Harry Potter Rollespill 153(4)

Veronica;
- Stans .. !
*Holder henne igjen*
- Du har ødelagt ham !
- Han spiser ikke, prater ikke, gjør ikke noe !!
- Han savner deg Leanne !!

Leanne:
-Dette gjør vondt for meg også
*trekker seg unna grepet hennes*
*vil helst ikke at hun tar på henne*
-Men det er det beste.

Veronica;
- Hvorfor ?!
- Pga av meg ??
*Ser uforstående på henne*
- Er det jeg som er problemet !?

Leanne:
*innrømmer det ikke for noe*
-Vi mistet barnet vårt
-Det er vanskelig.

Veronica;
- Det var ikke min feil, det var din .. !
- Jeg vet hva du gjorde !!
*Virkelig hard mot henne*

Leanne:
-Du vet ikke hva som skjedde mellom oss, Veronica
-La meg være i fred nå
*prøver å komme seg videre*

Veronica;
- Jeg vet nøyaktig hva som skjedde.
*Alvorlig*
- Du kan ikke lyve for meg ..
*Hvisker*

Leanne:
-Ikke prøv å utpress meg for noe jeg ikke har gjort.
*smiler stramt*
-La meg komme meg forbi nå.

Veronica;
*Slipper henne*
- Du er like råtten som dine løgner.
*Presser leppene sammen*

Leanne:
*setter blikket i henne*
-Jeg har aldri løyet for Thobias.
-Gå tilbake til din far nå.

Veronica;
- Du er ingenting uten ham.
- Desverre er han ikke noe uten deg heller.
*Trør opp mot huset igjen*

Leanne:
*ser etter henne og presser leppene hardt sammen*
*snur seg og drar hjem med tingene sine*

Dream:
*kommer ned til Bernard etter at moren har lagt seg nedpå litt*
*setter seg ned i sofaen til ham uten et ord*
*stille en lang stund mens hun lener haken mot kneet*
-Unnskyld.

Bernard;
*Nesten litt overrasket*
*Smiler kort*
- Det er ikke din feil ..
*Lar henne få bedre plass*
- Det er en narturlig reaksjon.

Dream:
-Er dette naturlig?
*ser skremt opp på ham*
-Jeg håper ikke det...
*knuger hendene hardt sammen*
-Det er kjempefælt..

Bernard;
*Nikke kort*
- Jeg vil tro det ..
- Du har gått gjennom en traumatisk hendelse.
- En hendelse ingen burde oppleve
- Spesielt ingen på din alder ..
*Ser sårt på henne*

Dream:
*nikker stille og svelger hardt*
-Bildene går ikke ut av hodet mitt
*legger hendene til tinningen og lukker øynene*
-Jeg ser dem overalt...!

Bernard;
*Nikker*
*Sukker stille*
*Blir sittende tenkende*
- Ville du ha prøvd å prate med noen .. ?
*Ser på henne*
- For din more skyld ..
- Værtfall bare en gang ?

Dream:
*likte overhodet ikke å høre moren slik som isted*
*aldri sett henne sånn før*
*nikker sakte*
-Var mamma veldig lei seg?

Bernard;
- Hun vil bare at du skal ha det godt ..
- Og hun forstår godt at du ikke har det bra.
- En hver forelder vil ikke at sine barn skal lide.
*Legger hånden over hennes*
- Ikke sant ?

Dream:
*nikker stille og har et tenkende uttrykk på ansiktet*
-Jaa...
-Men jeg vil ikke tilbake til sykehuset

Bernard;
- Jeg vet ..
- Du skal få slippe.
- Jeg kan få noen til å komme hit ?
*Ser spørrende på henne*

Dream:
*nikker stille*
-Okei.
*smiler spakt men lar smilet forsvinner fort*
*gleder seg overhodet ikke*

Bernard;
- Du er sterk ..
*Legger armene om henne, om hun vil eller ikke*
*Klemmer henne lett*
- Du blir å klare det.

Dream:
*vet hun ikke fortjener alt det fine de sier til henne*
-Jeg er redd.
*tørker øyet raskt*
-Hele tiden.

Bernard;
- Vi passer på ..
- Ingen skal gjøre deg noe igjen ..
*Lukker øynene og klemmer henne bedre*
*Vil ikke miste henne*

IM; Sentimental face - crycrycry - Les Miserablé </3