til å løpe og finne en våt klut*
*stryker den over pannen hennes*
-Jenta mi..

Bernard;
*Humrer*
- Ferska .. !
- Men jeg lover deg, maten her er utsøkt !

Christine;
*Mistet barnet sitt og mannen hun ville gjort hva som helst for*
*Vil aldri bli seg selv igjen*

Synne:
*flirer*
-Da får jeg ta ordet ditt på det
*vinker kelneren til seg og får bestilt*

Larissa:
*aner ikke hvordan hun kan trøste henne*
*blir sittende i en evighet og holde om og trøste datteren*

Bernard;
*Har en koselig kveld*
*Ender turen på london eye*

Christine;
*Er utrøstelig*
- Hvor er Adrian .. ?

Synne:
*står ivrig på toppen av pariserhjulet*
*peker og ler*
*utrolig nok aldri tatt den før*

Larissa:
-I Syria ..
*stryker henne sakte over ryggen*
*har ikke særlig lyst til å gå lenger inn på det*

Bernard;
*Står og holder om henne*
*Lar henne stå for pratingen*
*Står bare å nyter de siste minuttene*

Christine;
- Få ham hit ..
- Vær så snill ..
*Ser gråtkvalt på henne*

Synne:
*lener hodet bakover mot brystkassen hans og smiler varmt*
-Takk for i dag.. jeg har ikke hatt det så koselig på lenge

Larissa:
-Vennen .. det var han som sendte deg vekk
-Eller .. din forfalskning
*sukker og stryker henne over håret*
-Han var svært opprørt

Bernard;
- Ikke jeg heller ..
*Smiler varmt*
- Jeg er takknemlig for at du har vært så grei mot meg
- Ikke alle som har taklet helt min .. situasjon.

Christine;
*Rister på hodet*
*Kan fremdeles ikke forstå det*
- Og Delia .. ?

Synne:
-Jeg ville ikke stukket fra deg
*legger hendene over hans rundt magen sin*
-Jeg er bare glad du fortalte meg om det
*bøyer seg opp og kysser ham fort*

Larissa:
-Jeg er ganske sikker på at hun var med på det hele
*sukker og stryker henne over håret*
-Jeg tviler på at vi får komme tilbake nå
-Men Adrian vet hvor han skal finne deg

Bernard;
- Takk ..
*Bøyer seg frem og kysser henne*
*Ser ut mot horisonten og klemmer henne*
*Mens han raskt forvandles*

Christine;
*Hikster*
*Nikker*
- Klart ..
*Tørker tårene med håndbaken*
- Jeg går å legger meg ..
*Kommer seg opp på bena*

Synne:
*blir ikke vant til det så raskt*
*stopper opp foran hennes dør når de kommer så langt*
-Frokostdate i morgen og?
*smiler fort ned mot ham*

Lucy:
*fått Sinas datter over i armene*
*ser hun løper etter søsteren og tilbyr å bli med*
*kjenner tårene står i øynene, kan ikke forestille seg hvordan Christine har det*

Bernard;
- Gjerne !
*Ser opp på henne*
- .. Om jeg ikke er til bry ?

Christine;
*Har stengt seg inne på soverommet*
*Kommer ikke ut med det første*

Jonathan;
*Kommer tilbake igjen*
*Bærer bilstolen med en sovende Eleanor inn*
*Rynker pannen til alle skoene*
- Lucy ?
- Skatt !

Synne:
-Overhodet ikke
*åpner døra, og ser ned på den store hunden*
-Du må gjerne bli med inn nå..?

Sina:
-Christine, vær så snill..
-La meg komme inn?
*står stille utenfor*

Lucy:
*går fort ut til ektemannen*
-Hei ..
*svelger hardt*
*gitt Sinas datter til Larissa*
-Min søster og hennes familie har kommet

Bernard;
- Du sover ikke på gulvet i natt da ?
*Humrer*
- Det er som sagt ikke sunt å sove på gulv !

Christine;
- Jeg orker ikke mer ..

Jonathan;
*Nikker kort*
- Hvor har dem vært ?
*Smiler kort*
*Setter stolen fra seg*

Synne:
*ler lett*
-Nei, ikke gulvet i natt
*åpner døra og går inn*
*holder den oppe for ham*

Sina:
-Værsåsnill, snakk med meg!
*snakker tett inntil døra*
-Ikke gjør noe dumt.

Lucy:
-I Syria
*svært alvorlig*
-Isabell er død.
*hører hennes egen stemme knekker*

Bernard;
- Kan du vente litt ?
*Ser bedene til henne*
- Naturen kaller ..
*Smiler uskyldig*
*Labber ned trappene og ned på veien til nærmeste brannhydrant*

Christine;
*Svarer ikke*

Jonathan;
*Evig glad han hadde satt Eleonora fra seg*
*Holder hånden for munnen og setter seg*
- Hva .. ?
*Ser uforstående på henne*
- Christines, Isabell ?

Synne:
*holder inne latteren*
*snur seg bort mens han gjør sitt*

Sina:
*ser seg fort rundt og griper Lucys stav fra bordet*
*låser den opp og løper inn*
-Christine, hvor er du?!

Lucy:
-Ja ..
*hikser og legger hendene over ansiktet*
-Stakkars jente..
*tørker tårene fort og svelger hardt*

Bernard;
*Kommer løpende tilbake*
- Ferdig !
*Tørker av seg på matten*
*Labber rolig inn*

Christine;
- Sina .. gå ut .. !
*Sitter i kroken på badet*

Jonathan;
*Kjenner det traff ham hardt*
*Vet det kunne vært sine egne døtre i samme situasjon*
*Legger armene om henne*
- Åh skatt ..

Synne:
-Jeg må bare stelle meg
-Gå opp til soverommet?
*ser egentlig ikke noe problem ved dette*
*sovner ved en stor kosebamse, våkner ved en kjekk mann*

Sina:
*synker ned på knærne ved ham*
-Åh, Christine..
*sukker*
-Nei, jeg går ikke!
*stryker håret hennes bort fra ansiktet*

Lucy:
*graver hodet inn i nakkegropen hans*
*gråter sårt*
*får ikke frem et eneste ord*

Bernard;
*Nikker*
*Tar sats opp trappene*
*Snuser rundt*
*Finner det rette rommet*
*River ned et pledd og legger seg på det*

Christine;
- Jeg orker ikke mer, Sina .. !
*Ser opp på henne med rød sprengte øyne*
- Isabell er borte !!
- .. For godt

IM; tårene triller igjen ..

Jonathan;
*Sukker sårt*
- Dem må gjøre noe snart ..
*Hvisker*

Synne:
*kryper under dynen*
*ser ned på ham og smiler varmt*
-Sov godt ..

Sina:
*kjenner tårene står i hennes øyne og*
-Jeg vet det ..
*legger armene om henne*
-Jeg vet det, vennen
*kjenner hennes egne tårer blandes med hennes*

Lucy:
*klemmer seg hardt inntil ham en stund*
-Christine er knust stakkars ..

Bernard;
- Sov godt, Synne ..
*Legger seg bedre tilrette*
*Ligger med snuten mot døren*

Christine;
*Begynner å gråte igjen*
*Får ikke ut et eneste ord*

Jonathan;
*Nikker kort*
- Hvem ville ikke vært .. ?
*Sukker*
- Hvor er hun nå ?

Synne:
*mumler noe lignende til ham*
*sovner raskt etter*

Sina:
*legger armene om henne og trekker henne mot seg*
*aner ikke hva hun skal si*
*vet ikke hva hun selv hadde gjort om det var hennes datter det var*

Lucy:
-Oppe på gjesteværelset med Sina
*sukker tungt og trekker seg fra ham*
*tørker de siste restene av tårer og løsner datteren fra setet*
*løfter henne opp og holder henne inntil seg*