Harry Potter Rollespill 169

Felix:
*bøyer seg over henne og kysser pannen hennes*
*humrer lavt*
-Du tror så mye rart.
*legger armene om henne*

Larissa:
*smiler stramt mot ham*
-Nei.
-Jeg måtte passe Abraxas’ barn, han skulle.. noe
*trekker på skuldrene*
-Ikke vet jeg.
-Så Will må sove alene i natt.

Therana:
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*stønner svakt*
*kjenner seg helt utmattet*
*stryker ham forsiktig over brystkassen*
- Godt du kan rette på meg
*flirer*

Sencario:
*rynker pannen*
- Å..
- Javel..
*smiler stramt*
" Tror du.. "

Felix:
*flirer tilbake*
-Det var interessant.
-Jeg er glad du lærer meg nye ting
*humrer og legger pannen til hennes*

Larissa:
*ser ned på hendene sine*
*kan høre at han ikke tror det stemmer*
-Du burde iallefall gå tilbake til henne.
-Å sitte her og drikke hjelper ikke.

Therana:
*flirer opp mot ham*
*smiler lurt*
- Du er en flink elev
*hever øyenbryne svakt mot ham*
*kysser ham mykt*
*har bena om ham*

Sencario:
- Du har rett..
*sukker stille*
- Men hun har låst døra..

Felix:
*stanger opp i henne slik de står*
*løfter henne opp og bærer henne bestemt inn på soveværelset*

Larissa:
*flirer opp til ham*
-Du har virkelig rotet det til altså?

Therana:
*smiler bare lurt til ham*
*kjenner han løfter henne av*
*flirer*
- Åjavel?
*gliser*

Sencario:
- Ja for svarte!!
*Ser hardt på henne*
*flirer stille*
- Ikke flir!
- Det er stygt å flire..
*sender henne et surt blikk*
- Du får rynker..
*gliser*

Felix:
*legger henne ned på sengen og lukker døren inn til barnas rom*
*kommer tilbake til henne og humrer lavt*
-Nok leking.
*legger seg over henne*

Larissa:
*gliser og flirer bare verre*
-Dumt vi ikke har magiske krefter til å endre på det hva?
*smiler lurt til ham*

Therana:
*smiler lurt etter ham*
*hever øyenbryne*
- Åh..?
*legger hodet på skakke*
- Er det bare hard jobbing herfra altså?

Sencario:
*smiler lurt til henne*
- Uff og huff
- Dumt du ikke lenger er gift med en healer
*humrer*

Felix:
*gliser og drar henne over seg*
-For en av oss iallefall
*humrer og bøyer seg oppover*
*kysser nakken hennes mykt og hjelper henne over seg*

Larissa:
*trekker på en skulder*
-Tror Lilly trenger din hjelp mer enn meg
*flirer*
-Man får rynker av å være sur hele tiden også.

Therana:
*flirer ned til ham*
*smiler varmt mot ham*
*lirker seg nedpå ham*
*stønner svakt*
*kjenner han glir lett inn*
*holder den ene hånda på skulderen hans*
*begynner rolig å bevege seg*

Sencario:
*flirer stille*
- Ja..
*sukker stille*
- Får jeg ølet mitt tilbake eller skal du ha det?

Felix:
*holder hendene rundt midjen hennes for å holde henne oppe*
*stønner mørkt etter ikke lenge*
*drar henne ned til seg*

Larissa:
-Jeg tror jeg tar den
*flirer lavt og holder godt om flasken*
-Hva skal du gjøre nå?

Therana:
*legger pannen sin mot hans*
*stønner sårt mot hans mørke*
*har ikke følt seg mer levende enn dette siden hun kom tilbake til Øya*
*skjønner ting kan ordne seg, likevel*
" Han er ennå min "

Sencario:
*ser lenge på henne*
*trekker på skuldrene*
- Bli dukkenbolt
*flirer*

Felix:
*holder henne tett når hun begynner å skjelve*
*kysser henne hardt for å dempe lydene*
*vil virkelig ikke bli avbrutt av to små nå*

Larissa:
*trekker på smilebåndene og ler lett*
-Ja, god plan.
*flirer*
-Jeg er med på den..

Therana:
*kjenner det tenner henne ennå mer , når han er så bestemt*
*stønner i munnen hans*
*klemmer hardere og fortere om ham*
*kjenner de begge kommer nærmest samtidig*
*puster tungt og legger pannen sin mot hans*

Sencario:
*hever øyenbryne*
- Du og?
*rynker pannen*
*smiler lurt*

Felix:
*finner hendene hennes med sine og klemmer hardt om dem*
*kysser henne mykt en siste gang før han hjelper henne av*
*smiler varmt mot henne og flirer lavt*

Larissa:
*sukker svakt*
-Dette stedet tar drepen på meg

Therana:
*smiler varmt opp mot ham*
*flirer*
- Vi burde nesten dusje igjen..
*hvisker*
*fniser*

Sencario:
*hever øyenbryne*
- Wow..
- Jeg trodde du likte deg så godt her?
*rynker pannen*

Felix:
*flirer tilbake men klarer ikke å komme seg opp*
-Nå?

Larissa:
-Du har misforstått
-Jeg liker William godt
*smiler svakt og klemmer om hendene sine*
-Det er alltid så kaldt her.

Therana:
- Nei..
*stryker ham over brystkassen*
- Kan vi ikke vente til i morgen..?
*hvisker*

Sencario:
*himler med øynene*
- Når du ligger med en pirat så.
*smiler fort*

Emilie;
*Vet ikke helt hvor hun skal se*
*Føler seg skitten*
*Kaster ett kort blikk over på Frodo idet hun går ut*

Isabell;
*Klarer ikke å slutte*
*Kjenner det plutselig brenner i nesen*
*Trekker den raskt fra seg og holder hånden opp til nesen*
*Kaster bare ett uskyldig blikk til Delia*
- Oi ..

Felix:
*gjesper og nikker seg enig*
-I morgen..
-Sov godt, Ana.

Larissa:
*trekker på smilebåndet*
-Jo ja, du har vel rett.
-Men jeg bodde ikke her før alt dette skjedde.
*sukker*
-Jeg savner hjemmet mitt like mye som dere.

Lucy:
*stopper foran Synne og Frodo*
*kan se at Frodo er rådvill*
-Jeg tar henne med hjem. Hun trenger nok litt tid alene
*smiler forsiktig og er lettet når hun ser at Frodo skjønner*
*skyndter seg etter datteren*

Delia:
*setter blikket i henne og hever brynene kort*
-Hva var det jeg sa?

Therana:
- Sov godt Lix..
*lukker øynene tungt*
- Jeg elsker deg
*hvisker stille*

Sencario:
*smiler fort mot henne*
- Jeg tror vi alle savner det..
*smiler skeivt*
*sukker*
- Men nå får jeg vel finne meg et annet sted å bo..

Larissa:
*trodde ikke det var så alvorlig*
-Skal dere gå fra hverandre?
*rynker pannen hardt*
-Jeg trodde dere bare kranglet litt.. mye..
*sukker*
-Herregud, Sencario, jeg er så lei for det.

Emilie;
*Går rett og legger seg da dem kommer hjem*
*Ikke iform til å gjøre noen ting*
*Enda hun hører magen rope på oppmerksomhet*

Isabell;
*Blir bare stående å se på henne*
*Holder trykket på nesen*
*Vet at det hun gjorde nå kan være farlig*
*Spesielt for noen uforstående*

Sencario:
*smiler stramt*
*sukker stille*
- Vi har kranglet i årevis nå..
*ser matt på henne*
- Visste det kom.. en eller annen gang

Lucy:
*kommer opp etter henne*
*vil ikke la Emilie være alene*

Delia:
*kommer bort til Isabell og setter seg ned på huk*
-Skatt, går det bra?
-Jeg sa du ikke skulle gjøre det.
*legger den påbegynte kransen fra seg*

Larissa:
*trekker stille på en skulder*
-Beklager...
-Det er aldri enkelt.