Harry Potter Rollespill 165

Albus:
*løfter hånden sin og stryker henne over kinnet*
-Det går fint...

Abraxas:
-Ja. Han er død, Nadya er død..
-Jeg døde nesten.
*rister stille på hodet*
*kan ikke forestille seg hva som hadde skjedd med barna da*

Jeanette:
*har en følelse av at det ikke går fint*
*biter seg i lippa*
- Er du sikker..?
*legger hodet på skakke*

Robert:
*rister stille på hodet*
*sukker tungt*
*Ser over på Sina*
- Ja... det var så vidt det gikk i fangekjelleren i Syria..

Albus:
*ser på henne og smiler varmt*
-Elskling..
*trekker henne inntil seg*
-Du.. selvfølgelig.

Abraxas:
*følger blikket hans til lillesøsteren*
-Reddet hun deg?
*ser opp og på Robert*
*kan se at han er helt annerledes*

Jeanette:
*smiler sårt*
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene*
*sukker sårt*
*trodde Therana løy når hun fortalte om Albus*
*men ser at mye stemmer*
" Men han er min"
*smiler svakt*
*vært virkelig redd for at han ennå har følelser for henne*

Robert:
*nikker alvorlig*
- Ja...
*ser sårt på ham*
- Og..
*men biter det i seg*
*rister kort på hodet*
" Therana.."

Albus:
*kysser henne forsiktig i håret*
*skulle så gjerne tatt tilbake det han gjorde mot Therana*
*vet jo at det er det som ødelegger for ham og Jeanette*
-Det er bare deg jeg elsker

Abraxas:
*smiler fort*
-Min søster er villig til å gjøre mye for dem hun er glad i.
-Har dere hørt noe fra Ather og barna?

Jeanette:
*kjenner tårene kommer*
*biter dem i seg*
*smiler sårt*
*nikker under haka hans*
- Jeg vet det
*hvisker*

Robert:
*rister kort på hodet*
- Nei..
*sukker tungt*
- Men han skal være på Øya..

Albus:
*stryker henne over ryggen*
*biter kjeven sammen*
-Det sårer meg når du tror at jeg har følelser for andre.

Abraxas:
*nikker stille*
-Ja, ikke noe sjokk.
*smiler svakt*
*hører brått skritt utenfor og stanser helt opp*
-Hørte du det?
*reiser seg med Max i armene*

Jeanette:
*sukker sårt*
- Jeg er lei meg for det Albus..
*Ser skamfylt opp på ham*
- Jeg vet ikke hvorfor...
- Unnskyld

Robert:
*rynker pannen svakt*
*lytter intenst*
*rister på hodet*
*men reiser seg likevel*

Albus:
-Ikke jeg heller.
*ser ned på henne og sukker*
*kysser pannen hennes forsiktig*

Abraxas:
*skyndter seg ut med Max til soverommet*
*lukker og låser døren til barneværelset og finner staven sin på veien*
-Helvete.. Vekk Sina, Robert

Adrian:
*dytter opp døren etter å ha fikset låsen litt*
*hører at det er helt stille i stuen nå*

Jeanette:
*rister stille på hodet*
- Jeg skal prøve å... la det gå.
*ser opp på ham*
*smiler sårt*

Robert:
*stanser totalt opp*
*hever tryllestaven*
- Sina..!
*hveser*
*men ser hun sover tungt*

Albus:
-Takk.
*smiler fort og stryker henne raskt over ryggen*
-Sånn.. tilbake til TVen da?

Sina:
*våkner forvirret*
-Hva..?
*blir fort hysjet på og får staven sin rett inn i hånden*
-Herregud..
*setter seg raskt opp og stirrer mot gangen*

Abraxas:
*skyter raskt en våde med en gang han ser bevegelse*
*kjenner at hjertet detter ned i magen, trodde at dem var trygge*

Jeanette:
*smiler forsiktig opp til ham*
- Om du vil..
*prøver å lette på tonen*

Robert:
- Helvette...
*freser*
*Ser kjapt mot Xas*
- Hent ungene..
- Sina..!
- Jeg tar døra..!
*går mot gangen*
*skyter våder i vill panikk*

Sina:
*ser at broren skyndter seg*
*men vet at det ikke er ham Adrian er ute etter*
*kjenner en isende kald følelse i magen*
-Herregud, herregud!

Adrian:
*står gjemt bak døren og svelger hardt*
-Sina, gi dere nå.
-Så blir ingen skadet!

Robert:
*ser forvirret på de andre*
*vet virkelig ikke hva han skal gjøre*
*biter kjeven hardt sammen*
*ser fra den ene til den andre*
- Kast inn tryllestaven..!

Adrian:
*himler med øynene*
-Jeg trenger ikke tryllestav, Robert.
-Det trodde jeg du visste.
-Send inn staven, Robert.
-Du vil vel ikke at døtrene dine skal ta skade av at dere ikke er samarbeidsvillige, Sina?

Robert:
*stivner*
*senker staven sakte*
*biter kjeven sårt sammen*
- Greit..
*kaster fra seg staven*

Sina:
*ser lenge opp på Robert og svelger hardt*
-Herregud..
*legger staven fra seg*
-Hvor er de?!

Adrian:
*kommer frem og ser på dem begge*
*smiler stramt mot Sina*
-Du hjalp to straffedømte med å rømme.
-Er du klar over hvilken straff du fortjener?

Robert:
*håper Xas kommer seg bort*
*Ser hardt på ham*
- Er du klar over hvilken straff du får i helvette?
*smiler skeivt*
- Dypeste kammer Adrian

Sina:
*kjenner at hun nesten er på gråten*
-Har du barna mine?!

Adrian:
*ser kort på henne*
-Ather og barna har det fint i Syria, ikke vær redd for dem.
*ser over på Robert*
-Ikke at jeg kan si det samme om deg når vi kommer tilbake.
-Kom med meg. Og la stavene ligge!

Robert:
*Ser kaldt på Sina*
- Søsteren din er virkelig lojal..
*freser*
*ser rasende på Adrian*
- Hold fingra unna Sina!

Abraxas:
*står og knuger hardt om staven sin*
-Sina, ikke gå med ham.
-Kom tilbake hit.
*ser alvorlig på søsteren*
*kan se at hun blir dratt veggimellom inni hodet sitt akkurat nå*

Adrian:
-Det er selvfølgelig deres valg..
-Men hvis dere ikke blir med må barna ta deres plass.
*smiler kort og kaldt*

Robert:
*Stirrer på Adrian*
*ser kort på Xas*
- Om vi forteller deg hvor Therana er....
*svelger hardt*
- For det er hun du virkelig vil ha.. er det ikke..?

Adrian:
*vet godt hvor Therana er*
-Vi slipper ikke inn i Alveriket.
-Men kanskje med hjelp fra en av dere..?
-Hvem melder seg? Abraxas kanskje?
*hever brynene lett*

Robert:
*biter kjeven sammen*
*smiler stramt*
*ser på de andre*
*har ingenting han skal si i det store bildet*

Abraxas:
*smiler kaldt*
*vil ikke annet enn å se Therana råtne nederst i en kjeller*
*men kan virkelig ikke tro at Sina var den som slapp henne fri*
-Lover du å aldri oppsøke meg igjen?
*ser alvorlig på ham*
*ser at han nikker*
*griper staven sin og følger med Adrian*
*hører at Sina bryter sammen etterpå*