Harry Potter Rollespill 155!

Will:
-Ja. Jeg tror ikke og håper ikke at hun ville lygd om det
*trekker på skuldrene*
-Vi får bare gi henne litt tenketid.

Noah:
*stryker sønnen hennes over hodet*
-Er du sulten?
*ser opp på Esther og smiler spakt*

Sally:
- Ja..
*sukker tungt*
- Jeg tror nok hun.. med hjelp... klarer seg om hun velger å beholde barnet og...
*stille*

Esther:
- Nei det går fint..
*hvisker stille*
*smiler svakt mot sønnen*
- Kan jeg få holde ham..?
*ser brått Enya kommer inn*
*smiler fort*

Enya:
- Hei..
*smiler varmt*
- Måtte bare ut en tur..
*lukker døra bak seg*

Will:
-Selvfølgelig kommer hun til å klare seg
-Hun er sterk
-Men jeg ønsker større ting for henne enn et barn på en alder av seksten
-Hun har god tid på å reprodusere...

Noah:
-Så klart
*legger ham over i datterens armer*
*snur seg når døren går opp*
-Hvordan gikk det?

Sally:
- Ja...
*sukker tungt og sårt*
- Var ikke... ca i den alderen du ble far..?
*ser fort opp på ham*
- Hvordan reagerte du..?

Enya:
*smiler fort*
- Fint nok...
*går rolig bort til ham*
*vil ikke ta det opp nå*
- Vi burde kanskje dra snart Noah..
- Esther trenger den søvn hun kan få

Will:
-Jeg var heldigvis litt eldre men...
*kremter lett*
-Jeg ble ganske satt ut
-Uheldigvis fikk jeg ikke være der de første årene av Imogens liv men...
-Sånn ble det

Noah:
-Ja.
*smiler svakt og reiser seg*
-Vi kommer tilbake litt senere, Esther
*bøyer seg ned for å si farvel til Niklas*

Sally:
- Kanskje det er det samme som skjer med Lumen nå.
- Jeg vil aldeles ikke forsvare ham, han er utrolig syk... men..
*legger armene om seg*
- Jeg vet ikke..
- Og Xas.

Esther:
*smiler varmt mot dem*
- Vi sees..
*klemmer Niklas litt høyere opp mot dem*

Therana:
*ser Xas er ute på en kort luftetur etter sykdommen*
*klemmer hendene sammen*
*går sakte over til ham*
- Vi drar...
*ennå ganske så blå i ansiktet*

Will:
*sukker*
-Jeg var i alle fall bare pirat, ikke narkoman...
-Hva med Xas?

Noah:
*tar Enyas hånd og går ut av rommet*
-Hvordan var det?
-Hadde hun pratet med Lumen?

Abraxas:
*ser stille på henne og nikker sakte*
-Det er kanskje for det beste
*holder armene i kors over brystet*

Sally:
- Hvem av dem ble født først..?
*hever øyenbryne svakt*
*smiler spakt*

Enya:
- Hun hadde pratet med ham.. det var derfor han dro..
*sukker tungt og sårt*
- Hun.. taklet det som forventet egentlig..
*klemmer om hånda hans*

Therana:
*snur ansiktet bort*
- Vi er ikke trygge her..
*hvisker stille*
" jeg er ikke trygg med Salhar..."
*men utrolig takknemmlig for at han vil dra med henne*
*vet han drar for å klare å få barn*

Will:
-Imogen.
*smiler kort*
-Abraxas er 9 måneder eldre
*kremter lavt og går med henne nedover*

Noah:
*nikker stille og smiler spakt*
-Kan ikke være lett for henne ..

Abraxas:
-Du får, eh, hilse til familien.
*ganske så misunnelig på at hun reiser*
*men må bli her - for barnas og Christines skyld*

Sally:
*nikker stille*
*sukker fort*
- Vel... ting forandrer seg..
*går rolig nedover*

Enya:
*Ser fort på henne*
*smiler svakt*
- Går det bra med deg..?
*stryker ham over ryggen*

Therana:
*orker ikke engang å si hade*
*nikker bare stille og snur seg*
*føler hun svikter ham på en måte ved å dra*
*men må*

Will:
-Det er sikkert...
*smiler spakt og trykker om hånden hennes*
-Jeg var en idiot da.
-Jeg vil ikke at Nathalie må gjennomgå det samme

Noah:
-Med meg? Ja
*smiler svakt og kysser pannen hennes*
-Ikke tenk på meg

Abraxas:
*ser sårt etter henne*
*kjenner kvalmen er på vei tilbake*
*skyndter seg tilbake*

Sally:
*smiler fort*
- Nei.. det håper jeg ikke..
*klemmer om hånda hans*
*klemmer seg inntil ham*

Enya:
*smiler fort opp til ham*
- Snakket du noe med henne.. om hun vil bli med hjem til oss etterpå..?

Therana:
*går rolig inn til Salhar*
*smiler stivt*
*Ser ungene sitter klar*
*kremter fort*
- Vel.. du får si ifra til Adrian..

Salhar:
- Du kan få æren..
*pakket og ordnet alt*
*ser kort opp på henne*
- Så..
*reiser seg*
- Vi venter her.

Therana:
*sukker tungt*
*nikker stille*
- Javel..
*går mot Adrians kontor*

Will:
*kysser tinningen hennes lett og klemmer henne tettere mot seg*
-Det ordner seg nok.

Noah:
-Hun blir med hjem.
-Men hun drar på et tidspunkt ..
*sukker og trekker på skuldrene*
-Vet ikke når ennå.

Adrian:
*hører at det banker på midt under koseseansen med Christine*
*sukker og kjemper seg opp fra sengen*
*trekker morgenkåpen om seg og går for å åpne*
-Therana?

Sally:
- Ja..
*sukker stille*
*klemmer seg inntil ham*

Enya:
*nikker stille*
- Da vet du hvordan det står...
*smiler sårt*
*klemmer seg inntil ham*

Therana:
*skvetter til når hun ser antrekket*
- Jeg beklager.. virkelig..
*kremter fort og ser bort*
- Men.. Salhar har sendt meg for å si at... Vi forlater Syria for en periode..

Noah:
-Ja, men jeg liker det ikke ..
*smiler stramt og sukker*
-Hvis hun bare kunne blitt, men..
-Barnets far er på Øya, mest sannsynlig.

Adrian:
*rynker pannen hardt*
-Jaså?
-Til hvor da om jeg tør spørre?
-England?

Enya:
- Har hun sagt noe mer om hvem det er..?
*ser fort opp på ham*
*klemmer seg tettere inntil ham*
*nærmer seg mer og mer utgangen*

Therana:
- Ja.. mest sannsynligvis...
*kremter stille*
- Vi drar i natt..
*føler seg ikke så høy i hatten der hun står*

Noah:
-Nei, bare at han var ute på havet da hun fant ut av det.
*trekker på skuldrene*
-Hvis hun vil prate om ham, så prater hun.

Adrian:
*nikker stille*
-Jaha..
-Det har ikke Salhar sagt noe om.
-Drar dere for bestandig?

Enya:
*nikker fort*
- Ja..
*smiler svakt*
- Vi får dra..
*går rolig mot utgangen*

Therana:
" Han er redd for deg og vil ikke snakke.."
*kremter fort*
*håper ingen ser ham der han står*
*ser fort opp*
- Jeg... jeg tror ikke det..
- Bare til jeg.. blir med barn.. iallefall.

Noah:
*nikker og klemmer bedre om hånden hennes*
-Vi får redde Carlos og Thea fra barna.
*flirer lett*

Adrian:
-Jeg ville gjerne likt å pratet med ham selv
-Hvis han tør da, istedet for å sende sin kone
*smiler kort og stramt*

Enya:
*flirer*
- Ja de må da være trette nå..!
*immiverer tilbake til sitt hjem i Scotland*

Therana:
*ser fort opp på ham*
*smiler like stramt*
- Jeg skal sende ham..
*mumler fort*
*snur seg og går for å videreføre beskjeden*
*står like nede i gangen mens Salhar går til Adrian*

Salhar:
*hever øyenbryne når han ser Adrian*
- Fin ny kjole..
*smiler stramt*
- Var det noe du ikke forsto.... herre fyrste?

Adrian:
-Hvordan tror du at du kan dra uten å si fra?
*smiler stramt*
-Det er ikke sånn det fungerer her, Salhar.

Salhar:
- Jeg sier ifra nå...
*smiler kjølig*
- Ikke lat som du ikke venter på å bli kvitt oss
*humrer svakt*
*vet godt om sin egen posisjon*

Adrian:
-Jeg hadde satt pris på om du hadde sagt noe først
-Så hadde jeg sluppet å stått her som en idiot i morgenkåpe

Salhar:
- Jeg ville ikke bekymre deg for det..
*smiler stramt*
- Og du ser godt ut.

Therana:
- Salhar,vi burde hatt..
*får ikke sagt noe mer før han hever hånda*

Adrian:
-Salhar.
*hever brynene stramt mot ham*
-Ro deg ned nå.