Harry Potter Rollespill 165

Felix:
*venter på en fortsettelse*
*men ser at den ikke kommer, så må spørre*
-Og hva skal det bety?

Ather:
- Vel...
- En kan ikke velge familie.
- Skål
*trekker opp glasset*
*ikke den mest åpne typen*
*men kjenner alkoholen og hvor søvning han er påvirker*
- Alltid vært glad i familie... Draconizer... ypperste sort djevler.
- Men det ligger vel i genene...
- Tross alt.. Med Ter den stoore som far, og på den andre siden har vi selveste Fyrst Voldemort som oldefar.. det er klart det skulle bli noe stort av oss.
*setter glasset litt vel hardt i bordet*

Felix:
*glad for at Ather begynner å prate*
*ser at det lille pikebarnet våkner opp igjen*
-Therana fortalte meg at dere sto hverandre nærmere før.
-Hva hendte?

Ather:
*ser ned på Alva*
*sukker stille*
- Sov du vennen..
*klemmer henne inntil seg*
*kjenner hun kryper inntil ham som en liten ball*
- Hun svek meg.
*smiler stramt*
- Hørte ikke på meg og så fikk jeg skylder for at ting ikke gikk bra
*trekker på skuldrene*
- Jeg fortalte sannheten og hun tålte ikke å høre den

Felix:
-Aha..
*nikker*
-Jeg vet ikke om du merket det, men hun ble ganske så satt ut da dere kom
-Nå skal ikke jeg forsvare alt som har skjedd men..
-Hun angrer fælt på alt hva som har skjedd dere imellom

Ather:
*smiler stramt*
- Fint.
*sier ikke mer*
*har egentlig ikke særlig lyst å prate om Therana*
- Hvordan møttes dere egentlig?
*smiler syrlig*

Felix:
*smiler kort*
*kjenner det er vanskelig å like ham*
-Therana trengte hjelp og jeg var villig til å hjelpe.

Ather:
- Hun finner seg alltid en lakei..
*smiler stramt*
*har den virkningen på folk*
- Beklager at det ble deg.. du virker grei.

Felix:
*konsentrerer seg om å holde det stramme smilet på plass*
-Du snakker jammen nedlatende om en som er søsteren din.
-Og tante til barna dine.
*ser fort på piken*

Ather:
- Jeg sier sannheten
*smiler stramt*
- Om de er nedlatende eller ei er opp til personen selv.
*kan se alven begynner å bli irritert*

Felix:
-Sannheten..
*skifter stilling i stolen og tar et nipp av drikken*
-Det er ikke så svart og hvitt som du fremstiller det.
-Dessverre..
*smiler fort*
-Vi gjør alle feil, gjør vi ikke?

IM: Sett ann på plass værsåsnill <3

Ather.
- Noen større enn andre.
*smiler stramt*
*Ser fort ned på datteren*
*ser kort opp på ham*
- Jeg skal innrømme at jeg også gjør feil..
*smiler syrlig*
- Vi har vel noe til felles der.. en djevel i hver vår seng.

Felix:
*kan knapt tro måten han prater om disse kvinnene på*
-Det begynner å gå opp for meg hvorfor Therana ikke ville ha deg her.
-Du er hennes bror, dere er av samme kjøtt og blod, men du prater om henne som at hun er satan selv
*reiser seg fra stolen sin*
-I morgen tidlig vil dere ikke komme til kjøkkenet for å spise før vi er ferdig
-Dere skal vike unna hver gang Therana kommer inn i et rom.
-Du gjør meg kvalm og jeg vil ikke se deg i mitt hus.
*setter glasset på bordet og går*

Ather:
*ser kjølig etter ham*
*fnyser*
- Han må ha likt muse safta hennes.. synd hun snart kommer til å drepe ham og
*ser ned på den sovende datteren*
*Løfter henne opp og går for å legge henne*

Felix:
*ser ned på Therana som ligger dypt inni søvnen*
*trekker av seg klærne og legger seg ned inntil henne*

Sina:
*ligger med ryggen til når han kommer inn*
-Deler seg med djevelen hva?

Ather:
*hever øyenbryne mot henne*
*hadde ikke trodd hun hørte på*
*lukker døra bak seg*
*smiler stramt*
- Snek du deg etter meg?

Sina:
*snur seg tilbake til ham*
-Jeg våknet alene og skulle se hvor du var
*heiser seg opp*
-Hvordan kunne du si noe sånt..?

Ather:
*sukker tungt*
*ser matt på henne*
- Du har lekt med hjertet mitt..
- Det samme gjør Therana med alvemannen nå..
*trekker på skuldrene*

Sina:
-Jeg...
*trekker hendene over ansiktet*
-Unnskyld meg.
*slenger bena utenfor sengen og går raskt ut av rommet*

Ather:
- Sina..
*Ser etter henne*
- Sina..!

Fercies:
*oppe med lille Live*
*lar en av kvinnene i huset legge henne*
*må ta seg noe mat, skrubbsulten*

Sina:
*skjønner at hun har gått i samme felle som Larissa*
*vet at Ather aldri kommer til å tilgi henne slik Sencario aldri kommer til å tilgi moren*
*slipper tårene når hun er langt nedi gangen*

Fercies:
*hører tårer og tenker det er Therana*
*går sakte ut i gangen*
- Ana..?
*men ser den er den andre kvinnen*
- Hei.. er alt bra med deg..?
*mild i stemmen*
*kommer nærmere*

Sina:
*banner lavt*
*hater at andre kan se henne slik på sitt laveste*
*snur seg raskt unna for å tørke tårene*
-Ja, ja det går fint..
-Bare gå videre.

Fercies:
*smiler forsiktig*
- Jeg ser du har det vondt..
*kommer mot henne*
- Og vi kjenner ikke hverandre... men jeg liker ikke å se at noe så vakkert som deg har det vondt
*smiler sårt*

Sina:
-Vær så snill og ikke si det.
*tørker kinnene hardt*
*presser leppene sammen og sukker*
-Vær så snill, bare hold deg der.