Harry Potter Rollespill 152!

Salhar:
*står rolig i bakgrunnen*
*kan kjenne hatet som bobler mellom dem begge*
*hadde vært forferdelig hatfull selv om han var Lewis*
*og vet hva Nicholas har gjort mot Ana*
*freser stille for seg selv*
*står klar til å ta knekken på ham om ikke Lewis gjør det*

Lewis;
*Klar til å gjøre det*
*Men vet om noen som ville hatt større glede*
- La Zekiye gjøre det.
*Alvorlig*
- Hun fortjener denne gleden.

Salhar:
*Ser uforstående på ham*
- Zekiye..?
*rynker pannen*
- Hvem er det..?
*Ser ned på Nicholas*

Lewis;
*Alvorlig*
- Hans "eks" kone.
- Jeg var på let etter ham for henne, da han fant meg først.
*Tar staven fra ham*

Salhar:
*hever øyenbryne stille*
- Javel..
*kremter stille*
- Jeg.. har forstått det at du har en familie selv.

Lewis;
*Rynker pannen*
- Jeg, familie ?
*Ler lett og rister på hodet*
- Fri som fuglen min venn .. !
*Vet lite om sin tid med Therana og de andre kvinnene*
*Drar i Nicholas*

Salhar:
*hever øyenbryne*
*merker han ikke lyver, kan kjenne det på energien hans*
*ser rasende og hardt ned på Nicholas*
- Faen ta deg.
*smeller en våde i ham*
*ser han forsvinner helt inn i koma land*
*kjenner han dras mellom å fortelle ham om familien hans, og å bare holde kjeft, la ham gå*

Lewis;
*Rynker pannen*
- Hva er det ?
*Retter seg opp og ser rart på ham*

Salhar:
- Ingenting..
*stille*
" Men hvis Ana ser ham.. så blir hun bedre... og frisk... og jeg får en sønn uansett.. "
*drar hendene over ansiktet*
" Helvette... "
*Ser over på Lewis*
*smiler stramt*
- Så...
- Trenger du mer.. hjelp?

Lucy:
*knuger henne hardt inntil seg*
-Du.... Hysj, ikke gråt
*smiler spakt og stryker henne over håret*

Eleanor:
-Ja?!
*spretter opp*
-Dyrehagen nå, pappa?!

Angela:
*sukker tungt og tar imot*
-Dustepappa...

Ather:
*smiler stramt*
*men får det i henne*
*smiler spakt*

Nadya:
*passe fornøyd med ordningene sine*
*håper Ruby ordner*

Emilie;
*Er ikke mindre enn når hun er innlagt*
- Jeg vil ikke være her, jeg vill være hjemme !!
*Ser gråtkvalt på henne*
- Du kan ikke gjøre dette mot meg !
*Hikster sårt*

Jonathan;
*Smiler stramt*
- Til Synne.
- Kanskje du og Dream kan dra ?
*Ser spørrende på henne*
*Får lokket henne med seg ut i gangen*

Lewis;
*Ser ned på Nicholas*
*Smiler skeivt*
- Nei, denne skal jeg nok klare.
- Men takk.
*Rynker pannen*
- Men jeg er litt nyskjerrig ..
- Hvordan fant du meg ?

Salhar:
*ser lenge på ham*
*sukker tungt*
- Vel..
*vet virkelig ikke hva han skal gjøre*
- Via noen gamle kjenninger av deg.
*smiler fort*
- Hvis du.. havner i trøbbel... eller noe..
*rekker ham en sten*
- Den vil lede deg til meg.

Angela:
*lener seg mot ham og sukker*
-Stappmett!
*legger hendene mot magen*

Lucy:
-Beklager skatten
*hvisker og klemmer henne hardt*
-Lille venn, jeg er lei for det, men du trenger dette
-Vær så snill og prøv å forstå!

Eleanor:
*ser lenge på ham og rister på hodet*
*legger armene i kors over brystet*
-Nei, jeg vil gå med dere.

Ather:
- Så flink du er..
*klemmer om henne*
- Nå kan du få se på Tven..
*kysser pannen hennes*
*ser etter Sina*

Lewis;
*Tar imot stenen og ser på den*
*Smiler skeivt*
- Jo, takk
*Putter den i lomma*
- Jeg skal huske det .. !
*Har ett godt tak om Nicholas*
- Sees da !
*Immiverer*

Jonathan;
*Rister på hodet*
- Nei, ikke på sykehuset.
- Vi skal hente deg senere
- Du vil ikke oppdage at vi er borte !
*Drar på henne en lue*

Emilie;
- Det fungerte ikke de andre gangene .. !
- Hvorfor skal det fungere denne gangen ?!!
*Helt ifra seg*

Salhar:
*Står igjen og føler seg som en forferdelig person*
" Far til Noira og Theodin...."
" Theranas ektemann... "
*biter kjeven hardt sammen*
" Men nå er det min tur. "
" Min plass... "
*immiverer tilbake til Syria*

Nicholas:
*vet han ligger urimlig dårlig ann*

Sina:
*kommer inn igjen med Alva*
-Det er frokost til deg også hvis du vil ha
*smiler spakt mot ham*

Eleanor:
*holder på å begynne å gråte*
-Jeg vil ikke!
*begynner å holde seg fast til ham*
-Jeg vil være med deg og mamma og Emilie!!

Lucy:
*ser stille ned på henne*
-Du må ville det...
-Du har ikke villet det de siste gangene
-Du må ville det, Emilie

Ather:
*nikker kort*
- Takk..
*ser ned på Angela*
- Pappa er tilbake snart..
*reiser seg og går rolig ut for å finne seg frokost*

Sina:
*legger Alva ned på gulvet og går etter Ather*
*legger armene i kors over brystet og ser på ryggen hans*
-Hvordan går det med deg...?

Ather:
*hever øyenbryne*
" Virkelig.. bryr du deg.."
*kremter fort*
- Fint.
*ganske så kort*
*tar litt kaffi*
*står med ryggen til henne*

Jonathan;
*Får i det minste klærne på henne*
- Ikke i dag.
- Kanskje i morgen.
*Smiler stramt*
- Okei ?
- Ok.
*Nikker kort med seg selv*
*Lar henne ikke få si stort*
*Vil ikke at Lucy skal være for mye alene med henne*
*Immiverer til Synne med en gråtende Eleanor på armen*

Emilie;
- Jeg vil .. !!
- Det er ikke mer jeg heller vil !!
*Hikster høyt mens tårene triller*

Zekiye;
*Kan ikke tro sine egne øyne*
*Smiler kort*
*Rister på hodet*
- Jeg har hevet meg over ham.
*Vil ikke gjøre det*
*Ser kort på Lewis*
- Send ham til Azkaban.
- Hvor han hører hjemme ..

Lewis;
*Rister på hodet*
*Er ingen drapsmann*
*Ei denne gangen*
*Uansett hvor mye han har måtte gjennomgå*
- Du må !!

Nicholas:
*ligger sånn halveis henslengt inntil en vegg*
*myser opp på dem begge*
*svelger hardt og seig*
" Jeg må bort. Ingen vil drepe meg.."
*men klarer ikke bevege seg*

Sina:
*sukker*
-Jeg vet ikke hva jeg skal si, Ather.
-Jeg trodde ikke du hadde følelser for meg lenger!

Synne:
*blitt ganske stor hun nå*
*smiler vennlig mot Jonathan og tar imot gråtende Eleanor*
-Hei du.
*hipser på henne og ber Jonathan bare gå*
*taklet gråtende barn før*

Lucy:
-Da må du prøve å spise!
-Da må du snakke om hva som plager deg!
*klemmer henne hardt og setter seg ned med henne på sengekanten*
-Jeg vet det er vanskelig...

Ather:
*snur seg kjapt mot henne*
*lener seg inntil bordet*
*hever øyenbryne*
- Vel... suprise..
*smiler stramt*