Harry Potter Rollespill 149!

Adrian:
-Det er for Isabells skyld, og det vet du godt.
*tar nok et skritt*
-Sånn, Ruby.
-Ikke vær urimelig, du kommer til å gjøre noe dumt. Gi meg den.

Ruby;
- Nei !
- Du har to andre nå !!
- Du trenger ikke dem, du har oss !!
*Raser*
- Hvorfor kan du ikke bare høre ?!!

Adrian:
-Du kjenner Isabell, Ruby
-Du er glad i henne du også.
*kommer stadig nærmere*
-Du kan ikke be meg kutte ut kontakten med henne.

Ruby;
- Nei !
- Hun er ikke en av oss !
- Det er en skam adrian, skam !!
*Trør bakover*

Adrian:
-Hun har mitt blå blod i årene sine
-Så jo, hun er en av oss.
-I det minste min.
*holder fremdeles ut hånda*
-Ruby..

Ruby;
*Rister på hodet*
*Svinger staven nok en gang*
*Men er henne det går utover denne gangen*
*Skilles fra staven*
*Slås ut mot veggen*

Adrian:
-Ruby!
*løper bort og kneler ned ved henne*
*løfter henne opp og legger henne ned på sengen*
*trekker hånden over håret hennes*
-Ruby. Ruby, hører du meg?!

Ruby;
*Slått ut for en stund*
*Både av piller og usmart tryllestav bruk*
*Våkner en stund siden*
*Fremdeles snurt*
*Glemmer ikke så lett*
- Gå .. !
*Dytter ham unna*

Adrian:
*går såvisst*
*men bare til badet for å hente en kald klut og et glass vann*
*kommer tilbake og rekker henne glasset*
-Drikk litt.

Ruby;
*Slår det ut av hendene hans*
*Kommer seg på bena*
*Drar ut nattbordsskuffen*
*Tar det siste hun har av avslappende*

Adrian:
*ser lenge på henne*
*plukker opp klærne sine og trekker dem på seg plagg for plagg*
-Det er nok nå, Ruby.
-Du skal ta det toget i morgen tidlig.

Ruby;
*Forsvinner ut på badet*
*Hører ikke mer på ham*
*Vet ikke hva hun vil lengre*

Adrian:
*lengter etter å dra tilbake til Christine og datteren*
*har dessverre sine plikter her*
-Seremonien er i kveld, Ruby.
-Jeg forventer at du er der.
*knepper skjorten sin opp til haken*
-Du skal tross alt bli gjort til dronning.
*lett kjølig*

Ruby;
*Presser leppene sammen*
*Vil ikke, orker ikke*
*Vil bare ha Adrian for seg selv*
*Hører han går*
*Men at hun ikke er alene lenge*

Adrian:
*går raskt nedover gangen*
*knytter nevene hardt sammen*
*vet ikke hvor han er på vei*
*ender opp ute i rosehagen, sin barndoms hjemmested*

Ruby;
- Delia jeg må ha mer ..
*Sitter halvsløvt på krakken foran speilet*
- Ja, nå med en gang ..
*Grer håret med lange sakte tak*

Delia:
*går nærmere henne og drar håret hennes bak*
-Ikke før etter i kveld.
-Hvis du klarer deg uten til i kveld, så skal du få.
*smiler varmt mot henne i speilet*
-Avtale?

Delia;
*Sukker*
*Men nikker kort*
*Er under hennes makt*
*Smiler spakt*
*Lar henne sette håret opp*

Delia:
*hjelper henne med sminken også*
-Løft haken litt.
*legger fingeren under haken hennes*
-Der ja.
*smiler spakt*
-Også smil litt nå da, Ruby, dette er en stor dag.

Ruby;
*Ser ned i hendene sine*
*Synes virkelig ikke det*
*Men gjør som hun sier*
*Hever hodet og smiler spakt*
- Lover du .. ?

Delia:
-Ja.
-Jeg husker godt den dagen jeg ble kronet.
-Den største dagen i mitt liv.
*smiler varmt og drar bort en hårlokk fra ansiktet hennes*
-Adrian er heldig som har deg ved sin side.

Ruby;
- Ditt løfte.
*Presser leppene sammen i ett smil*
- Etterpå.
*Nødt å være sikker*

Delia:
*smiler svakt*
-Du må få i deg litt mat først.
*reiser seg*
-Hva har du lyst på?

Ruby;
- Jeg vil ikke ha noe mat nåå
*Surrer på en hårlokk*
- Bare gi meg mer .. !
*Ser bedende på henne*

Delia:
*sender henne et skarpt blikk*
-Du hørte meg klart og tydelig isted, gjorde du ikke?
*setter hendene i siden*
-Eller hva, Ruby? Hva sa jeg?