Harry Potter Rollespill 161

Emilie;
*Tar det ikke innover seg*
- Han kommer jo til sommeren da.
*Kort tilbake*

Dream:
-Jaa.
*nusser søsteren i håret*
-Men han pleier ikke være her så mye da.
*trekker på skuldrene*
-Mest med deg..

Emilie;
- Kanskje fordi vi er kjærester ?!
- Ikke at du vet noe om slikt.
*Hever brynet mot henne*

Dream:
*krymper seg*
*ikke så tøff lenger*
-Men jeg er søsteren hans.

Emilie;
*Fnyser lett og rister på hodet*
- Om du sier det så ..
- Men Frodo henger ikke med grinebarn.
*Alvorlig*

Dream:
*hadde løpt bort om det ikke var for Aurora på fanget*
-Jeg er ingen grineunge..
*hvisker*

Emilie;
- Jeg hørte det fra Frodo selv
- Så noe sant må det vel være ??
*Tråkker skikkelig på henne*
- Dessuten sitter du bare på rommet ditt !

Dream:
*stirrer på henne*
-Jeg sier det til mamma.
-Da må du dra rett tilbake til mentalsykehuset

Emilie;
*Fnyser*
- Si det og jeg dreper deg.
*Grav alvorlig*
- Hold deg unna meg og Frodo.

Dream:
*reiser seg med Aurora i armene*
-Du er slem og du fortjener ikke Frodo!
*løper ut på kjøkkenet til moren*

Emilie;
*Ser rødt*
*Vil ikke tilbake til hvor hun var*
*Løper etter og river henne i håret*
*Forguder og lever bare etter Frodo*
*Ville gott sitt liv for ham*

Synne:
*hører et skrik og deretter to*
*skyndter seg og ser Dream på gulvet, tviholdende på Aurora*
-Emilie!
*ser forferdet på henne*
*setter seg ned og løfter opp Aurora*
-Hva hendte?
*støtter Dream opp*

Emilie;
*Svarer ikke*
*Ser bare alvorlig på Dream*
- Våg deg.

Dream:
-Jeg....
*svelger hardt og tørker kinnene*
-Jeg løp og falt.
*hvisker*

Synne:
*ser lenge på de to jentene*
-Greit..
-Du må være forsiktig Dream
*stryker Aurora over kinnet*
-Hent Eleanor du, Emilie, det er frokost

Emilie;
*Presser leppene sammen*
*Går inn og sender Eleanor ut på kjøkken*
*Går selv ned*

Synne:
*tørker Dreams tårer*
-Går det bra, skatten?
*stryker henne over håret*
*smiler spakt når hun nikker*
-Gå inn og sett deg du.
*reiser seg og går for å se til Emilie*

Emilie;
*Var sikker på Dream i det minste var på hennes side*
*Lukker døren bestemt etter seg*
*Boikotter dem for en stund*

Synne:
*lar henne være i fred*
*går og spiser sammen med resten av familien*
*tar turen til moren og Jonathan etterpå og overlater dermed Bernard med jentene*
*banker på hjemme hos dem*

Jonathan;
*Åpner for henne*
- Hei ..
- Har du ikke jentene med deg ?
*Rynker pannen*
*Men slipper henne inn*

Synne:
-Nei, jeg ville bare prate litt med dere først
*smiler svakt og går inn*
*henger fra seg jakken*
-Hvor er mamma?

Jonathan;
- Sover.
- Snakke med oss om hva ?
*Fører henne inn i stuen*

Synne:
-Jeg vil be dere tenke gjennom dette med Emilie en gang til
-Hun har selv sagt at hun vil bo hos oss
-Hun nærmest tryglet meg, Jonathan
-Hun har det ikke bra på det sykehuset og hun hører ikke hjemme der.

Jonathan;
- Hun kommer hit.
*Finner henne noe å drikke*
- Dem begge.
*Smiler stramt*
- Vi er dems foreldre.
- Litt bråk tåler vi.

Synne:
-Jonathan, dette handler ikke om hva dere vil og tåler
-Det handler om Emilie
-Og hun har det bra hos oss, det var hos oss hun vil være
*ser alvorlig på ham*

Jonathan;
- Ett nei er ett nei, Synne.
*Kommer inn igjen og rekker henne glasset*
- Det regner jeg med du lærte dine barn og ?
*Hevet brynet*
- Emilie tar hele hånden.
*Setter seg ned*
- Dere har fremdeles 3 andre barn i huset dere vil beholde ?
- Hun blir å skvise dem ut.
- Tro meg, jeg kjenner henne.