Harry Potter Rollespill 168!!

Jonathan;
- Og du sier det er min feil ?
*Hever brynet*
- Ikke jeg som gir dem lov til så mye samvær ...
*Er den som sier nei*

Veronica;
*Hvisker*
- Men bare over helgen ..
*Kniper øynene*

Ruby;
- Jeg er her hver kveld, Adrian !
- Jeg har lagt barna våre hver kveld !!
"Annen hver i det minste !"
*Koker*

Lucy:
-Det er ikke noens feil.
*kjenner en fryktelig trang til å beskytte Emilie*
*slik han aldri gjør*
-Det er slikt som skjer..

Leanne:
*rister på hodet*
-Hvorfor det?

Adrian:
-Hva skal jeg gjøre da?
-Jeg får jo knapt komme til!
-Du jager meg ut så snart jeg har kommet inn døra
*raser tilbake*

Jonathan;
*Gjør det i de beste hensikter for å beskytte Enilie*
*Men har tydeligvis delte meninger om hvirdan det skal gjøres*
- Slikt skal ikke skje.
- Hun er bare barnet selv .. !

Veronica;
- Jeg må tilbake før dem ser jeg er borte ..
*Retter seg opp*
*Drar ermet over kinnet*

Ruby;
- Fordi du alltid skal prate om henne .. !!
*Freser*
*Farlig sjalu*

Lucy:
-Men det er hennes kropp og hennes liv.
-Og vi må støtte henne i hva hun gjør.
-Selv om ja, jeg håper hun velger å prioritere seg selv.

Leanne:
-Før hvem oppdager at du er borte?
*setter blikket i henne*
-Hva har du havnet midt oppi?

Adrian:
-Det gjør jeg aldri.
-Jeg prater aldri om Christine med deg
*ser kaldt på henne*
-Slik som jeg aldri prater om deg med henne.
-Hva godt skulle komt ut av det? Det er du som er besatt av å prate om hvor udugelig hun er.

Jonathan;
*Nikker kort til det siste*
*Håper også det*
- Men jeg er stygt redd hun velger å beholde det.
*Sagt sitt*

Veronica;
- Mamma ..
*Kjenner tårene er på vei tilbake*
- Dem ..
*Hikster kort*
*Ser seg livredd mot stue-vinduet*
- Jeg får ikke si det .. !
*Hulker sårt*

Ruby;
- Det er Clark .. !
*Lagt armene i kryss*
*Snur seg mot ham og møter blikket hans*
*Håper den brenner*
- Han elsker meg

Lucy:
*sier ikke mer etter det og legger hele samtalen død*
*strekker seg etter nattbordslyset og slukker det*
*legger seg ned og lukker munn og øyne*

Leanne:
-Herregud, Veronica, nå skremmer du meg!
*ser bekymret ned på piken*
-Hva er det de har gjort med deg?

Adrian:
*kjenner at den treffer nokså godt*
-Han gjør vel det.
-Hva har du tenkt å gjøre med det?
*smiler stramt og legger armene i kors*
-Forlate meg og barna og rømme med ham ned til landsbyen?
-Du er vel klar over hvilke forhold som eksisterer der nede?

Jonathan;
*Har heldigvis godt sovehjerte*

Veronica;
- Ingenting .. !
*Snufser*
*Klemmer nervøst om hendene*
- Jeg må spionere på folk .. !
- Lokke dem i feller ..
*Biter seg i leppa*
- Det er enten meg eller dem !!

Ruby;
*Beveger seg på dypere og dypere grunn*
- Han elsker meg i det minste.
*Har ingenting å komme med*

Leanne:
-Deg eller dem til å hva?
-Hva gjør de med dem, Veronica?
-Og hva gjør du?
*nesten desperat etter å få vite mer*

Adrian:
-Fint.
-Da slipper jeg å komme innom mer.
-Så kan dere to bare leke lykkelig familie?
*fnyser av henne*
-Han har sex med deg fordi du er dronning, fordi du har innflytelse og du har penger og du har makt!

Veronica;
- Jeg kan ikke si mer .. !
*Ser tårevått på henne*
- Ikke tving meg til å si mer ..

Ruby;
- Han bryr seg ikke om alt det !
*Er blitt naiv*
- Han har det han trenger !!
*Trengt opp i ett hjørne*
- Og er enn bedre elsker enn deg .. !!!

Leanne:
*hysjer på henne og tørker kinnene hennes med fingertuppene*
-Neida.. neida.
*svelger hardt*
*aner ikke hva hun skal gjøre med dette lille fliket av informasjon*
-Det skal jeg ikke...

Adrian:
-Er han virkelig det?
*kommer nærmere henne*
-Han vet ingenting om deg.
-Han vet ikke noe om dine ømmeste steder..
*legger hånden til midjen hennes*
-Eller hvor du liker best at jeg kysser deg.
*drar henne nærmt seg*
-Han kjenner deg ikke slik jeg gjør, Ruby
-Og han elsker deg ikke slik jeg gjør.

Veronica;
*Tørr ikke si det til faren*
*Redd han kunne knekt henne for siste bit av info som kan koste henne livet om kom ut*
- Ikke si noe til pappa ..
- Han blir bare lei seg !
- Og du vet hva som skjer ..
*Svelger*

Ruby;
*Vender kinnet til*
*Mumler*
- Han vet hvor .. mer ..
*Svelger*
- Slutt .. !!

Leanne:
-Du har satt meg i en litt kinkig situasjon her.
*sukker lavt*
-Du kan ikke dra tilbake.

Adrian:
*ser ned på henne og vet at han har henne nå*
*smiler skjevt*
-Jeg vet at du har savnet meg og
*legger to fingre under haken hennes og vipper den opp*
-Har du ikke?

Veronica;
- Jeg kan ikke bli heller .. !
- Hun blir å komme hit !
*Ser sårt på henne*

Ruby;
*Kommer seg ikke unna*
*Kunne aldri forlatt ham på sine grunnlag heller*
*Vet han aldri ville godtatt det*
- Jeg hater deg ..
*Presser leppene sammen fra å skjelve*

Leanne:
*har aldri møtt Veronicas mor*
*men kjenner at hun er glad for det akkurat nå*
-Du burde si dette til din far.
-Det er ikke mye jeg kan gjøre.

Adrian:
-Du gjør det.
*nikker sakte og sukker*
*ser ned på henne og slipper haken hennes*
-Du får si fra når du er ferdig med å hate meg.
*smiler fort og trekker seg bort fra henne*

Veronica;
*Svelger*
- Bare ikke si noe til ham ..
- Jeg skal ordne det selv .. !
*Ser bedende på henne*

Ruby;
*Er splittet*
*Velger å forlate Adrian der*
*Løper for å prate med Clark*
*Nødt å advare ham*

Leanne:
*stoler ikke riktig helt på det hun sier*
*setter blikket i henne*
-Lover du det?

Adrian:
*hadde ikke trodd hun kom til å stikke*
*er ikke ute etter å lage problemer for henne*
*ikke ennå*
*vil gi henne litt mer tid*
*går tilbake til sin gravide kone*

Veronica;
*Nikker*
- Jeg lover.
*Tar hånden hennes*
- Hvis ikke kan du kaste meg ut !!

Christine;
*Overlykkelig når hun ser Adrian er tilbake*
- Hei du ..
*Svetter som en gris*
*Vært nede på alle fire for å plukke opp etter datterens raseri-anfall*
- Hjelp meg opp vil du ?

Leanne:
*ser lenge på henne og presser leppene sammen*
-Javel..
*sukker lavt*
-Men jeg liker det ikke, Veronica.

Adrian:
*hjelper henne raskt opp og sukker*
-Hvor mange ganger må jeg fortelle deg at du må ta det rolig?
-Du bærer et lite barn inni her
*ser overgitt på henne*
-Hvor er Isabell?

Veronica;
- Jeg vet ..
*Sukker stille*
*Hører det er bevegelse fra kjøkkenet*
*Holder seg taus*

Christine;
- Jeg vet det men ..
*Tar seg til ryggen og smiler stramt*
- Det går fint .. !
- Hun ..
*Ser seg om*
- Er forhåpentligvis på rommet sitt.

Leanne:
*legger hånden til hennes og klemmer lett om den*
-Jeg skal finne mat
-Du trenger å få i deg noe
*smiler raskt og reiser seg for å gå til kjøkkenet*

Adrian:
*sukker*
*går inn på barneværelset*
-Isabell?
*slår på lyset*

Veronica;
*Blir sittende*
*Ikke fullt så trygg*

Isabell;
*Gjemte seg da hun hørte faren*
*Men kan ikke skjule fnisingen*
*Ser bena hans nærme seg fra der hun ligger*

Adrian:
-Jeg syns jeg hører en liten Isabell..
*huker seg ned foran sengen og flirer*
-Er det her du ligger?
*trekker henne frem og heiser henne opp*
-Tullejente!

Isabell;
*Flirer godt*
- Ne'hei, det er du !!
*Tar nesen hans*
*Gjemmer hånden under armen*

Adrian:
-Jeg tror det er du som har rotet inne i stuen og, har jeg rett?
*ser strengt på henne*
*bærer henne ut av værelset*

Isabell;
*Rister bestemt på hodet*
- Nei !
*Lagt armene i kryss*