Harry Potter Rollespill 158

Glenn:
*smiler spakt og kremter lett*
*reiser seg og rekker gutten tilbake til Nathalie*
-Hvor lenge har dere vært sammen da?

Sina:
*så Robert satt utenfor stille og alene*
*ser ut på ham og biter seg i leppa*
*ser etterhvert at han ikke er den samme*
-Vil du se henne?

Ather:
*ser fort på Glenn*
*synes han har absolutt ingenting med det å gjøre*
*smiler syrlig*

Nathalie:
- Vel... fem, seks måneder nå..
*ser fort opp på Ather*
*smiler varmt*

Robert:
*snur seg fort mot henne*
*stirrer uforstående*
- Ja..? Ja

Glenn:
*synes nesten det er morsomt at hun dater Lumens bror nå*
*men skjønner henne nesten - skjønner at hun trenger noen*
*ser på Athers blikk at han ikke er velkommen*
*smiler spakt og ørlite kaldt tilbake*
-Hyggelig å se deg, Nathalie.
-Jeg får .. komme meg tilbake til skolen.
*smiler fort og snur seg og går ut døra*

Sina:
*nikker og gir tegn til at han skal følge etter*
*setter seg ned og trekker Angela opp på fanget sitt*
-Angela, det er en du må hilse på.
*ser hun flytter blikket sitt over på Robert*

Nathalie:
*trengte noen, og fikk ikke Glenn*
*svelger stille*
- Ok.. det var veldig kjekt du kom..
- Hade..
*smiler varmt etter ham*
*ser Ather går bort og lukker døra bak ham*
*sukker tungt*

Robert:
*blir stående i døra*
*ser forskende på Angela*
*føler hun kan se rett igjennom ham og rett inn i hjertet*
*nesten skremt av blikket hennes*

Sina:
*reiser seg med datteren på armen*
*hører at hun spør etter navnet hans*
*ser spørrende på Robert og smiler spakt*

Robert:
*ser skremt ned på den lille jenta*
*kremter stille*
- Robert..
*smiler stramt*
- Jeg heter Rob.. hva heter du?

Angela:
*holder en hånd til morens genser*
*blir stille så får beskjed om å si navnet sitt av moren*
-Angela
*strekker en ut for å ta Roberts hånd*
*har sett de voksne gjøre det mange ganger*

Robert:
*vet ikke riktig hva han skal gjøre*
*må flire når jenta strekker ut hånda*
- Hei Angela..
*klemmer lett om den*
*synes hun kjennes så varm ut*
*smiler varmere*

Sina:
*kjenner et stikk i hjertet*
*skulle så gjerne ønske han hadde vært slik fra begynnelsen av*
*hører hun fortsetter med hvor gammel hun er*
-Hun er ikke sjenert lenge.

Robert:
*Ser fort ned på henne*
- Har hun vært det før..?
*smiler prøvende*

Sina:
-Sjenert? Ja, veldig.
-Men hun begynner å krype ut av skallet sitt.
*smiler varmt*

Robert:
- Å..
*smiler varmt*
- Kan du... kan du fortelle om henne?
*ser ned på datteren*

Sina:
*setter Angela ned på gulvet og ser at hun løper bort til søsteren*
*nikker forsiktig*
-Hva vil du vite?

Robert:
- Alt..
*smiler svakt, varmt mot henne*
*ser etter jenta*
*kan ikke annet enn å smile*
- Absolutt alt

Sina:
*smiler av ansiktsuttrykket hans*
*setter seg ned og legger haken i hånda*
-Vel, hun fyller tre om en uke.
-Hun er utrolig intelligent for aldermen. Det kommer ikke fra meg, så det må være dine gener.
*smiler varmt*
-Hun elsker fargen grønn og hun elsker lillesøsteren sin..
*ser over på døtrene*

Robert:
*gliser mer og mer*
*lyser virkelig opp*
- Hun er nydelig..
*Ser etter datteren*
- Hva mer.?
*Ser fort ned på henne*

Sina:
*klemmer om hendene sine*
*ser at han kunne ha lyttet i evigheter*
*prater så lenge han vil høre*

Robert:
*setter seg ned ved siden av henne*
*bare lytter til alt hun forteller*
*ler inni blant av Angelas sprell*

Sina:
*ser opp på ham etterpå og blir stille*
-Du husker virkelig ingenting?

Robert:
*rister stille på hodet*
- Små glimt.. lyder... men ikke noe sammenhengende..
*ser sårt på henne*
- Jeg beklager..

Sina:
*rister på hodet*
-Nei, det er like greit.
*smiler spakt*
*stivner til idet hun skjønner hva hun sa*
-Nei, jeg mente det ikke slik..!

Robert:
*ser ukomfortabelt ned*
*smiler stramt*
*vet ikke hva han skal svare på den*
*vil helst bare reise seg og gå*

Sina:
*ser sårt og beklagende på ham*
-Unnskyld.
-Du vil kanskje høre hvordan vi møttes?

Robert:
*egentlig ikke så interessert i henne*
*biter kjeven sammen*
*antar det blir for vanskelig for henne å fortsette*
*smiler stramt*
- Kan vi ta det litt senere..?
*reiser seg fort og går ut*

Sina:
-Klart, det kan vi vel..
*ser han reiser seg og forsvinner ut*
*reiser seg og setter seg ned til barna sine heller*
*prøvde iallefall å være snill med ham*