Harry Potter Rollespill 160

Synne:
*svelger hardt og lener pannen mot døren*
*trekker pusten dypt og låser opp døren*
*ser hun står i vinduet*
-Emilie.. hva gjør du?

Adrian:
*smiler kort*
-Nei..
*leier henne tilbake til værelset*

Emilie;
- Hopper om du ikke drar .. !!
*Kjenner at dette ikke var den beste ideen*
*Men prøver å holde masken*

Christine;
*Ikke før nådd værelset deres før hun må løpe på toalettet*
*Velter seg over toalettskålen*

Isabell;
*Løper selvfølgelig etter*
- Hva skal duu ??

Synne:
-Det vil du ikke
-Det vet både du og jeg
-Du ville ikke gjort det mot familien din.
-Vær så snill og kom ned til meg her.

Adrian:
*ser etter Christine og rynker pannen*
-Isabell, vent her
*holder henne igjen*
*lar henne sette seg ned med noen tegnesaker*
*kommer inn til Christine*
-Føler du deg dårlig?
*siger ned ved henne*

Emilie;
*Rister på hodet*
*Fortsetter å klatre*
*Vil ikke tilbake*
*Vet hva som venter, og at det ikke lover godt*

Christine;
*Drar håret bakover*
*Nikker*
- Jeg vet ikke helt hva det er ..

Synne:
*går raskt mot døren*
*kan høre sirener i bakgrunnen*
-Emilie!
*strekker ut hånden*
-Kom inn igjen hit

Adrian:
-La meg følge deg inn på soverommet 
*legger armen om henne*
-Kom.
*hjelper henne inn og til sengs*

Emilie;
*Kjenner panikken stiger når hun hører sirenene*
*Mister grepet og faller hardt*
*Skriker sårt og holder seg om armen*

Christine;
*Siger under dyna*
*Smiler spakt*
- Takk ..
*Blek og klam*

Synne:
*bøyer seg ut og roper etter henne*
-Herrejesus...
-Skynd dere!!
*ser at personalet kommer løpende*
*svelger hardt og skyndter seg ut i gangen*

Adrian:
-Jeg skal hente legen 
*kysser pannen hennes og går raskt ut*
*kommer snart tilbake med doktoren*
-Han skal bare undersøke deg
-Jeg blir her

Emilie;
*Freser og skriker*
*Har vondt, men vet også hvor dette bærer*
- Jeg vil ikke tilbake .. !!

Christine;
*Nikker og smiler kort*
- Ok ..
*Lar legen få gjøre sitt*

Synne:
*blir med i bilen med henne*
-Unnskyld, men du kan ikke stikke av slik
*ser bedende på henne*
-Emilie, se på meg i det minste

Adrian:
*hører at Isabell roper*
*ser fort på Christine*
-Et øyeblikk..
*skyndter seg ut*

Emilie;
*Prøver å vri seg unna dem*
*Men kjenner det bare gjør vondt verre*
- Jeg vil ikke tilbake .. !
*Skriker sårt*
*Møter Synnes blikk*
*Ser bedende på henne*

Synne:
*tar den friske hånden hennes*
-Hysj..
-Jeg er med deg hele veien, det blir å gå fin
-Du må bare slappe av

Christine;
*Nikker og ser etter ha,*
*Klynker sårt idet legen presser mot magen hennes*
- Jeg tror jeg må kaste opp igjen .. !

Emilie;
*Har ikke annet valg*
- Jeg vil ha Frodo her .. !
*Hikster sårt*

Adrian:
*er tilbake så raskt han kan - denne gangen med en bøtte*
*holder den opp for henne*
-Det var da fælt...

Synne:
*svarer henne ikke, klemmer bare om hånda hennes*
-Snart fremme nå.
*kjenner at bilen stopper*
*må hoppe ut slik at de kan frakte Emilie inn*

Christine;
*Får bøtten i tide*
*Om mulig bare blekere*
- Jeg har nok bare spist noe jeg ikke tålte ..
*Smiler kort til Adrian*
*Nikker kort til legen*

Emilie;
*Hyperventilerer idet hun kommer inn dørene på sykehuset*
*Vil virkelig ikke være der*
*Kan tenke seg hva som venter*

Adrian:
*nikker og ser legen samle tingene sine*
*blir stående etter at han har gått*
-Skal jeg hente deg noe?

Synne:
*gjør som hun lovde og følger Emilie*
*i det minste så langt hun kan*
*antar at Jonathan og Lucy har fått beskjed, men går opp til dem*

Christine;
*Rister på hodet og smiler spakt*
- Nei, det går fint.
- Jeg tror jeg bare skal sove litt ..
- Se etter Isabell ?

Emilie;
*Blir spjelket og plasert under streng bevoktning*
*Kommer seg ikke unna denne mølja*

Jonathan;
*Fått beskjed om at datteren er tilbake*
*Men blir værende hos Lucy*
*Ser også at Synne er tilbake*
*Smiler stramt*
- Hvordan gikk det ?

Adrian:
-Selvfølgelig.
*stryker henne over pannen og smiler spakt*
-Jeg kommer innom og ser til deg om litt. 
*trykker hånden hennes før han går ut til datteren*

Synne:
*smiler spakt*
-Hun satt opp litt av en kamp.
-Hun prøvde å klatre ned fra vinduet i 2. etasje.
-Men falt, og brakk armen. 
*setter seg ned til dem*

Christine;
*Nikker*
*Blor liggende mot døren*

Isabell;
*Står og venter på faren*
- Kan jeg gå til Daniel ??
*Har en dukke under armen og klar til å gå*

Jonathan;
*Sukker oppgitt*
- Hun er ikke sann ..
*Drar hendene over ansiktet*
- Hun blir aldri å bli bra.

Thobias:
*Smiler stramt*
- Jeg beklager.. det skal ikke holde deg våken om natten
*smiler varmt*
- Ok?
*rekker henne hånda*

Therana:
*synes forferdelig synd på Christine*
*liker henne overhodet ikke, har ennå et arr etter henne*
*men ser hvor dårlig hun er*
*tar seg av ungene*

Nadya:
*våkner brått til*
*stirrer på Xas*
- ...Au...Auuuu!

Adrian:
-Ikke nå. 
*smiler stramt*
*vet at Daniel er med Ruby*
-Kanskje litt senere.
-Vi kan finne på noe, bare vi to?

Synne:
-Ikke når hun er her i allefall.
*ser på dem begge to og sukker*
-Hvor ofte er dere og besøker henne?

Abraxas:
*rynker pannen lett og legger fra seg sønnene*
*kommer bort og tar hånden hennes*
-Hva er det?

Nadya:
- Jeg tror barnet kommer..
*Stønner sårt*
- Hent noen..!
*kjenner det virkelig river til!*

Abraxas:
*nikker og gir hånden hennes et lett trykk*
*ser ikke noen vits i å prøve å flytte henne engang*
*skyndter seg og kommer snart tilbake med en pleier fra sykestuen, sammen med barnepiken*
*blir jaget ut av rommet idet fødselen starter*

Salhar:
*blir påkalt*
*ser fort på Abraxas*
- Jeg skal prøve å gjøre så godt jeg kan..
*men vet at dette kan bli krevende*
*går fort inn for å styre med kreftene*

Abraxas:
*nikker og smiler stramt*
*stoler på at hun gjør en god jobb*
*traver frem og tilbake over gulvet mens han venter og venter og venter*

Salhar:
*kommer ut etter mange timer*
*smiler svakt mot ham*
*nikker kort*
- Du kan gå inn ... gratulerer med en sønn
*smiler kort og utmattet*