Harry Potter Rollespill 153(4)

Nadya:
- Jeg trodde han var død..!
*Ser like hissig tilbake*
- Alle trodde visst det...
*blunker bort noen tårer*
- Men han husker ingenting, og våre liv har gått videre.. eller hva?

Lucy:
*smiler kort og går opp for å se til dem*
*ser Synne står utenfor og hører Emilies skrikende stemme*
-Det gikk ikke så bra gjorde det..?
*smiler spakt og klemmer lett om hånden hennes*
*klemmer den eldste datteren raskt*
-Bare dra hjem.
*går selv inn til Emilie*

Abraxas:
*sukker og gnikker håndkledet mot flengen i skjorten*
-Kan vi ikke snakke om ham?

Nadya:
- Greit..!!
*ser oppgitt og surt på ham*
*biter kjeven hardt sammen*
*snur seg grinette og utmattet og går mot senga*

Emilie;
*Rydder opp etter seg*
*Har utrolig god orden i sakene sine*
- Jeg sa gå ut .. !!
*Kjemper hardt mot seg selv*

Abraxas:
*presser leppene hardt sammen*
*har overhodet ikke lyst til å gå ut til henne, men må til slutt*

Lucy:
-Jeg begynner å bli sånn passe lei av oppførselen din nå.
-Så når du har tenkt å begynne å snakke ordentlig til oss, så kan du komme ned.
*smiler stramt og går ut*

Emilie;
*Er raskt etter henne å slår døren igjen*
*Puster tungt*
*Kjenner hele kroppen verker*
- Aldri kom inn igjen .. !!

Synne:
-Mamma...
*kan se at hun er lei seg*
*blir bare sendt avgårde ned trappen*

Nadya:
*blir liggende og tenke*
- Xas...
*snur seg rundt til ham*
- Hvis..
*biter seg i lippa*
- Jeg ser du elsker Therana...
*kjenner det gjør vondt å si dette*
- Så.. vær hos henne.

Jonathan;
*Smiler kort til yngste datteren*
- Sitt her litt vil du .. ?
*Reiser seg og går ut i gangen*
- Hva står på ?
*Ser spørrende fra den ene til den andre*
*Har før prøvd å prate med Emilie*
*Men blir bare å ødelegge mer enn nødvendig*

Abraxas:
*legger seg ned på sengen*
-Hun er gift, Nadya.
*fått det inntrykket at Therana er ferdig med ham*
-Det er over.

Synne:
-Hun skrev til Frodo og sa hun kom til å ta livet av seg.
*ser at Lucy og Jonathan stivner til*
-Han ble livredd og kontaktet meg.

Nadya:
*nikker stille*
- Javel..
" Vi og er gift og over.."
*sukker tungt*
*lukker øynene*

Jonathan;
*Sender Lucy ett "hva sa jeg ikke" blikk*
*Var ikke enig at Emilie skulle være hjemme*
- Du skulle sagt noe Synne.
- Jeg tror ikke du er klar over hva hun kan finne på !
*Ser bekymret på henne*
- Du utsetter dere selv for unødig fare.

Nathalie:
*tilbake på skolen med Glenn*
*har ikke fortalt ham om hva som skjedde mellom henne og Lumen*
*men nødt til å se Lumen igjen*
*Sender ham et brev , hvor hun ber om å få møte ham*

Lumen;
*Har ingen innvendiger*
*Men er fastlåst hos sin mor*
*Orker ikke gå spesielt langt unna huset*

Abraxas:
*legger seg over på ryggen og blir liggende å se opp i taket*
*sovner ikke på en lang stund*

Sina:
*kjenner hun rødmer hver gang Ather ser på henne*
*litt flau over oppførselen hennes dagen før*
-Sov du godt?

Synne:
-Hun er bare en liten jente!
-Og hun er redd, jeg kan se det.
*ser alvorlig på dem*

Jonathan;
- Forhåpentligvis reddere enn hva jeg trenger å være for dere.
*Alvorlig*
*Liker det overhode ikke*
*Har gitt beskjed om det også*
*Slo Emilie sist gang*
*Ikke pratet med henne siden*

Synne:
*smiler stramt og nikker*
-Hva kan hun gjøre?
-Hun er bare femten.
-Slapp av..

Jonathan;
*Forteller det som det er*
- Gi din mor hjernerystelse, skremme livet av Eleanor.
- Jeg vil ikke at du skal miste barnet på grunn av henne.
*Alvorlig*
- Neste gang sender jeg henne til Syria.
*Makter ikke mer*

Nathalie:
*klarer å få fri fra skolen den helgen og stikker av til ham*
*ber ham om å møte henne utenfor*
*vil ikke ta det inne sammen med familien hans*
*står og venter i skogholtet*

Ather:
- Kan vel... diskuteres.. du snorker rimelig høyt..
*flirer og humrer lurt*
*klemmer henne inntil seg*
- Men det gjør meg ingenting...
*smiler lurt*

Lucy:
-Jonathan, det mener du ikke!
*ser hardt opp på sin ektemann*
-Hun skal ingen steder, hun skal bli her.

Sina:
*legger hendene til brystkassen hans og ler lett*
-Det er jeg glad for.
*trekker dem over og smiler svakt*
-Det var godt å ha deg her.

Lumen;
*Kommer slentrende mot skogen*
*Aldri den mest presise*
*Men er det når det gjelder henne*
- Hey ..
*Smiler lurt*

Jonathan;
- Ikke krangle med meg ..
*Har bestemt seg*
- Tenk på Eleanor og folk rundt oss.
*Alvorlig*
*Går inn til yngstedatteren*

Lucy:
-Tenk på Emilie!
*rister tvert på hodet*
-Jeg kommer aldri til å akseptere det.

Jonathan;
- Jeg har akseptert og bare stått og sett op at hun har skadet dere.
- Nå er det din tur til å akseptere at hun og oppførselen hennes ikke hører hjemme her.
- Jeg sender henne til Syria for å vokse opp.
*Alvorlig*
- Ingen kjære mor lengre Lucy.

Ather:
*smiler varmt*
- Det er godt å.. ha deg og..
*smiler lurt*
*klemmer om henne*

Nathalie:
- Hei..
*smiler lettet over at han kom*
*går fort mot ham og klemmer ham hardt*
- Går det bra..?
*holder klemmen*
*utrolig redd og nervøs

Lumen;
*Nikker*
- Enn med deg ?
- Fryser du ?
*Stryker hendene over armene hennes for å varme henne*