Harry Potter Rollespill 139

Ruby;
*Smiler trist*
- Elsker deg også ..
*Prøver å strekke seg opp til leppene hans*
*Føler seg et barn med oppførselen hans*

Christine;
*Rister på hodet*
- Nei.
- Jeg har valgt, mamma.
- Dere kan ikke fortsette å passe på meg hele tiden .. !
- Og tro meg, jeg har søkt over hele byen !
- Men dette var den eneste plassen dem trengte folk.
*Plukker opp sitt eget bestikk*

Adrian:
*gir henne et kyss på munnen til slutt*
*smiler svakt og stryker henne sakte over ryggen*
-Hvordan føler du deg?

Larissa:
-Nei, du får ikke nedverdige deg på den måten!
*nekter å la henne gjøre det*
-Jeg skal finne noe til deg.
-Jeg lover.

Ruby;
- Du kan jo tenke deg ..
*Smiler oppgitt*
- Vi immiverte hit ..
- Dagen har vært grusom.
- Positive er jo at vi fikk Isabell igjen ..
- Rommet er litt bedre enn det motellet ..
*Ler lett*

Christine;
- Du får det til å høres ut som en strippeklubb ..
*Spiser en smule av gangen*

Adrian:
*nikker stille*
*snur blikket over til Isabell*
-Hun er i alle fall med oss.
*smiler spakt*

Larissa:
*sukker svakt*
-Jeg vil i alle fall se stedet.

Ruby;
*Nikker*
*Hviler hodet til brystet hans*
*Biter seg i leppa tenkende*
- Hva er det dem skulle med henne ?

Christine;
- Nei !
*Svelger*
- Ikke familie ved arbeidsplassen.
- Du får komme hit når du vil, en plass må jeg få fri ?!

Adrian:
-Du husker det han sa om profetien?
-De tre barna..
*lar fingrene gli gjennom håret hennes*
-Isabell er et av dem.

Larissa:
*tygger og svelger ned biten hun har i munnen*
*legger gaffelen fra seg og setter blikket i henne*
-Du får ikke jobbe der.
-Jeg skal finne noe annet til deg.

Ruby;
*Nikker*
- Men hvorfor .. ?
- Hun er jo alt for liten !
*Tar seg i å prate for høyt*
- Dem har feil.

Christine;
*Flakker med blikket*
*Ser ned i tallerkenen sin*
*Sier ikke stort mer*
*Værtfall ikke at hun er begynt å jobbe allerede*

Adrian:
-Hysj..
-Hun er ikke den yngste av dem.
-Abraxas og Nadyas sønn er bare et par måneder.

Larissa:
*ser hun mistet motet helt*
*tar opp bestikket sitt igjen*
-Det er vel godt betalt i det minste?
-Hvor mye har de sagt at de skal betale deg?

Ruby;
*Presser leppene sammen*
- Der kunne jeg desverre ikke brydd meg mindre ..
*Meget glad for at Isabell ikke gjenkjenner sin onkel*

Christine;
*Nikker stille*
- Utbetalt hver kveld før vi drar ..
*Fått salaten i seg*