Harry Potter Rollespill 161

Lucy:
*holder blikket hans lenge*
-Jeg mister iallefall ikke all kontroll.
"I motsetning til visse andre"
*men tør ikke si det*

Jonathan;
*Fortrengt den biten*
*Værtfall ims*
- Har du en bedre ide, kom med den.
- For jeg er lei.
*Alvorlig*
- Der inne kan man i det minste prate til henne !

Lucy:
-Du har ikke min støtte, Jonathan
-Jeg har aldri likt måten du håndterer henne på
*svært alvorlig*

Jonathan;
- Men måte hun behandlerbdeg på er helt greit, mener du ?
*Legger armene i kryss og hever øyenbrynet*
- En gang på akutten, flere legetilsyn.
- Verdt det ?

Lucy:
-Det er ikke det jeg sier, men det må da finnes en middelvei?
*ser bedende på ham*
-Ikke gjør det igjen.

Jonathan;
- Neei ..
- Men ville du nekte for at det ikke hjalp ?
*Smiler skeivt og setter fra seg koppen sin*

Lucy:
-Jeg tror ikke at det er den eneste metoden
*legger armene i kors over brystet*
-Tror du virkelig det?

Jonathan;
- Jeg synes vi skal bruke det som fungerer, og det gjorde det jo tydeligvis !
- Jeg ser virkelig ikke problemet ..
*Synes hun er grusomt irriterende akkurat nå-*

Lucy:
*ser hardt på ham*
-I så tilfelle, får du sitte inne med henne om nettene

Jonathan;
- Hva, i tilfelle hun stikker av ??
*Ler godt*

Lucy:
-Hun var i smerte!
-Hun gråt, hun ba og hulket
-Ville du latt henne være alene?
-Isåfall, er du en forferdelig far

Jonathan;
*Kjører henne opp mot veggen*
*Drepende alvorlig*
- Ikke fortell meg hva jeg er og ikke er.
- Jeg har gjort alt jeg kan for henne ..
*Slipper henne*

Lucy:
*stirrer på ham og hiver etter pusten*
*vært skremt av ham før men ikke som dette*
*trekker seg unna*

Jonathan;
- Vil du ha henne her, ta dritten selv !!
- Emilie er ikke Emilie lengre !!
*Drar hendene gjennom håret*
*Aldri kommet seg over det*

Robert:
- La oss gå nedover her..
*legger armen vennlig rundt henne*

Enya:
*kan høre den skriker*
*biter kjeven hardt sammen*

Lucy:
*svelger hardt og legger armene om seg selv*
*svarer ham ikke mer*

Sina:
*får spist frokost på en hyggelig liten restaurant*
*deretter kjøpt solkrem og nye klær til dem alle fire*

Noah:
*ligger og passer på*
-Den kan ikke ta deg.
-Sov nå..

Jonathan;
- Jeg bare ..
*Presser leppene sammen*
*Stormer ut av dørene*
*Innser han trenger en lang tenkepause*

Emilie;
*Roper etter Lucy*

Bernard;
- Dream ??
*Banker på og titter inn*
- Blir du med på kortspill ?
*Holder stokken klar*
- Jeg lover du skal få vinneee ??

Christine;
*Gått avsted med datteren*
*Orker ikke være i samme rom som søsterkonen*

Lucy:
*skyndter seg opp til henne*
*har fremdeles hjertet i halsen etter Jonathans grep*
-Hva er det, skatt?

Dream:
*ser raskt på ham og setter seg opp*
*har sovet lenge*
*ser tydelig trøtt ut*
-Er Emilie og Eleanor dratt?

Adrian:
*ser etter henne og sukker*
*ser raskt på Ruby*
-Jeg må gå etter henne
-Man vet ikke lenger hvem man kan stole på
*smiler stramt*

Emilie;
*Ber etter en bøtte*
*Virkelig ikke i form*
*Kjenner det ikke nytter å gå imot*
*Ligger sammenkrøpet og klamm*

Bernard;
*Humrer lett*
- For lenge siden .. !
- Kom nå !
*Vifter henne med seg*
- Du kan ikke ligge her å dra deg!

Ruby;
*Himler kort med øynene*
*Men sier ikke noe*
*Lar hamdra*
*ahåper noen tar knekken på Christine*

Lucy:
*finner raskt en bøtte og en klut*
*holder håret hennes mens hun kaster opp*
*tørker henne om munnen etterpå*
-Jeg er så lei for dette.

Dream:
*sukker og drar seg opp*
*drar en genser over singleten og følger etter ham ned*
-Legger mamma Aurora?
*slår seg ned i sofaen med ham*

Adrian:
*finner raskt kona og Isabell*
-Hvor har dere tenkt dere?
*smiler raskt*

Emilie;
- Jeg vil ikke mer ..
*Helt utmattet*
*Kjenner hodet er som en sekk*
*Vondt å holde det oppe*

Bernard;
- Ja jeg tror da det ?
*Titter ut mot gangen mens han stokker*
- Hun kommer sikkert snart

Christine;
- Åh ..
*Smiler kort*
- Litt luft.
*Smiler stramt*
*Har staven ikke så veldig langt unna*

Lucy:
-Jeg vet det.
-Han mener bare det beste for deg
-Enten dette eller sykehuset, Emilie
*ser stille på henne*
-Eller, selvfølgelig, kan du ta deg sammen
-Begynne å spise, smile, snakke

Dream:
-Mhmm.
-Hva vil du spille?
*legger bena i kors og haken i hendene*

Adrian:
-Da slår jeg følge med dere
*smiler raskt*
-Jeg beklager denne situasjonen veldig
-Men det er ingen andre å skylde på enn meg

Emilie;
- Det er ikke bare å ta seg sammen .. !!
*Ser sårt opp på henne før hun trekker blikket til seg*
- Jeg vet ikke hvordan ..

Bernard;
*Smiler skeivt*
- Hmm ..
- Gnav ?

Christine;
*Rister på hodet*
- Ikke tenk på det.
- Gå tilbake til Ruby.
*Tar hånden hans*
- Vi klarer oss.

Lucy:
-Men vi er her for å hjelpe
-Du må si fra om det er noe vi kan gjøre
-For nett nå så vet vi ingenting om hva som foregår inni deg
*ser mykt ned på henne*
-Kan du gjøre det? Åpne deg litt mer?

Dream:
-Mm, oki, men jeg husker det ikke
*trekker raskt på skuldrene*

Adrian:
-Det gjør hun og
*smiler lett*
-På tide å fortelle Isabell de gode nyhetene tror jeg
*er nødt til å fortsette og prate og smile for å ikke bryte helt sammen*
*kjenner raseriet ligger og murrer i hele ham*

Emilie;
*Nikker kort*
*Presser leppene sammen*
- Jeg prøver .. !

Bernard;
- Du kommer fort inn i det
- Åpen runde først ?
*Deler kortene*

Christine;
*Smiler fort og anspendt*
- Adrian ..
*Ville ikke at hun skulle få vite noe nå*

Isabell;
- Hva da, hva daa ??
*Hopper opp*