Harry Potter Rollespill 170

Christine;
*Smiler varmt*
*Møter leppene hans mykt*
- Elsker deg også ..

Adrian:
*smiler varmt tilbake*
*drar dynen litt til siden*
-Jeg har lyst på litt vann. Er du tørst?
*tusler ut av sengen*

Christine;
*Rister på hodet*
- Jeg klarer ikke holde på det uansett ..
*Blir liggende mens han går*
*Sukker stille*

Adrian:
*kommer tilbake med to glass likevel*
-Hva mener du, er du dårlig?
*legger hånden til pannen sin idet han legger seg ned*

Veni:
*ser forvirret på dem*
*hører kona roper på henne*
*vil lukke døra*
*men ser hvor livredde ungene er*
- Er det noen etter dere??

Therana:
*aner ikke hvor hun skal begynne å lete*

Christine;
- Det har vært en lang dag, Adrian ..
- Jeg er bare sliten.
*Smiler kort*

Abraxas:
*ser beklagende på henne og nikker*
-Ja.
-Jeg visste ikke hvor ellers vi skulle dra.
-Vær så snill, det blir ikke for lenge.

Adrian:
-Klart du er.
*smiler svakt og heller glasset i seg*
-La oss sove litt og be om at barna også gjør det.

Christine;
*Nikker*
*Legger seg i armkroken hans igjen*
*Sukker stille og lukker øynene*
*Prøver å ikke tenke for mye*

Therana:
*skriver et bedende brev til både Ruby og Christine*
*om hva om har skjedd med barna*
*at hun gjør hva som helst for å få dem tilbake*

Veni:
*Ser kort på dem*
- Greit.
*går sakte til side*
- Kom inn...
*hvisker stivt*

Adrian:
*kjenner at vannet gjorde godt*
*sovner lenge før henne*

Abraxas:
-Takk.. tusen takk.
*ser takknemlig på henne og hører at døren går igjen bak dem*
-Jeg skylder deg en.

Veni:
*smiler stramt*
*retter på brillene*
- Fiona..
*ser inn i stuen*
- Vi har gjester...
*kremter fort*

Nathalie:
*rynker pannen hardt*
" Hvem er det !? "
*ser kona hennes kommer frem*

Fiona:
-Abraxas?
*kan ikke tro at det er ham, med så mange unger*
-Herregud..
*går flirende bort for å gi ham en klem*
-Så godt å se deg! Hva gjør du her?!

Nathalie:
*Ser fra den ene til den andre*
" Har han hatt lesber...!? "
*klemmer hardt om ungene*
*smiler stramt*
- Hei..
- Nathalie

Veni:
*hilser på henne*
- Hyggelig
*smiler vennlig*
*ser ned på ungene*
- Ja.. du har hatt det travelt?
*hever øyenbryne*

Abraxas:
*smiler svakt*
*hører at ungene sutrer smått*
-Dere har vel ikke noe mat?
*ser at Fiona slipper Nathalies hånd og forsvinner ut på kjøkkenet*
*følger takknemlig etter*
-Tenk at dere fortsatt bor her

Christine;
*Våkner av tvillingene som skal mates midt på natten*
*Kjenner hun ikke savner den biten*
*Men at det gjør henne godt å se de vakre skapningene sine*
*Finner det ventende brevet idet hun skal legge seg*
*Håper det er moren som svarte henne på brevet hun sendte tidligere*
*Men sjokket og frustrert når hun leser og finner ut det er fra noen helt andre*

Adrian:
*sover trygt og godt i sengen sin*
*uvitende om stormen som bygges opp rundt ham*

Veni:
- Selvfølgelig
*smiler varmt*
*flirer*
- Jesper er på ferie med bestemor og bestefar
*blunker fort*
*ennå veldig takknemlig for at Xas stilte som donor...*

Nathalie:
*går sakte inn med dem*
*sier ikke et eneste ord*
*kjenner sjalusien brenner*

Therana:
*formulert seg lurt*
*valgt å sette de to konene opp mot hverandre*
*og ber på sine knær om nåde fra dem begge*

Abraxas:
*smiler mot dem begge og setter seg ned i den brede sofaen*
-Hvordan har han det?
*får Nathalie ned ved seg*
-Og.. hvor gammel er han nå?
*rynker pannen*
-Seks, syv?

Christine;
- Si meg det ikke er sant .. !
*Sitter på sengekanten*
*Går gjennom det doble brevet flere ganger*
*Kjenner hodet hamrer*
*Skjelver på hendene av raseri*

Adrian:
*våkner noe fortumlet og ser sløvt på henne*
-Hva..?
-Hva prater du om skatt?
*ser raskt på klokken og stønner*
-Det er midt på natten!

Nathalie:
*stirrer mot dem*
*hever øyenbryne høyt*
*biter kjeven sammen*
*ser virkelig spørrende mot ham*

Veni:
- Han er syv
*smiler varmt*
*Ser ned på ungene*
*flirer lett*
- Du har vært opptatt selv

Fiona:
*kommer ut med et brett smørbrød*
-Her..
*kan se ungene sperrer opp øynene*
*smiler varmt av dem*
-Åh, de er helskjønne.
-Er dette din kone?
*ser forskende på Nathalie*
*syns hun ser litt i yngste laget ut*

Nathalie:
*kjenner kinnene eksploderer av rødme*
*kremter fort*
*hever øyenbryne*
- Nei
*krass i stemmen*
*ser kort på Xas*

Veni:
*hever øyenbryne*
*ser spørrende på Xas*
*smiler varmt*

Christine;
*Hever stemmen*
- Si meg det ikke er sant .. !!
*Var rasende tidligere*
*Men bare smuler til hva hun er nå*
*Fått bekreftet mye, og opplyst om langt mer*
*Ser på ham over skulderen med blikk som kunne drept*

Abraxas:
-Nei. Dette er stesøsteren min.
*kan se at Nathalie ikke liker introduksjonen*
-Beklager at vi bare kommer busende inn.
*sukker og klemmer om de yngste guttene sine*
-Og jeg beklager at vi ikke kan si hvorfor
-Dess mindre dere vet jo bedre.