Harry Potter Rollespill 168!!

Therana:
*legger armene sårt om seg*
*løfter blikket mot ham, lar ham se tårene*
- Det var Nadya..
*ikke sikker på at han tror henne*

Christine;
*Flirer lett*
- Duu ..
*Legger hodet på skakke*
- Får du henne i seng ?
- Eller skal jeg .. ?

Abraxas:
-Ja.
-Jeg vet at hun gjorde det.
-Men jeg skjønte det ikke med en gang
-Men da hun var ute etter deg..
*ser at det er tøft for henne, men må fortsette*
-Jeg tok skylden fordi barna mine trengte en mor.
-Det var ikke hun som skulle dø.

Adrian:
-Jeg kommer.
*reiser seg med et lite stønn*
-Nei nei, det går fint.
*smiler og går raskt forbi*

Therana:
*senker blikket*
*klarer ikke det intense blikket hans*
*svelger sårt*
- Det var ikke hun som skulle dø..
*hvisker*
*ser fortapt opp på ham*
*hikser sårt*
- Jeg ble så redd..!
- Og når Salhar..
*kniper øynene igjen og hikser høyt*
- Det var ikke slik det skulle bli

Abraxas:
-Det er ikke din feil at hun døde.
-Men jeg trodde det lenge.
*prøver å møte blikket hennes*
-Se på meg..
-Unnskyld.
*ganske sikker på at hun vet hva han prater om*

Therana:
*hører han ber henne*
*løfter blikket og finner øynene hans*
*klarer knapt se ham igjennom alle tårene*
- Jeg er så lei meg for alt...unnskyld..!!
*hikser sårt*

Christine;
- Takk ..
*Gir ham ett kyss på veien*

Isabell;
*Stukket av å gjemt seg*
*Er ikke trett*

Abraxas:
*hører Max og Theodins latter langt borte fra*
*nikker stille*
*føler seg helt lammet*
*vet ikke hva han skal gjøre rundt henne lenger*
-Jeg skal holde meg unna deg hvis du vil det.

Adrian:
*kommer inn på Isabells rom men ser henne ikke noe sted*
*sukker*
-Isabell?
*løfter på dynen og ser i skapet*
-Isabell, ikke lek nå. Kom frem, det er leggetid!

Isabell;
*Fniser fra bak døren*
*Holder seg for munnen*
*Blir fort stille når faren finner henne*
- Men jeg er ikke trett !

Therana:
*trekker hendene over ansiktet*
*vil ha armene hans rundt seg*
*kjenner lukten av ham*
*være med ham*
*hikser stille*
*prøver virkelig å ta seg sammen*
*stryker hendene under øynene*
*svelger sårt*
*rister stille på hodet*
*møter blikket hans*

Adrian:
*bærer henne bort til prinsessesengen*
*legger henne ned på madrassen og brer dyna over henne*
-Øyelokkene dine sier noe annet, skatt

Abraxas:
*vet ikke hva hun vil eller hva hun mener*
*men ser det er tøft på henne*
*kjenner mye på det samme*
-Jeg må gå..

Therana:
*vil virkelig ikke at han skal det*
*tar et skritt mot ham*
*får uventet et slag i ansiktet fra siden*
*stivner forvirret til*

Nathalie:
*står med hevet hånd*
- Hold deg borte..!!!
*Snerrer mot henne*
- Du er en tikkende bombe..!!!
- Har du ikke ødelagt nok!?
- DU TOK MOREN MIN BORT!!

Abraxas:
-Nathalie.
*ser forvirret på henne*
*legger armene raskt om henne og holder henne tilbake*
-Helvete, Nathalie, hva gjør du?
*haler henne bort*

Nathalie:
*gir seg ikke, selv om hun er overmannet av Abraxas*
- DU DREPTE MOREN MIN DIN DJEVEL!!!
*kjenner sinte tårer truer i øyebkroken*
- DU TROR DU HAR DET JÆVLIG!?
- Du tror du har en grunn til å gråte?!
- DU drepte Nadya,DU drepte Sally!!!
- Vi er 13 stykker DU har gjort morløse!!!
*brøler mot henne*
- Slipp med Xas..!
*vil virkelig knekke nakken på Ana*

Therana:
*bare står skrekkslagent og stirrer på Nathalie*
*legger hendene opp mot munnen, kinnet, ørene*
*hører hva hun sier, og kjenner det trenger inn*
*men ikke overassket over ordene, men at det kom fra henne*

Abraxas:
*skjønner sinnet til Nathalie mer enn noen annen*
-Kom igjen!
*ser hardt og rasende på henne*
-Kom igjen, NÅ
*slipper henne ikke*

Felix:
*hører en fryktelig skriking*
*rynker pannen hardt og skyndter seg bortover*
-Herregud.
*biter kjeven sammen og skyndter seg bort*
*legger armen om Theranas og napper i henne*
-Kom igjen..

Nathalie:
*blir praktisk talt bært bort av Abraxas*
*brøler mot ham*
*men kjenner han har et godt tak, og kommer seg ikke bort*
*ser med blikket fylt av hat på Therana*
- Brenn i helvette!!!

Therana:
*glad Felix dukker opp av intet og tar henne med bort*
*føler seg helt tom, skjønner ikke hvordan hun klarer å komme seg bort*
*men går med Felix*

Abraxas:
*setter henne ned på rommet hennes og lukker døren hardt igjen*
-Jeg vet at du er sint, men dette var virkelig ikke tidspunktet!!!

Felix:
-Jævla mennesker....
*rister hardt på hodet*
*stopper henne*
-Går det bra med deg?

Isabell;
*Henger med surlippa*
- Gjør jeg ikke ..
*Prøver å bite gjespen i seg*

Adrian:
-Jo, det gjør du
*stryker henne over håret*
-Sov godt nå, lille fugl.
*bøyer seg ned og kysser pannen hennes*

Isabell;
*Klamrer seg til halsen hans*
- Skal du være her i natt ??
- Du kan ikke gå !

Nathalie:
- Det var det perfekte tidspunktet!
*reiser seg like rasende*
- Du sto jo der og sa unnskyld til henne!!!
*brøler mot ham*
- Er du helt tørna!?
- Det er HUN som har gjort ALT!

Therana:
- La meg være alene!
*Ser hardt på Felix*
*går fort ut mot badehuset*
*trenger tid for seg selv*

Adrian:
*sukker og legger armen om henne*
-Jeg skal ikke gå.
*klemmer om datteren sin*
-Jeg skal være her i natt med dere.

Abraxas:
-Du var sint på meg for at jeg overga henne, Nathalie
-Eller har du glemt det?
*ser sint på henne*
-Jeg satt henne og barna hennes i fare og det sa jeg unnskyld for.
-Du kunne skjelt henne ut en annen gang

Felix:
*senker hendene og ser håpløst etter henne*

Nathalie:
*Ser sårt på ham*
*Senker blikket*
*biter kjeven hardt sammen*
*vet ikke hva hun skal svare*
- Du burde holde deg unna henne
*ser opp på ham*
- Hun manipulerer deg !

Fercies:
*kommer opp på siden av Felix*
- Jeg tror vi bør holde oss unna.. for en stund
*smiler forsiktig*
- La henne takle sine egne indre demoner

Abraxas:
-Tror du jeg kommer til å løpe rett tilbake til henne?
*ser rasende hardt på henne*
-Tror du jeg er så dum, Nathalie?

Felix:
-Ja.
-Jeg er bare bekymret for henne.
-Hun er gravid, Fercies, og dette opprører henne så mye.

Nathalie:
- Nei!!
*Ser hardt på ham*
- Men hun... hun vil ha deg tilbake..!
- Jeg vil ikke at du skal ha mer vondt!!
*svelger hardt*
*Drar hendene over ansiktete*
- UNnskyld..! Ok.. det.. jeg er bare glad i deg

Fercies:
- Barnet er sterkt Felix
*smiler fort*
- Det kommer til å gå bra