Harry Potter Rollespill 162

Robert:
- Jeg husker det Sina..
*hvisker sårt ned til henne*
- Værsåsnill.. Jeg vil ikke skade deg..
*kysser pannen hennes forsiktig*

Sina:
*begynner å gråte igjen*
*klamrer seg til ham*
-Ikke forlat meg..
-Ikke gjør dette.
-Du er en god mann innerst inne, det ser jeg jo!

Robert:
*biter kjeven hardt sammen*
- Sina..
*prøver å skubbe henne bort igjen*
*Ser brått datteren står i døra*
*ser lenge på henne*
" Jeg kan ikke dra fra henne igjen.. "

Angela:
*holder om dørkarmen og ser forvirret opp på dem*
-Pappa...?
*hører morens hiks*
*går forsiktig nærmere og legger hånden til morens*
-Mamma, ikke gråt...

Robert:
*biter kjeven hardt sammen*
*smiler fort ned til Angela*
- Mamma bare slo seg litt..
*kremter*
*løfter henne opp i armene sine*
*klemmer ennå om Sina*
- Jeg skal passe på..
*hvisker stille*

Sina:
*puster tungt og drar hånden under øyet*
*ser opp på dem og smiler svakt når Angela klapper henne på kinnet*
-Lover du..?

Robert:
*biter kjeven sammen*
*nikker sakte*
- Jeg lover...
*hvisker ned til henne*

Sina:
-Du tenker for stygt om deg selv.
*legger hånden til kinnet hans*
-Kan vi slutte å prate om dette nå?

Angela:
*legger kinnet til farens bryst*
*fornøyd med at de står rundt henne begge to*

Robert:
*skjønner denne krangelen er død*
*nikker stille og klemmer om dem*
- Unnskyld..
*hvisker stille*
*klemmer om dem*

Sina:
*smiler forsiktig og nikker*
-Jeg og.
*stryker Angela lett over håret*
-La oss gå inn igjen..

Robert:
*sukker tungt og fører begge damene ut*
*smiler forsiktig*
- Sånn..
*går ut i stua*
*og stivner*
*rynker pannen hardt*
- Vent...
*hvisker*
- Det er noe som ikke stemmer...
*snur seg brått og ser flere maskerte skikkelser kommer ut fra åsene rundt huset*

Sina:
*kjenner en iskald følelse sprer seg i magen*
-Åh, shit...
*ser seg forsiktig rundt*
-Staven min er oppe.
*svelger hardt og slipper dem*
-Ta Alva.
*skyndter seg raskt opp*

Robert:
*klemmer Angela tett inntil seg*
*plukker Alva fort opp fra gulvet*
*står og stirrer på dem*
*hører et høyt dunk, og kjenner de blir truffet*
*skriker til og klemmer hardere om ungene*
" Hvem..!?"
*kjenner bakken forsvinner under bena hans*
*og den sugende følelsen av å bli immivert*

Sina:
*kommer løpende ned igjen med staven*
*men kan ikke se dem noe sted fra trappen*
-Robert?!!
*tør ikke riktig å gå inn i stuen*
*holder staven opp foran seg*
-Robert?

Salhar:
*griper tak i Sinas arm*
*smeller til henne*
- Fitte.!
*freser mot øret hennes*
*river tryllestaven fra henne og immiverer*

Sina:
*hører den rasende tonen hans og prøver å kjempe seg ut av grepet*
-Nei...!
*hikser og drar alt hun kan*
*men mister staven og blir dratt med*

Salhar:
*lander i tronsalen*
*slenger Sina fra seg*
*ser de har kneblet Robert og lagt ham i bakken*
*hever hodet og ser Therana står med ungene klemt skremt inntil seg*
*smiler iskaldt ned mot Sina*
- Flink pike. Nå er han i våre hender igjen
*har Adrian ved sin side*

Sina:
*blir slengt ned på bakken*
*blir liggende mens hun finner pusten igjen*
*kan se Robert lenger fremme, bundet og kneblet*
-Nei....
*setter seg opp på knærne*
-Hva vil dere?!

Angela:
*vil overhodet ikke være hos Therana*
-MAMMA!!
*hikser og bryter seg løs fra Therana*
*løper raskt bort og inn i morens armer*

Therana:
*ser jenta løper inn i morens armer*
*biter kjeven hardt sammen*
*holder ennå om Alva, som også begynner å skrike*
- Få ungene ut..
*ser tjenerne gjør som hun sier*
*ser de river Angela ut av armene på Sina*
*lukker øynene sårt*
*kjenner det langt inn i hjerterota*

Salhar:
- Før Robert ned i fangehullet.. Og sørg for at han blir der denne gangen!
*brøler mot dem*
*ser med et rasende og missbillig blikk ned på Sina*

Sina:
-Nei, nei, NEI!
*prøver alt hun kan å holde Angela igjen*
*hører at hun gråter og skriker hele veien ut*
-Ikke gjør barna mine noe, vær så snill!!
*møter Roberts blikk idet han blir tvunget opp*
*tror ikke hun kan få vist hvor lei seg hun faktisk er*

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
-La i det minste Therana gå med ungene.
*vil overhodet ikke ha henne her*

Robert:
*prøver å vri seg løs, men er helt fastlås*
*brøler etter ungene*
*blir dratt opp og ført ned mot fangekjelleren*
" SINA!! "
*kan se det livredde blikket hennes*
*blir slått og mister bevisstheten*

Therana:
*vil virkelig ikke være her heller*
*biter kjeven sårt sammen*
*ser opp på Salhar*
*men ser han rister bestemt på hodet*

Salhar:
*har sine misstanker*
- Nei.. hun blir
" Hun skal se dette.. "
*går sakte rundt Sina på gulvet*
*griper tak i haken hennes og klemmer hardt til*
- Skadet han deg..?
*fløyelsmyk i stemmen*

Sina:
*ser lengtende mot døren*
*vurderer om hun kan klare å løpe, men legger den idéen raskt fra seg*
*føler seg som et lam i et løvebur der han sirkler rundt henne*
*klynker og rister på hodet idet han griper tak i henne*
-Nei.

Christine;
*Finner straks ut at sin søster er ankommet Syria*
*Redd hva Salhar kan finne på*
*Sniker seg inn tjeneste veien*
*Ser også Adrian er der*

Salhar:
- Godt...
*fortsatt fløyelsmyk i stemmen*
*lar den uutalte trusselen henge i lufta*
- Hvor lenge har du vært sammen med ham..?
*iskald*

Adrian:
*snur såvidt på hodet og møter Christines blikk*
*rister advarende på blikket*
*vil ikke at hun skal se dette*

Sina:
*hever haken og ser opp i øynene hans*
*rister på hodet*
-Vi er ikke sammen
*hvisker og skjelver i stemmen*