Harry Potter Rollespill 123!

Larissa:
*kjenner hun nesten er på gråten*
*forstår ikke hvordan hun ikke likte Jonathan i begynnelsen*
-Tusen takk ..
*smiler varmt*
-Du bør dra hjem til din egen datter

Im; woot ? Likte ikkje issa jonathan ?!?

Jobathan;
*Bare nikker fort*
*Smiler fort, trist*
*Gir henne en klem*
- Dette klarer dere.
*Går derifra med tungt hjerte*
*Skulle gjerne vært der for henne*
*Men har noen å ta vare på hjemme og*

IM: tror ikkje noen av de gjorde det? pga Oliver liksm tror jag

Larissa:
*blir sittende rett utenfor Christines rom*

Lucy:
*fått plassert de andre gjestene på rom hvor det er ledig*
*vil ikke gå og sove selv før Jonathan kommer hjem*
*fremdeles i sjokk*

Im; Ofc, det e vel sant ;P Oliver va koselig - før han gikk amokk.

Jonathan;
*Går rolig inn*
*Ser Lucy kommer ham imøte*
- Hei skatt ..
*Kysser henne*
- Går det fint .. ?

IM: jepp!

Lucy:
*legger armene om ham*
*rister på hodet*
-Litt bedre nå..
*sukker skjelvent ut*
-Hvordan går det med henne?
*ser bekymret opp på Jonathan*

Jonathan;
- Hun ligger nå der ..
*Sukker*
- Og blir nok ikke å komme ut med det første.
- Hun er veldig langt nede.
- Ville ikke se Larissa en gang.

Bernard;
*Har stått opp før Synne for å lage frokost*
*Stelt i stand et frokostbrett*
*Fornøyd med seg selv der han går for å servere det*

Lucy:
*kjenner tårene tar til å vokse frem igjen*
-Herregud ..
*svelger hardt*
-Takkgud for at det gikk bra med henne
*klemmer stille om henne*

Synne:
*våkner av at noen romsterer nedenfor*
*rynker pannen svakt og setter seg opp for å se seg rundt*
*kommer brått på at det er Bernard som er der*
*synker lettet sammen igjen*

Jonathan;
- Hadde ikke Sina vært der så ..
*Tørker tårene hennes*
*Smiler kort*
- La oss prate om noe annet, hva ?
- Du er trett skatt ..
*Kysser pannen hennes*

bernard;
*Kommer listende opp og inn på værelset*
- God morgen ..

Lucy:
*lukker øynene tungt*
-Det har vært en lang dag
*sukker og tørker siste rest av tårer*
-Skal du legge deg og, eller..?

Synne:
*smiler varmt mot ham*
-Har du laget?
*setter seg bedre opp*
-Åh, Bernard, det ser herlig ut!

Jonathan;
- Ja, snart ..
- Jeg vil bare ..
*Nikker inn mot stua*
- Men, gå du.
- Du har hatt en lang dag.

Bernard;
- Håper det smaker like godt !
*Humrer og setter seg på sengekanten*
*Plassert brettet i sengen*

Lucy:
-Ok ..
-Jeg bør vel informere Sina om at alt går fint
*smiler fort*
*slipper ham, og går mot trappen*
-Ikke bli for sen da
*går så stille hun kan opp trappen og banker på Sinas dør*

Synne:
*trekker en hånd gjennom håret*
*ler lett*
-Hvor skal jeg begynne ?!
*smiler fort opp mot ham*
-Takk.
*stryker hånda over kinnet hans*

Jonathan;
- Fint ..
- Jeg blir ikke sen.
*Ser etter henne og går inn i stuen*
*Sukker stille*

Bernard;
- Ikke noe og takke for !
- Er heg som skal takke for å få ha sovet her !
*Smiler varmt*

Sina:
*prøver å smile når Lucy forteller de gode nyhetene, men bryter bare ut i gråt igjen*
*kjenner tantens armer om seg og gråter inntil henne*
-Jeg skulle passet på .. !

Lucy:
-Det er ikke din feil ..
*stryker henne gjennom håret*
-Så så ..

Synne:
*rister lett på hodet*
-Ikke tull
*smiler skjevt*
-Ikke noe problem.

Bernard;
*Smiler varmt*
- Noe du savner ?!
*Ser ned på brettet*

Synne:
*rister på hodet*
*klapper på plassen ved siden av seg*
-Jeg kan ikke spise alt dette alene!

Bernard;
*Setter seg lengre opp*
- Jeg takker ikke nei !
*Humrer*

Synne:
*sjenker opp kaffe til dem begge*
*ler og prater og spiser*
-Ok, lukk øynene og gjett hva dette er!
*plukker opp en oliven*

Bernard;
*Lukker øynene noe skeptisk*
- Okeey ..
*Får smake*
- Lett, oliven !
- Jeg har verdens beste nese, så smaken spiller ingen rolle
*Hunrer lurt*
- Du må finne noe annet !

Synne:
-Hmm ..
*ser seg rundt på matbrettet*
-Greit, lukk dem igjen!
*legger et jordbær i sin egen munn, og bøyer seg frem for å kysse ham - på ordentlig vis med åpen munn såklart*

Bernard;
*Rynker pannen*
- Jordb ..
*Møter leppene hennes*
*Kysser henne mykt tilbake*
- Bær ..
*Åpner øynene og ser på henne*

Synne:
*smiler skjevt*
-Veldig bra
*trekker pusten dypt og snur seg for å spise litt mer*
*føler seg dum der hun sitter*
-Beklager, det var kanskje litt .. for mye?

Bernard;
*Rister på hodet*
*Legger hånden sin på kinnet hennes*
*Trekker henne mot seg igjen*
*Kysser henne nok en gang*

Synne:
*løfter haken lett og lar ham*
*sukker svakt mot leppene hans*
*kysser ham mykt igjen*

Bernard;
*Får på mirakeltvis flyttet frokostbrettet*
*Ligger og koser seg i sengen med henne*
*Har armene godt plantet rundt henne*

Synne:
*krøllet seg sammen inntil ham*
-Jeg kunne lagt slik for alltid..
*pjusker ham over magen*