Harry Potter Rollespill 150

Veronica;
*Ser det ikke er kontakt å få der*
*Men er i hodet hennes*
*Fnyser og blir båret bort*

Ruby;
*Hører døren går opp*
*Drar lakenet over nesen og tørker tårene*
- Adrian .. ?

Adrian:
*ser inn til henne og smiler spakt*
-Hei.
*holder hendene bak på ryggen mens han går lenger inn i rommet*
-Hvordan føler du deg nå?

Esther:
*kjenner følelsene velter opp i henne*
*aner ikke hvor lenge de sitter sånn*
*deilig å ha noen der som trøster henne*
*hører døra går forsiktig opp*
*prøver å ta seg sammen*

Enya:
*Ser fort inn i stua til dem*
*smiler sårt*
*går rolig inn på kjøkkenet, vil ikke forstyrre dem*

Nadya:
- Hei..
*smiler varmt*
*lukker døra bak seg*
- Wow..
*ser seg fort rundt*
- Dette... var veldig fint!

Therana:
*stirrer etter henne*
*svelger hardt*
*snur seg bort fra jenta*
" Hva faen var det..?"
*føler hun ikke riktig får henne ut av tankene*

Noah:
*smiler svakt, takknemlig mot sin kone*
*stryker Esther sakte opp og ned over ryggen*
-Det går fint..
-Bare få det ut.

Abraxas:
*smiler skjevt*
-Jo, takk.
*lar henne henge av seg*
-Det er Lilly sitt egentlig, hun bor med pappa nå tydeligvis.

Ruby;
- Bedre ..
*Smiler kort*
*Setter seg bedre opp*
- Du gikk fra festen din .. ?

Esther:
*svelger hardt*
*lener hodet nedpå skulderen hans*
*kjenner tårene ikke vil stanse, så lar dem renne*
*lukker øynene tungt etter en stund*
*føler seg utmattet og redd*

Nadya:
- Å..
*nikker stille*
*smiler fort*
- Em.. jeg har funnet et sted foreløbig og..
*ser fort etter ungene*

Adrian:
-Det blir ingen skikkelig fest uten deg.
*smiler svakt og setter seg ned ved henne*
*tar hånden hennes i sin og kysser den*
-Jeg er svært bekymret for deg.

Noah:
*stryker henne gjennom håret*
-Vil du gå og legge deg nedpå litt?

Abraxas:
*smiler skjevt*
-Bra, det er veldig bra.
*merker at ungene hører stemmen hennes og kommer løpende*
-Heyhey, rolig nå..!
*må flire*

Esther:
*nikker sakte*
- Takk..
*hvisker spakt*
*stryker tårene bort*
*reiser seg sakte sammen med ham*
*smiler spakt*
*går rolig ovenpå*

Nadya:
*snur seg mot trappa*
*Ser ungene kommer løpende som ville hester*
*stråler og åpner armene for dem*
- Ungene mine..!
*klemmer og blir klemmet hardt tilbake*

Noah:
*ser etter henne og smiler spakt*
*går inn til Enya på kjøkkenet*
-Hvordan gikk det med Therana?

Max:
-Mamma!
*slipper ikke moren når han først har fått tak*
*lukker øynene og klemmer henne hardt*
-Hvor har du vært, mamma?

Ruby;
- Det var ikke dette jeg ønsket ..
*Krymper seg litt ved kroppskontakt*
- Jeg var bare litt sliten .. fikk noe av din mor, og jeg ødela alt.
*Sukker*

Enya:
*Ser ned på avisa*
*sukker tungt*
- Ja...
*kjenner tårene begynner hos henne og*
*stryker dem irritert bort*
- Fint.

Nadya:
*vet ikke hva hun skal svare*
*klemmer hardt om ungene*
- Det viktigste er at jeg er her nå..
*hvisker ned til dem*
*smiler varmt og stort*
- Ungene mine..!
*kysser hver og en av dem*

Adrian:
-Mor?
*rynker pannen lett*
*blir skarp i tonen*
-Var det hun som gav deg det?

Noah:
*legger prøvende en hånd rundt henne*
-Enya... jeg vet det gjør vondt.
-Det er en grunn til at hun er der
*tørker den ene tåren hennes*

Abraxas:
*ser på dem og presser leppene hardt sammen*
*hadde trodd denne avskilningen ville gjort dem mindre knyttet til Nadya*
*ser det heller har blitt omvendt*

Ruby;
- Jeg må ha tatt for mye ..
*Ser sårt på ham*
- Dette er bare min feil
- Ikke skyld på henne.
*Knuger om hånden*

Enya:
*lener seg trett inntil ham*
*sukker tungt og sårt*
- Ja.. jeg ser det...
*hvisker stille*

Nadya:
*skal ikke la ungene være*
*klemmer ungene hardt*
*reiser seg sakte*
*Smiler varmt*
- Vil dere kjenne på magen og lillebroren deres..?
*lar dem styrke hendene over magen*

Adrian:
-Såvisst er dette hennes feil!
*ser hardt ned på Ruby*
-Hun burde visste mye bedre.
*reiser seg med en kraftig bevegelse og slår stolen unna*

Noah:
*kysser pannen hennes*
-Vi kommer oss gjennom dette.
-Hun blir nok bra igjen.

Emmeline:
*klapper på magen hennes og smiler*
-Når kommer den, mamma?
*titter nysgjerrig opp på henne*

Enya:
*stille*
- Hun stoler ikke på meg igjen..
*lukker øynene hardt og tungt*
- Jeg føler jeg mister henne mer og mer..

Nadya:
- Om fem måneder..
*smiler varmt*
- Da har du en lillebror til..
*flirer*
*kysser pannene deres*
- Mamma har savnet dere sånn!

Ruby;
*Stykker til*
- Adrian .. !
- Det er ikke hennes feil ..
- Hun prøvde bare å hjelpe.
*Tar hennes parti*

Noah:
-Hun stoler ikke på noen, Enya
*klemmer henne godt*
-Det er derfor hun er der hun er
-Hun må bare bli bra igjen.

Emmeline:
*smiler lurt mot Max*
-Da har jeg og Terina tre lillebrødre
*løper bort før Max får tak i henne*

Max:
*spurter etter søstrene*
-Nehei, jeg er eldst!

Adrian:
-Hjelpe? Med å dope deg ned?
*hever brynene mot kona*
-Ikke vær dum, Ruby.
-Måtte du gjøre noe i gjengjeld?

Enya:
*svelger hardt og lenge*
- Jeg har ikke sett ungene på ei uke..
*hvisker*
*føler det hele er veldig tøft*

Nadya:
*ser de løper avgårde inn i stua*
*flirer av dem*
*ser fort på Abraxas*
*usikker på hvor de står, hvorfor han brått har snudd*
*smiler spakt*

Ruby;
- Det tror jeg nok er mellom meg og din mor.
- Vær så snill og ikke si noe til henne !
*Ser bedende på ham*
- Du vet det bare blir bråk !

Noah:
*kysser pannen hennes*
-Hysj...
*holder henne hardt*
-Bare slapp av.
-Det ordner seg skal du se

Abraxas:
-Alexander tar luren sin.
*smiler spakt*
-Jeg ville bare snakke litt med deg om det er ok.

Adrian:
-Jeg har hatt nok bråk på en stund.
*legger armene i kors over brystet*
-Hva skal jeg si til Daniel, Ruby?
-Han spør etter deg hele tiden.
-Og datteren vår, hun har ikke engang fått et navn.

Ruby;
- Vil du ha meg der, slik jeg er nå .. ?
*Ser spørrende på ham*
- Jeg har ikke vært det for deg, eller dem.
- Og jeg er fullstendig klar over det.

Adrian:
-Det nytter ikke at du er her heller.
-Du skal på det toget med en gang i morgen.
-Det er det beste.

Ruby;
*Nikker kort*
*Går med på den*
- Takk ..

Adrian:
*sliten av å måtte ta seg av henne, ungene og landet samtidig*
*innser at det ikke går lenger*
-Er det noe mer du vil si før jeg går?