Harry Potter Rollespill 155!

Salhar:
*ser kort på Therana*
- Få Sina og resten hit..?
*alvorlig*
*snakker lavt og alvorlig*

Sina:
-Nei, vi skal ikke hit
*rister på hodet*
-Aldri i livet.
*tørker kinnene hardt*

Salhar:
*sukker tungt*
*ser fort på dem*
- Jeg er klar over at det er lite ønskelig fra din side..
*men vet han kunne fått Ather overtalt om han måtte*
- Men ungene dine er Draconizer. Og London er mer farlig enn jeg hadde forestilt meg
*Ser alvorlig på Adrian*
- Situasjonen er ikke trygg der.
- Vi kommer tilbake med en gang..
*hører Therana skal til å protestere*
*men gir henne bare et kort blikk*
*vet hun protesterer mer for venninnen, enn seg selv*

Sina:
-NEI!!
*skriker etter ham og stiller seg på bakbena*
*kjenner hele kroppen reagerer med stemmen*
-Salhar, nei!
-Jeg skal ikke la ungene mine vokse opp i dette hullet!!
-Ta meg tilbake!

Therana:
*stirrer fra den ene til den andre*
*kjenner sin plikt*
- Sina..
*prøver å roe venninnen ned*
*holder om armen hennes*
- Hva gjør en mor for sine barn..? Hmm...?
*smiler stramt*
- Dere er trygge her...

Salhar:
*hadde forventet en slik reaksjon*
*Ser hvor ustabil hun er i øyeblikket*
*Ser fort på Adrian*
*sukker fort*
- Vi burde kanskje ta denne samtalen under fire øyne.

Sina:
-De er ikke trygge her, er det er han er fra!
*ser rasende på Therana*
*kjemper seg løs fra armen hennes*
-La meg dra hjem til barna mine!!

Therana:
*svelger hardt og ser på henne*
- Sina..
*prøver igjen*
- Han kan finne deg igjen.
- Du vil ikke bli funnet her.

Salhar:
*Ser fort på Adrian*
*kremter fort*
- De virket som de hadde et skikkelig nettverk.
*snakker med lavere stemme*
- Organiserte..

Sina:
*hikser og rister på hodet*
-Jeg kan ikke bo her.
-Jeg kan ikke!
*rister nektende på hodet*
-Jeg må hjem.. Ather er sikkert redd for meg.
*reiser seg på de skjelvende bena*

Adrian:
*rynker pannen hardt*
-Men hvorfor Therana og Sina?
-Hvis ikke Lewis og Robert kan huske dem..?

Salhar:
- Det var Hugo Eiswith som sto bak dette..
*alvorlig*
- Og han husker.
*biter kjeven sammen*

Therana:
*skjønner hun ikke klarerå overtale henne her og nå*
- Salhar!
*ser irritert på ham*
- Ather er alene der med ungene. Burde vi ikke.. hente. eller... de kan være i fare..!

Adrian:
*ser raskt opp og på Salhar*
-Dra og hent dem.
-Nå.

Sina:
-I fare?
*ser forvirret på Therana*
-Kan dem være i fare, er dem i fare?!

Salhar:
*nikker kort*
*ser kort på Therana*
*går ut og immiverer*

Therana:
*ser fort og ulykkelig på Adrian, men svarer Sina
- En Draconiz er alltid i fare..
*synker ned på en stol*

Sina:
*reiser seg og løper ut etter Salhar*
*kan ikke bli sittende der*
*tar et tak om armen hans rett før han immiverer og blir halt med*

Adrian:
*er en grunn til at han vil ha Christine og Isabell hos seg*
*sukker og reiser seg opp*
-Jævla Robert...
*ikke første gang de har hatt problemer med ham*

Salhar:
*stykker til når han lander*
- Sina..!
*freser irritert*
- Du skulle ikke bli med..!
*like utenfor huset*

Therana:
*svelger hardt og lenge*
- Jeg trodde ting ble litt bedre..
*legger hodet i hendene*

Sina:
-Det er barna mine det er snakk om.
*ser stille på ham*
-Kom.
*går raskt opp den lille trappen og inn døren*
-Ather?

Adrian:
*ser fort på henne og smiler spakt*
-Beklager. Ser visst ikke slik ut.

Ather:
*ser kjapt opp på dem*
*smiler fort*
- Hei..!
*reiser seg og legger armene om henne*
- Hvor er Ana..?
*ser opp på Salhar*

Salhar:
- Trygg..
*alvorlig*
- Jeg er her for å hente dere....

Therana:
*reiser seg irritert*
*legger armene om seg selv*
*biter kjeven sammen*
- Da.. er vi her igjen..
*sukker stille*

Sina:
*løper inn i armene hans og nekter å slippe*
-Robert fant oss...
*hikser og graver neglene inn i ryggen hans*
*vil aldri slippe igjen, føler seg kun trygg med ham*

Adrian:
-Ser slikt ut.
*smiler kort*
-Barna dine er med Ather også?

Ather:
*klemmer hardt og tett om henne*
- Hysj...
*skjønner hva Salhar vil og kan ikke nekte for at det kanskje er det beste*
*nikker bare til Salhar, ser han skjønner og begynner å finne ungene*
- Sina.
*ser ned på henne*
- Han skal ikke få skade deg.

Therana:
- Ja..
*nikker alvorlig*
- De er nok trygge der..
*går lett frem og tilbake*
*armene om seg selv*

Sina:
*trodde dette marerittet var over*
*gråter stille mot halsen hans og nikker sakte*
-Hva om han husker igjen, Ather?
*hikser*
-Hva skal vi gjøre?

Ather:
- Vi er nødt til å dra tilbake..
*hvisker ned til henne*
- Jeg beklager Sina..
*Ser Salhar får ungene med seg*
*sukker fort*
- Da er vi trygge..

Sina:
-Ather, nei!
*drar ansiktet bort fra ham*
*snur seg og ser Salhar med jentene sine*
-Gi dem til meg!
*går raskt mot ham og røsker Angelas hånd ut av hans*
*løfter henne opp og får omsider Alva også*
-Ikke tale om...

Ather:
- Sina.. dette er eneste måten..
*tar henne og immiverer*

Sina:
*prøver å kaste seg bort fra ham, men mislykkes*
*faller ned på knær når de er fremme og trykker barna mot seg*
*kan høre at Alva gråter*
-Ather, ta oss tilbake!

Therana:
*snur seg mot broren*
- Takk og pris..
*løper ut fra Adrian og i armene på Salhar*
*klemmer ungene tett inntil seg*
*innser brått hvor redd hun var*

Ather:
- Nei.
*ser ned på henne*
- Angela.. Slo du deg..?
*Setter seg ned til ungene*
- Hysj Alva..

Sina:
*klemmer Angela hardt*
*holder det lille barnet sitt tett inntil seg*
*kysser pannen hennes mykt og gjemmer ansiktet i håret hennes*
*blir aldri å slippe henne igjen*

Ather:
*snur seg mot Adrian*
*nikker kort*
- Er det et sted vi kan.. slå oss ned..?
*alvorlig*

Salhar:
*vet han står mye sterkere nå med Ather her*
*glad for at de kom*
*klemmer om Therana*
*smiler varmt ned mot henne*
*kysser henne elskverdig*