Harry Potter Rollespill 127!

Emilie;
*Smiler fort og nikker*
*Ser etter henne og nikker*
*Sukker lett*
*Hører Bernard og Lucy som prater lavmælt fra kjøkkenet*

Frodo:
*kommer inn i stuen med limen på slep*
-Blir du med ut?
*smiler fort mot Emilie*
-Du trenger ikke kjøre, men du kan sitte på om du har lyst?
*titter fort på armen hennes*
-Jeg skal ta det rolig.
*flirer*

Emilie;
*Ser på limen*
- Hva er det ?
*Rynker pannen hardt*
*Ser spørrende på ham*

Frodo:
*ser dumt på henne*
-En sopelime vel.
*holder ut hånden mot henne*
-Jeg skal vise deg om du vil?

Emilie;
*Skeptisk*
*Men reiser seg*
- Skal bare gi beskjed til mor ..

Frodo:
*rynker pannen svakt men nikker*
-Greit ..

Lucy:
*hører Eleanor virkelig ikke vil gi seg*
*prøver alt*
*sitter på sengekanten og vugger henne rolig*
-Jenta mi da ..
*sukker og hører døren går opp*
*snur seg mot Emilie og ser yngstedatteren automatisk strekker ut armene mot henne*

Emilie;
*Var den som ofte tok seg av søsteren når Lucy var utslitt*
*Men husker ikke det nå*
- Jeg blir med Frodo ut og ..
- Em, sånn greie vet du
*Biter seg i leppa og ser på søsteren*

Lucy:
*smiler svakt mot henne og nikker*
-Så klart ..
*holder Eleanor på fanget sitt*
-Kos dere.
*smiler varmt og snur seg bort igjen*
-Hysj, jenta mi ..
*vugger datteren på fanget og prøver å presse tårene tilbake*

Frodo:
*vil bare at Emilie skal huske igjen*
*gjør hva han kan for at hun skal det*

Emilie;
*Holder døren på gløtt*
*Hører hun gråter*
*Biter seg i leppa*
*Går ut til Frodo som står klar*
- Em, Frodo ?
- Jeg tror ikke jeg kan bli med.

Frodo:
*ser på henne og smiler svakt*
-Det er greit
*ser Dream kommer løpende*
*smiler fort mot Emilie og tar med seg søsteren ut*

Emilie;
*Går inn igjen*
*Åpner døren inn til gjesterommet*
- Mor .. ?

Lucy:
*snur seg mot henne etter å ha tørket kinnene*
*smiler spakt*
-Skulle du ikke ut?

Emilie;
*Rister på hodet*
- Jeg hadde ikke så lyst like vel ..
*Ville aldri verden nølt før*

Lucy:
*skjønner Emilie virkelig har forandret seg*
*tar til å gråte igjen, og snur seg fort bort*
*legger Eleanor til skulderen og reiser seg*
*hipser forsiktig på henne*

Emilie;
- Er det min feil .. ?
*Stille*
*Presser leppene sammen*
*Redd svaret*

Lucy:
-Selvfølgelig er det ikke din feil, Emilie
*hvisker*
*svelger hardt*
-Det er ikke din feil..

Emilie;
- Så hvorfor gråter du .. ?
*Studerer henne*
*Hører Eleanor ikke gir seg*

Lucy:
-Unnskyld, dette er ikke din feil
*sukker og tørker kinnene*
*står fremdeles med ryggen til henne og hipser på Eleanor*
-Jeg er bare litt sliten ..

Emilie;
- Kan jeg, hjelpe deg med noe .. ?
*Rynker pannen lett*
*Trer litt nærmere*

Lucy:
*holder på å bli gal av Eleanors skriking*
-Kan du holde henne litt?
*snur seg og holder frem datteren*

Emilie;
*Håpte på alt annet enn det*
- Jeg tror ikke hun vil ..
*Biter seg lett i leppa*
- Hun gråter nesten like mye som deg
*Prøver å være humoristisk*
*Ser den ikke blir godt imottatt*

Lucy:
*ser lenge på henne og kjenner tårene tar til å trille igjen*
-Jeg er så lei for det
*legger hånda foran munnen*
*hikser*
-Jeg .. jeg er så lei for det
*trykker Eleanor inntil seg igjen*
-Jeg lovte jeg skulle passe på dere, men se hva som har hendt og..!
-Du er ikke Emilie lenger
*synker ned på sengekanten*

Emilie;
*Biter kjeven sammen*
*Svelger*
*Liker ikke dette*
*Liker ikke all denne skrikingen*
*Kjenner det brenner i bakhodet*
- Hva mener du .. ?!
- Er jeg ikke Emilie ??
*Ser spørrende på henne*
*Kjenner sin egen frustrasjon bygger seg opp*

Lucy:
*presser leppene hardt sammen*
-Jeg skulle ikke sagt det, unnskyld ..
*gnir seg i pannen*

Emilie;
- Jeg forstår ikke noe ..
*Kjenner fortvilelsen stiger i tempo med Eleanors hyling*

Bernard;
*Banker kort på døren og åpner*
- Lucy ??
*Hørte Eleanor helt ut i hagen*