Harry Potter Rollespill 132

Sina:
*smiler spakt*
-Ser jeg sånn ut?
*senker blikket ned til hendene sine og rister på hodet før hun ser opp på henne igjen*
-Jeg er tjue.

Samantha:
- Åj....
- Ja da er du ikke så gammel.!
*smiler fort*
- Du kjenner kanksje.... en venninne av meg da...
- Therana..?

Sina:
*ser lenge på henne før hun rynker pannen*
-Hvordan kjenner du Therana?

Samantha:
*går ikke helt opp for henne at de er i slekt*
- Em..
*kremter fort*
- Vi... vel jeg har vel kanskje ikke lov å si det men..
- Vi.. delte seng et par ganger.. sammen med Albus Potter, du vet hvem det er?
*smiler fort*
- Og hun var jo en pasient her så..

Sina:
*stirrer lenge på henne*
*vet ikke at Therana har vært sammen med Albus engang*
-Har du hatt sex med Therana?!

Samantha:
*blir brått roligere*
- Jeg beklager...
- Jeg trodde du visste dette?
*Smiler forsiktig*
- Du har vært borte en stund....

Sina:
*kjenner alt begynner å gå rundt for henne*
*legger en hånd til pannen*
-Jeg forstår ikke ..
*får det bare ikke til å stemme*

Samantha:
*smiler forsiktig*
- Så...
*rekker henne et vannglass*
- Jeg beklager, det var overhodet ikke meningen å skremme deg opp..
*smiler svakt*
- Vel... jeg og Albus var faste... sengevenner.. men så.. kom jeg mer i kontakt med Ana..
*smiler forsiktig*
- Men så ble de lei av meg og valgte å gå bare de to..
*himler svakt med øynene*
- De var vel.. halvserriøse et års tid.. men de har slått opp nå...
- Ana ville ikke ha barn, mens Albus veldig vil..

Sina:
*holder om vannglasset og bare stirrer på henne*
-Åh ..
*slikker seg fort om leppene*
-Men ..
*gnir seg i tinningen*
*nikker bare stille*

Samantha:
*smiler forsiktig*
*lar det bare synke inn*
- Et år er ganske lang tid...
*stryker henne over armen*
- Er du ok..?

Sina:
*nikker*
-Altfor lang ..
*hvisker og biter seg i leppa*
*nikker fort*
-Det går fint.
*smiler kort opp mot ham*

Samantha:
*smiler forsiktig*
- Synes du det er utfordrende å være tilbake...?

Ather:
*sitter hjemme hos moren*
*kjenner hun stryker ham igjennom håret*
*rynker pannen svakt*
- Brant butikken hennes ned....?
- Satan, hvilken jævel var det...?
*oppgitt*

Enya:
*Ser fort på Noah*
- Det ... var visst en viss Duncan Lane..
- Lewis far..
*stille*
*stryker sønnen igjennom håret*
*vet han ikke at hun gjør det foran andre, men trøster yngstesønnen*

Sina:
*nikker stille*
-Det er så mye som har skjedd ..
-Alle har kommet så langt videre i livene sine, mens jeg fortsatt står stående på samme fot.

Noah:
*smiler stramt og folder hendene sammen*
-Stakkars Therana ..

Samantha:
*smiler fort*
- Du har kommet deg bort fra ham.
- Og du har barnet ditt trygt..
*ser lenge på henne*
- Jeg vil nå kalle det langt..

Ather:
*aldri vært Noahs bestevenn*
*sukker tungt og lenge*
- Han kan ikke skade dem mer nå...
*Stille*
*Ser over på Noah*
- Vet du hvem som gjemmer seg i Syria og leker høyesteprest....?
- Will!!

Sina:
*ser mot vinduet*
-Alle sier at det var bra jeg kom meg unna.
-Men det eneste jeg har gjort er å ta fra datteren min faren hennes.
*stille*
-Han elsket henne. Og hun elsker ham.

Noah:
*hever brynene*
-Jasså?
-Og hvorfor det?

Samantha:
*nøkkeknekker delux*
- Er det noe av det som gjør det vanskelig å se henne i øynene?
*alvorlig*
- Er det bedre at hun vokser opp med en varm og snill mor, alene, eller med foreldre som krangler og misshandler hverandre..?
*smiler forsiktig*

Ather:
*trekker svakt på skuldrene*
- Han hadde en svart, rundt prikk her..
*viser på underarmen*
- Er det det jeg tror det er?
*ser moren blekner til*
- Piratenes dødsmerke..?

Sina:
*bøyer hodet*
-Jeg har så dårlig samvittighet ..
-Han burde fått tatt farvel i det minste?!
*legger armene om seg*
-Han voldtok ikke så ofte .. han var grei for det meste..

Noah:
*blir helt stille og blek*
-Er du sikker, Ather?
*rynker pannen hardt*
-Helt sikker?

Samantha:
- Grei for det meste holder ikke...
*rister svakt på hodet*
- Du har tatt det rette valget angående barnet ditt...
- Hvem vet hvor lang tid før han angrep henne og..?
*alvorlig*
- Du skal få lov å synes det er vondt og vanskelig, men ikke angre på det Sina...

Ather:
*nikker alvorlig*
- Nathalie og Helena har det også....
*Stille*

Sina:
*ser lenge ned på hendene sine*
*nikker stille*
*skammer seg fordi hun savner ham*
*skjønner at ingen kommer til å forstå det*
*føler seg bare ennå verre*
-Du kan gå ..

Noah:
*gnir seg i tinningen*
-Helvete ..
*presser leppene hardt sammen*
-Ikke rart han er i Syria.

Samantha:
*smiler forsiktig*
*pleier alltid gjøre det med Albus, redd hun har vært for aggresiv eller sagt noe feil*
*ikke så god med bare å snakke*
- Om du vil..

Enya:
- Helena og Nathalie og?
*Ser lenge på sønnen*
- Hvorfor... Hvordan kan han.. er de der og?
*ser sønnen trekker på skuldrene*
*snur seg mot Noah*
- Hva betyr dette..!?

Sina:
*nikker kort og ser fortsatt ikke på henne*
*kjenner knuten i magen vokser seg større og større*
*har bare lyst til å legge seg under dynen og gråte*

Noah:
-Hva tror du?
*sukker og lukker øynene*
-Piratenes dødsmerke?
*ser på henne igjen, mørk i blikket*

Samantha:
*vil ikke forlate henne slik*
*svelger hardt*
- Hvordan.... var han i begynnelsen...?
*ser lenge på henne*
*håper på å lirke det ut av henne*

Enya:
*stirrer uforstående på ham*
- men..Jeg kan forstå at Will har rotet seg oppi noe men... Hva med jentene..!?
- Går det ann å få det bort..?
- Hvem kommer ...!?

Sina:
-Han lovte meg så mye.
*hvisker*
-Vi hadde et stort hus, tjenere ..
-Han var snill og øm mot meg
-Men så begynte han å nekte meg å se familien min, nekte meg å sende brev til dem .. !
*knytter hendene sammen*
*svelger hardt*
-Og da jeg begynte å stå opp mot ham .. så begynte han å bli voldelig.

Noah:
*trekker på skuldrene*
-Få det bort? Nei.
*sukker og stryker hendene hardt gjennom håret*

Samantha:
*hørt mønsteret før hos mange andre pasienter*
*står stille og lytter*
*nikker sakte*
- Hva er det vanskeligste nå...synes du..?

Enya:
- Hva vil skje med dem..?
*stirrer på ham*
- Noah!!

Sina:
-Jeg vet han har fått hukommelsen slettet, men jeg klarer ikke se for meg at han ikke kommer etter oss.
-Jeg kan ikke se for meg fremtiden vår.
*smiler trist og ser ned på hendene sine*

Noah:
-De kommer til å dø, Enya.
*alvorlig*