Harry Potter Rollespill 152!

Emilie;
*Gråter og rister på hodet*
- Jeg vil ikke .. !
*Hikster sårt*
*Får armene hennes om seg*
- Jeg er så glad i deg ..
- Unnskyld unnskyld unnskyld .. !!

Ruby;
*Holder på å gå i bakken*
- Bytter du meg ut .. ?
*Gisper*

Lucy:
*stryker hendene over kinnene hennes*
*kysser pannen hennes mykt*
-Lille elskling.
-Jeg er så glad i deg også!
-Men jeg vil at du skal bli frisk..

Adrian:
*sukker av dramatikken hennes*
-Nei, jeg bytter deg ikke ut.
-Du vil fortsatt være min kone og dronning, og Daniel vil bli konge.
-Men Christine kommer til å være min kone også.

Emilie;
*Hikster*
- En kjangse til .. bare en !
*Vil ikke tilbake*
*Er lei av å være alene*
*Vet Frodo ikke ville kommet tilbake*
*Svelger hardt*
- Vær så snill ..

Ruby;
*Finner seg virkelig ikke i dette*
- Du lovde meg Adrian .. !!
*Freser lavt*
- Det kvinnemennesket skal ikke inn hit .. !!
- Ser jeg henne ..
*Rister på hodet*
- Det er med andre ord dit du skal i dag !!
*Brøler*

Lucy:
-Det er for sent nå, Emilie
-Din far er allerede dratt for å snakke med sykehuset
*stryker hånden over kinnet hennes*
-Ikke gråt, det er ikke din feil
-Jeg skal være med deg hver dag, det lover jeg

Adrian:
*tar det hele med knusende ro*
-Jeg vet du ikke liker hverken situasjonen eller henne, men sånn blir det
*smiler stramt*
-Og jeg vil veldig gjerne at dere hilser på hverandre i dag
-Som voksne!

Emilie;
- Si at jeg ikke vil .. !
*Gråter*
- Jeg vil ikke være innestengt !
*Lei av hvite sykehus vegger*
- Jeg skal spise, jeg skal være lydig !
- Tenk på Eleanor !!
*Bruker henne mot henne*

Ruby;
*Rister på hodet*
- Nei, dette finner jeg meg ikke i !!!
*Synes dette er verre enn rommet*

Lucy:
-Jeg tenker på deg, jeg
-Emilie, du er syk.
*ser sårt på henne*
-Du må på sykehuset, og det er ikke noe vi sier for å plage deg

Adrian:
-Du har ikke annet valg, Ruby
*begynner å bli skikkelig lei av oppførselen hennes*
*smiler kort*
-Ta deg sammen.

Emilie;
*Hikster sårt*
*Ikke dette hun vil*
- Jeg blir å dø der inne !!

Ruby;
*Rister på hodet*
- Vent til din mor blir å få høre om dette.
*Alvorlig*
*Går fra ham*

Lucy:
-Emilie, elskling.
*stryker henne over håret*
-Det gjør du ikke.
*trykker henne tettere inntil seg*
*vet ikke hvilke trøstende ord hun kan bruke*
*føler seg helt tom og tappet*

Adrian:
-Bare vent også hva?
*reiser seg og ser etter henne*
-Ingen av dere har noe dere skulle ha sagt, Ruby!
-Det vet du så veldig godt.

Enya:
*reiser seg fort opp*
- Noah..!!
*sukker tungt*
*men hører han er på vei opp trappa*

Ather:
*tilbake hos Sina*
*sitter med jentene og koser med dem*

Noah:
*åpner Esthers dør uten å banke på*
*ser alvorlig på henne*
-Lå du med Ather?

Sina:
*kommer inn med Angelas mat*
-Vil du hjelpe henne?
*rekker skålen til Ather og overtar Alva så lenge*
-Snart tilbake
*smiler kort og går ut mot kjøkkenet*

Esther:
*snur seg forvirret mot faren*
*hever øyenbryne*
- Em...
*kremter nervøst*
- Vel.. em..
*Ser mot senga*
- Ja...

Ather:
*føler det er en isvegg mellom dem*
*sukker stille*
*klemmer om Angela*
- Her..

Noah:
*legger armene i kors over brystet*
-Og hva i helvete var det som fikk deg til å gjøre det?
-Hva inni deg sa at det var en god idé?
*kjølig*

Angela:
*er mer interessert i å følge med på TVen enn å spise frokosten sin*
*dytter Athers hånd bare unna*

Esther:
*hever øyenbryne*
- Jeg .. tenkte ikke det var en god idé...
*forstår ikke hvorfor han er så sint*
- Han.. var trist og jeg.. trøstet.!
*kjenner hun er fryktelig frustert*

Ather:
- Du...
- Du må spise..
*flirer stlle*
- Frøken.

Emilie;
*Liten og harmløs der hun sitter i armene hennes*
*Angrer på sine synder*
*Føler seg som en insatt*

Ruby;
- Adrian .. !
*Setter foten ned*
- Hva med meg ?!!
- Hva med barna !!

Noah:
-Og han er din stebror.
*ser alvorlig på henne*
*kjenner hele greien gjør ham kvam*
-Så jeg vil ikke ha noe av det, forstår du det?

Angela:
*rister på hodet*
-Pappa, nei!
*dytter ham igjen*

Lucy:
*føler hun har sviktet Emilie på alle mulige måter*
*er så forferdelig lei seg at hun ikke vet hvor hun skal gjøre av seg*
*holder om henne og prøver å roe henne ned*

Adrian:
*sukker og legger hendene bak på ryggen*
-Ingenting kommer til å forandre seg, Ruby.
-Jeg skal ikke tvinge dere til å bo sammen, dere må ikke engang omgås utenom måltidene.

Esther:
*stirrer bare teit på ham*
- Herregud..
*himler med øynene*
*lukker døra bak seg og går inn til Lumen*
- Herregud..

Ather:
*sukker tungt*
- Du..
*ser alvorlig på ham*
- Du må spise frokost.

Emilie;
*Gråter stille*
*Vet ikke hvor hun skal gjøre av seg*
*Så utrolig utslitt*
*Slukner i armene hennes*
*Hører lite at faren er hjemme igjen*
*Og at han ikke er alene

Jonathan;
*Finner bare Eleanor nede alene*
*Er raskt oppe*
*Ikke spesielt blid når han finner ut at Lucy har gått inn til datteren*
*Ser det har gått fint, denne gangen*
- Hun kan dra nå ..

Ruby;
*Rister på hodet*
*Virkelig opprørt*

Nadya:
*banker på døra til sin gode venninne, Ruby*
*vet ikke at hun står midt i en krangel med Adrian*

Esther:
*legger seg rasende ned med stebroren*
*sukker tungt*
- Idiotisk av Noah å legge seg oppi hvem jeg ligger med. Bare vent, han kommer sikkert snart og skjeller deg ut og..!

Ruby;
*Mildt sagt ferdig å prate med Adrian*
*Går mot døren*
*Går rett på Nadya*
*Hever brynet*
- Ja ??

Nadya:
- Beklager at jeg banker på nå Ruby..
*smiler fort*
- Men ..
*ser inn og på Adrian*
- Jeg må snakke med deg..
*trekker henne med seg ut*

Ruby;
*Sender Adrian ett kort blikk før hun går med henne*
- Hva er det ?!
*Virkelig ikke i humør*

Lucy:
*ser sårt opp på ham*
-Hun vil virkelig ikke...
*svelger hardt*
*drar hånden og Emilies hår*
*nekter å gi slipp på henne*
-Jonathan, jeg vet ikke.

Angela:
*flirer og rister på hodet*
*trekker bena opp til seg og legger haken til dem*

Jonathan;
- Såklart hun ikke vil .. !
- Ville du latt deg reise frivillig om du var henne ?
*Hever brynet*

Lucy:
-Såklart ikke...
*presser leppene sammen og ser ned på Emilie*
*stryker henne over pannen*
-Jeg blir med deg, ok?

Jonathan;
- Nei ..
*Sukker*
- Kan du ikke være her, med Eleanor ?
- Jeg kommer snart tilbake
- Det går fort.