Harry Potter Rollespill 161

Jonathan;
- Senere ..
*Åpner armene for nattaklem og suss*
- God natt skatt ..
- Sov godt, og legg deg fint ned, hva ?
*Stryker henne over håret*

Eleanor:
-Glad i deg pappa..
*hvisker og slipper ham*
*ser moren står i trappen og venter*
*skyndter seg bort og tar hånden hennes*
*blir stelt og vasket og pusset tenner på og kledd om*
*før hun blir lagt i sengen og synget for*

Jonathan;
- Elsker deg og ..
*Sitter og ser etter henne*
*Lar henne ikke gå alene med det første*
*Reiser seg og rydder opp etter henne*
*Går for å se etter Emilie*

Lucy:
*føler seg sterkere nå som hun har Eleanor hjemme igjen*
*er ikke hel uten yngstedatteren*
*sitter og prater stille med henne til øynene hennes blir for tunge*
*kysser henne godnatt og går ut av datterens værelse*

Jonathan;
- Det er Lucy´s bord, Emilie.
- Du får ikke staven før du er tilbake på Galtvort.
*Alvorlig og reiser seg*

Emilie;
- Når da ?!!
- Da drar jeg nå !
*Reiser seg og peker på døren*

Jonathan;
- Prøv deg Emilie.
*Grav alvorlig*
- Du vet hva som skjer da.
- Og da blir det lenge .. og jeg mener lenge før du får komme ut igjen.

Lucy:
*går ned trappen og overhører samtalen*
*sukker og ser inn til dem*
-Jonathan, Eleanor spurte etter deg og hun sovner snart..

Emilie;
*Presser leppene sammen*
*Legger armene i kryss og dumper ned igjen*

Jonathan;
*Kaster ett kort blikk på Lucy*
- Tenk på det Emilie.
*Går opp for å se til Eleanor*

Lucy:
*syns det er litt rart at Emilie ikke skjønner hvorfor dem ikke stoler på henne*
-Hva vil du med staven din?
*går lenger inn i stuen*

Emilie;
- Den tilhører meg ..
*Alvorlig*
- Den er min, og dere har ingen rett til å ta den fra meg !!

Lucy:
-Du er fremdeles mindreårig og får ikke lov til å bruke magi, Emilie.
-Med den bakgrunnen du har i tillegg..
-Vi er foreldrene dine og vi vil beskytte deg.
-Det er grunnen til at du ikke får den.

Emilie;
- Hadde jeg hatt staven min, kunne jeg beskyttet meg selv !
- Dessuten ..
*Rynker nesen*
- Alle de andre på min alder ..

Lucy:
-De færreste på din alder har ikke vært låst inne.
-De færreste på din alder har skadet og brakt sin mor på sykehus.
*ser henne inn i øynene*

Emilie;
*Kjenner den svir, og vet at hun og vet det*
*Biter kjeven sammen*
- Hadde aldri skjedd om du bare hadde gitt meg staven min ..

Lucy:
-Det tror jeg ikke noe på.
-Beklager, Emilie, men så lenge du viser tendenser til denne oppførselen din så får du ikke dra tilbake
-Og du får ikke staven din.

Emilie;
*Rister på hodet*
- Dere kan ikke bestemme det.
- Dere kan ikke holde meg igjen mot min vilje .. !
*Smiler stramt*
- Jeg kan gå når jeg vil .. !
*Reiser seg*

Lucy:
-Og hvor skal du gå?
-Vi er familien din.
-Du har ingen penger, ingen utdannelse..
-Emilie, du må ta deg sammen!
-Vise at du klarer å ta vare på deg selv slik at du kan dra tilbake til skolen.

Emilie;
*Skal ikke mye til for å provoseres*
- Slutt opp !!
*Går hardt mot henne*
- Slutt slutt slutt !!!!

Jonathan;
*Kommer ned i grevens tid*
*Ser hva som er iferd med å skje*
*Hever staven mot sin egen datter og lammer henne*

Enya:
*hikser stille*
*blir med ham ufrivillig*
*klemmer seg sårt inntil ham*

Salhar:
*ser fra den ene til den andre*
*Ser vaktene står og holder øye med dem*
- Jeg er nødt til å ornde noe..
*ser fort på Ana*
- Blir du her?
*Ser hun nikker*
*smiler lurt*

Thobias:
*slipper henne*
*sukker stille*
*smiler stramt*

Robert:
- Ja.. det var veldig og det
*sukker stille*
*går rolig ut*

Lucy:
*gisper idet Emilie faller ned*
*så ikke Jonathan komme*
-Herregud..
*legger hånden mot brystet*

Noah:
*tar henne med inn og legger henne til sengs*
*føler smerten hennes så tydelig*
*har den selv*
*legger seg ned med henne*

Sina:
-Mat først eller klær først?
*hipser på Alva*
*måtte sette Angela ned og la henne gå selv*

Jonathan;
*Drar hånden over ansiktet*
*Mumler for seg selv*
- Emilie ..
*Vet ikke hva han skal finne på*
*Snart nødt til å gå mer drastisk til verks*
- Levitate ..
*Svinger med staven*
*Får henne opp og på rommet sitt*
*Har boltet fast vinduene så hun ikke kan rømme*

Lucy:
*følger etter ham opp på rommet*
-Det ser ut som et fengsel...
*har tatt bort det meste av pynten og tingene hennes*
*i fare for at hun kan skade seg selv*
*eller andre*
*sukker*
-Hun må bli bedre snart..

Jonathan;
*Vandrer i mellom rommet og badet i gangen*
*Drar opp ermet hennes og strammer en gummistrikk om*
*Drar hylsen av nålen og et ikke nådig når han settter den på datteren*
*Vet det blir ramaskrik*
- Det har gått 2 år, Lucy.
*Reiser seg og knytter opp*
- Tror du virkelig det ??

Lucy:
-Hva er det?
-Jonathan...
*går nærmere*
-Jonathan, hva gjør du?!

Jonathan;
- Hun kommer seg ikke ut av senga med det første.
- Vi er naive om vi tror vi kan holde henne her, slik.
*Nikker mot datteren*

Lucy:
*legger armene om seg selv*
*syns det er mest av alt sårende at Emilie oppfører seg slik*
-Hva sa Synne og Bernard?
-Hvordan var hun der?