Harry Potter Rollespill 140!!

Kristy:
*rister på hodet*
*slipper Sophie og legger armene om Charles*
- Jegvet..
*hvisker stille*
*klemmer tårevått om ham*
- Det er ikke din feil.

Ather:
*reiser seg*
*tar et siste trekk og legger sneipen fra seg*
- Jeg får dra tilbake og piske departementet på plass...
*smiler kjølig*
*nikker kort farvel og går på dør*
*føler seg om mulig mer nedbrutt*

Charles;
*Hikster kort*
*Føler verden raser for ham*
*Blitt super glad i Sophie*
*Behandlet henne som sin egen datter*
*Klemmer henne hardt*

Lumen;
*Flirer og rister på hodet*
*Blir sittende*

Kristy:
*Svelger hardt og holder om ham*
- Dette skal gå bra... som før...
*hvisker*
- De finner en donor snart..
*hikser mot skulderen hans*

Nathalie:
*ser avisa kommer flyvende*
*den eneste som orker følge med på trollmannsverdenen*
*bare blar igjennom*
*men ser brått et bilde av Ather og Lumen*
- Magiminsteren og... Rektor...
*stivner totalt til*
- Lumen?!
*kjenner magen synker mot gulvet*
- Hva faen...

Frodo:
-Jeg vet det.
*smiler spakt mot henne*
-Men vi har ikke noe annet valg enn å gjøre det beste ut av situasjonen.

Nadya:
*følger sønnen til Abraxas rom*
*går rolig inn*
- Nå må du legge deg..
*flirer mot det trøtte trynet*
- Så kan dere lete etter spøkelser i morgen...
*kysser pannen hans*

Emilie;
*Liker ikke å høre ham så autoritert som nå*
*Men ser seg nødt til å bare godta det*
*Nikker kort, motvillig*

Charles;
*Nikker*
- Helt klart .. !
- Snart .. hvert øyeblikk ..

Kristy:
*nekter å gi opp håpet*
*klemmer lenge og hardt om ham*
*begynner smått å lure på hvor Kiye gikk*
*sukker tungt*
*ser ned på Sophie*
- Hold ut vennen..

Abraxas:
*nettopp lagt jentene*
*holder armene i kors og følger Nadya med blikket*
*smiler svakt mot Max*
-God natt.
*går ut av soverommet og venter på Nadya*

Frodo:
-Jeg elsker deg uansett hvordan det går.
*tørker de siste restene av tårene på kinnet hennes*

Nadya:
- Natta ungene mine.
*smiler varmt mot dem*
*kysser hver enkelt på kinnet*
*går rolig ut til Abraxas*
*sukker stille*
*ser fort opp på ham*

Abraxas:
*står stille en stund*
*må manne seg opp før han sier det han skal*
-Unnskyld.
-Jeg har ingen rett til å holde deg unna barna.
-Selv om du ikke bryr deg om hva jeg sa, så...
*smiler stramt*

Nadya:
*nikker sakte til ham*
*smiler stramt*
- Takk..
*Ser fort mot barna*
*smiler svakt, varmt*
- Jeg skjønner reaksjonen din...

Abraxas:
*ser alvorlig på henne*
-Bra.
*liker ikke helt smilet hennes*
-I det øyeblikket vi kommer tilbake til England, vil jeg ha skilsmisse.

Nadya:
*kjenner en ny knyttneve i magen*
*svelger hardt og lenge*
*senker blikket ned mot skoene hans*
*blunker bort tårene som er på vei*
*nikker stille igjen*
*klarer ikke si noe, uten å miste fatningen*

Abraxas:
*må holde seg for å ikke få for mye medfølelse*
*minner seg selv på hva hun har gjort*
-Vi har gått gjennom mye.
-Men dette kan ikke ordnes.

Nadya:
*biter kjeven hardt sammen*
*ser det samler seg en liten pytt av tårer under henne*
*nikker stille*
*biter seg hardt i lippa*
*hikser svakt*
- Jeg vet det..
*Ser sårt opp på ham*

Zekiye;
*Gått for å prate litt vett inn i legenes hode*
*Er ikke nådig i sine ord*

Charles;
*Ser ned på veslejenta*
*Presser leppene sammen*
*Føler uansett at alt er hans feil*

Emilie;
*Nikker kort*
*Smiler prøvende*
*Knuger seg inntil ham til at hun sovner*

Abraxas:
*legger armene i kors over brystet*
*vil ikke falle for tårene hennes*
-Var han i vårt hus?

Frodo:
*siger lenger og lenger ned i sengen*
*blir liggende med armene om den lille og tynne kjæresten sin*
*er så fryktelig redd for henne*
*spesielt nå som han skal dra bort*

Kristy:
*nekter å legge skylden på ham*
*klemmer om ham*
*hikser svakt*

Nathalie:
*veldig klar for å dra tilbake til skolen*
*vekker alle veldig tidlig neste morgen*
*vil ikke komme for sent*

Nadya:
*svelger hardt*
- Xas...
- Vil du virkelig vite det..?
*ser alvorlig på ham*
*kjenner tårene siler*

Abraxas:
*er minst like alvorlig som henne*
-Han var det.
*knytter hendene hardt sammen*
-Hva tenkte du på?
-I samme hus som barna..!

Will:
*kommer seg søvndrukken opp*
*får med seg de tre jentene og alle tingene de trenger*

Nadya:
*biter kjeven sammen*
*har ikke noe å si til sitt forsvar*
- Hva mer vil du høre...?
*ser bort*
*tørker hardt bort tårene*

Helena:
*holder søsterens hånd*
*smiler varmt*
- Du kommer til å like deg der..
*stryker håret hennes på plass*
*Ser Will og Nathalie kommer ut*
- Skal vi dra?
*smiler varmt*

Abraxas:
*føler seg som tidenes idiot*
*kan ikke tro hun har gått bak ryggen på ham så lenge*
-Elsker du ham?

Nadya:
*svelger hardt og lenge*
*sukker tungt*
*stryker hånda over den andre*
- Jeg.. jeg er glad i ham..
*ser opp på ham*
- Men.. ikke som med deg.. jeg elsker ham ikke.

Abraxas:
*nikker sakte*
-Kan du fortelle meg hvorfor du gjorde det?

Nadya:
*svelger hardt og lenge*
*sukker tungt*
*nikker stille*
- Kan du hente Therana også...
*innser hvor kald og egoistisk hun har vært*
- Jeg tror ikke jeg orker forklare det to ganger..
*hvisker*

Abraxas:
*rister på hodet*
-Nei, jeg vil høre det alene.
*alvorlig*
-Dessuten har Therana nok med seg selv nå.