Harry Potter Rollespill 141!

Albus:
*smiler kort*
*ikke redd for å la henne være alene*
*er tilbake etter en halvannen times tid*
*låser opp*
-Hei..!

Christine;
*Har sittet i vinduet på gangen*
- Hei ..
*Smiler spakt*
*Har duppet av*
*Drar hånden gjennom håret*

Albus:
*rekker henne varene*
-Setter du dem på kjøkkenet, så kaster jeg klærne dine i vask?
*smiler svakt*

Christine;
- Det hadde du ikke behøvd ..
*En smule forlegen*
*Får posene i hendene*
*Svelger lett*
- Jeg kunne gjort det selv !
*Ler lett*

Albus:
-Du, det går fint!
*får tankene av seg selv*
*fortsetter inn på vaskerommet*

Christine;
*Går på kjøkkenet og setter varene inn*
*Gjør sitt beste*
*Går inn i stua etterpå*
*Begynner å smårydde litt etter seg*
*Ser hun har ikke har tatt hensyn til at hun ikke er hos seg selv*

Albus:
*sorterer klærne hennes etter farge og kaster dem inn i maskinen*
*kommer inn igjen til henne etterpå*
-Du...
*smiler oppgitt*
-Du er gjest her!
-Sett deg

Christine;
- Jeg hadde rotet ..
- Jeg vil hjelpe.
*Smiler skeivt*
- Du som har innredet ?
*Setter seg*

Albus:
*nikker*
-Med litt hjelp av min svigerinne
*legger armene i kors over brystet*

Christine;
*Smiler skeivt*
- Ah ..
*Nikker*
- Men bra ble det
*Trekker bena opp til seg*
- Hva .. gjør du på om dagene ?

Albus:
-Akkurat nå er jeg sykemeldt fra jobben min
-Men vanligvis jobber jeg på psykiatrisk avdeling på sykehuset
*smiler kort*
*setter seg ned han også*

Christine;
*Tar seg til pannen*
- Selvfølgelig ..
*Traff ham ett par ganger ved sitt siste besøk der*
*Biter seg i leppa*
*Plutselig kjempe flau*

Albus:
*smiler svakt mot henne*
-Ta det rolig, du er langt fra den verste pasienten jeg har hatt
*mild i blikket*

Christine;
*Ser ned i fanget sitt*
*Smiler spakt*
- Betryggende ..
*Vet ikke helt hva hun skal si*

Albus:
-Jeg vet ikke hva du tenker om det, men..
*ser spørrende på henne*
-Jeg kunne hørt om det var noe ledig på sykehuset?
-Hjelper, eller vasker eller et eller annet?

Christine;
*Nikker kort*
- Det kan høres bra ut ..
*Smiler spakt*
- Men hva har du tenkt om at jeg fremdeles ikke kan slutte der jeg er ?
- Dem vil finne meg til slutt ..
*Kjenner tårene presser på*
- Jeg angrer så !

Albus:
*setter seg lenger bort og legger armene om henne*
-Vi kan snakke med dem..
*hvisker og stryker håret hennes unna*
-Du... det går fint

Christine;
*Nikker*
*Svelger gråten*
- Jeg viste bare ikke hva jeg skulle gjøre .. !
- Han traff meg da jeg trengte noen mest !
*Drar hånden over kinnet*
- Jeg måtte ha pengene !
- Dem fortalte så mye fint om det å jobbe der !

Albus:
-Jeg skjønner det
*stryker henne gjennom håret*
-Men vi fikser det
*smiler varmt ned mot henne*
-Ok? Stoler du på meg?

Nadya:
*sukker tungt og sårt*
- Dette er min skyld..
*hvisker stille*
- Alt er min skyld Abraxas...
*hikser*
- Jeg har gjort to barn farløse...

Thobias:
- Nei.. Noe?
*Ser alvorlig på datteren*
*hever øyenbryne*

Nathalie:
*står og venter ute på Frodo*
*sukker sårt*
*føler hun blir overvåket hvor enn hun går*
*hater det*

Ather:
*immiverer til moren*
*banker rolig på*
*blir stående før stefaren åpner*
- Hei...
*ser fort inn etter moren*
- Får vi komme inn?

Christine;
*Nikker kort*
*Svelger ett hikst*
*Smiler prøvende*
- Takk ..

Veronica;
*Rister på hodet*
- Orker ikke.

Abraxas:
*ser alvorlig ned på henne*
*løfter haken hennes opp og tar blikket hennes i sitt*
-Dette er ikke din feil
-Du tvang ham ikke til å dra, du satt ham ikke i Azkaban og du drepte ham ikke.
-Hører du meg?

Noah:
*overrasket når han ser paret*
*spesielt Ather*
-Ehm, så klart
*trekker seg unna og snur seg etter konen*
-Enya?!

Frodo:
*går ut av klasserommet med to kompiser*
*føler at alle ler av ham bak ryggen hans, inkludert dem*
*lettet når han ser Nathalie*
-Hei
*unnskylder seg til de andre*
-Hva gjør du her?

Albus:
-Ikke noe problem
*smiler svakt*
-Vi får begynne på frokosten.. eller lunsj blir det vel heller

Christine;
- Ja ..
*Nikker*
- Du vet jeg ikke er så giret .. ?
*Ser opp på ham*
*Smiler spakt*

Thobias:
- Skal du bare henge her i hele dag?
*hever øyenbryne*
- Ver.....
- Serriøst?
*smiler fort*

Nadya:
*møter blikket hans, men klarer ikke helt ta det inn over seg*
*hikser sårt*
- Han er død....
*kjenner tårene siler*

Enya:
*kommer gående inn i stua*
- Hmmm?
*stryker hendene over håret*
*stanser helt opp*
*stirrer på sønnen i noen lange sekunder*
*går stivt mot ham og klemmer ham hardt, varmt og lenge*
*sukker tårevått*
- Ungen min..
*kysser kinnet hans*
- Går det bra?
*legger hendene på kinnene hans*
*får et lite smil og et nikk*
*sukker lettet ut*
- Sina..
*smiler fort og varmt mot henne*

Nathalie:
- Så etter deg..
*smiler stivt, fort*
*ser etter de andre*
- Kan vi snakke...?
*nikker ut mot hagene*

Veronica;
*Nikker*
- Ja, klart ?
- Hallo !