Harry Potter Rollespill 170

Abraxas:
-Ååå nei!
*hører Fiona og Nathalies latter*
*ser hvordan trillingene flokker seg om ham*
*er gjennomblaut på null komma niks*

Nathalie:
*nyter synet av den bare, våte overkroppen hans*
*trekker det inn, og lar det bli med det*
*hører Veni roper fra hytta*
- Mat unger..
*flirer lett*
*får med seg de minste mot hytta*

Jeanette:
*sitter godt begravd i sofanen med et teppe rundt seg*
- Typisk å bli syk når man skal ha gjester..
*hes i stemmen*
*Ser over på svigerinnen*
- Men godt du og ble syk da
*flirer over tekruset*

Abraxas:
-Jeg går og skifter først.
*går mot huset med slurpende skritt*
-Bare vent, jeg skal nok få hevnet meg!
*flirer mot Nathalie og går raskt opp trappa*

Lilly:
*snufser og ler hest*
-Ja, heldigvis
*himler med øynene og nipper til den varme teen*
-Heldigvis har vi Albus til å ta seg av ungene
*flirer*

Nathalie:
*flirer opp etter ham*
- Stakkars Xas, ble jo helt våt jo
*gliser*
*går rolig inn til Veni og Fiona*
*hever øyenbryne når hun ser menyen*
- Hva er det?
*rynker pannen*

Jeanette:
- Veldig heldig
*flirer*
*Ser ham fra kjøkkenet*
- Slave..!
*ser han ser inn mot dem*
*smiler søtt*
- Jeg elsker deg, du vet det?

Fiona:
*ser noe overrasket på Nathalie*
-Sushi vel.
*fester håndkledet bedre om seg*
-Ikke si meg at du ikke har smakt det før?

Albus:
-Jeg elsker deg og.
*geiper tilbake*
*hører søsteren le og vender tilbake til kjøket*

Lilly:
*smiler svakt mot Jeanette*
-Så søte dere er.
*skulle ønske hun var like heldig*
*ser mot guttene på gulvet*
-De fant tonen de to!

Nathalie:
*rynker pannen*
*Ser fra den ene til den andre*
- Sushi?
*hever øyenbryne*
- Er det der sushi?
*grøsser smått*
- Å...
*hører Xas kommer bak henne*
- Er det godt?
*hvisker lavt*
*veldig lite lyst til å spise det*

Jeanette:
*smiler kjapt*
*hører det ofte, men synes det er langt mer bak enn bare søtt*
- Ja det tok ikke lang tid
*smiler varmt*
*ser opp på henne*
- Er Sencario hjemme...?

Abraxas:
-Ikke egentlig, men Venis spesial er til å dø for
*sniker til seg en bit*
-Prøv!

Lilly:
-Gudene vet hvor han er.
*himler med øynene*
-Han sa han skulle komme iallefall
-Så kanskje han dukker opp.
*smiler stramt*

Nathalie:
- Du har spist den før altså?
*brått kald igjen*
- Neitakk..
*ser kjapt opp på de andre*
- Jeg.. må bare ordne noe oppe..
*går fort mot trappa*
*vil ikke være uhøffelig rett opp i ansiktet på dem*

Terina:
*rynker pannen*
*men tar i mot fra Veni*
*putter det i munnen*
*ser skeptisk opp på faren*
*tygger*

Jeanette:
*Ser lenge på henne*
- Går det ikke så greit..?
*smiler sårt*

Abraxas:
*smiler raskt til Terina*
-Var det godt, skatt?
*ser hvordan Veni og Fiona veksler blikk*
-Unnskyld meg.
*snur seg og går etter henne*
-Nathalie..

Lilly:
-Vi har prøvd å fikse det en million ganger.
*trekker stille på skuldrene*
-Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Terina:
- Mmmhm..
*ser opp og etter faren*
*flirer mot Veni og Fiona*
- Det var godt..!
*prøver nesten å overbevise seg selv, selv om hun likte det*
- Er det fisk?
*forstår det ikke*

Jeanette:
- Hvor dårlig...går det da?
*Ser lenge på henne*
- Hvor går det galt..?

Fiona:
-Ja, det er fisk som hverken er kokt eller stekt
-Litt rart, men veldig godt.
*smiler opp til Veni før hun ser tilbake til Terina*
-Kanskje du kan få pappa til å lage det en gang!

Abraxas:
*banker på soveværelset hennes*

Lilly:
*sukker og trekker på skuldrene*
-Han tror at jeg er utro mot enhver mann vi prater med
-Samtidig så vet jeg at han sikler etter eksen sin.
*smiler trist*
-Han kommer aldri til å stoppe med å jage etter henne

Terina:
*rynker pannen*
- Det er fisk..!
*ser med store øyne på søsteren*
- Og det smaker jo.. ikke vondt..
*rynker pannen igjen*
*flirer*

Veni:
*må nesten le av dem*
- Ser du.
- Alle liker fisk!
*setter seg ned til dem og lar dem få mer*
- Veldig godt til og med!
*humrer*

Nathalie:
- Hva er det??
- Jeg skifter..
*sukker irritert*
- Døra er åpen..
*himler av seg selv*
" Hva faen... hvor desperat er du..!? "

Jeanette:
*Ser sårt på henne*
- Du fortjener bedre Lilly..
- Du smiler jo knapt lengre..
*sukker stille*

Emmeline:
*ser noe skeptisk på søsteren*
-Er du sikker?
*tar forsiktig imot biten og ser på damen*
-Har du laget den?

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
*snur seg og går ned igjen trappen*
*syns hun er usmakelig uhøflig*

Lilly:
-Men han er Johns pappa.
*ser over på sønnen og svelger*
-Og John fortjener to foreldre som er sammen

Veni:
*må flire av dem*
- Ja jeg har laget dem..
*humrer lett*
*Ser opp trappa*
- Er det kjæresten til pappa som er med dere?
*smiler svakt*

Nathalie:
*hører han tramper ned*
*lukker øynene hardt*
*ser forsiktig bort*
- Faen... faen faen faen faen FAEN!
*biter kjeven hardt sammen*
*drar hendene igjennom håret*
*hikser stille*
*føler hun er i ferd med å bli gal av følelsene for ham*

Jeanette:
*hever øyenbryne svakt*
- Han fortjener kjærlighet..
*smiler fort*
- Alt han kan få..
- Og det gjør dere også

Emmeline:
*ser på Terina og begynner smått å flire*
-Neei.
*ser tilbake på de to damene*
-Pappa har ikke kjæreste!

Lilly:
*smiler forsktig og nikker*
-Ja..
-Vel, vi får se.
*er hundreogén prosent sikker på at Sencario er hos Larissa akkurat nå*
*kjenner at det skjærer i hjertet ved tanken*

Veni:
- Ånei
*flirer tilbake*
*rynker pannen svakt*
*Ser opp på Fiona*
" Da er det vel ingen grunn til ikke å gi oss litt sæd..."

Nathalie:
*kommer kjapt ned etter en stund*
*rynker pannen svakt*
- Hvor ble det av Xas..?
*ser kjapt rundt*

Jeanette:
*ser lenge på henne*
- Stoler du på ham..?
*rynker pannen*

Fiona:
*ser raskt på henne*
*trekker på skuldrene*
-Kanskje han gikk på do.

Lilly:
*sukker og ser ned på hendene sine*
-Nei, men jeg elsker ham.

Veni:
*smiler forsiktig*
- Du liker ham..
*ser ungene er opptatte*
- Det er ganske så tydelig.
*smiler lett*

Nathalie:
*ser hardt på dem*
*kjenner hun rødmer*
- Fin fisk.
*snur seg og går for å finne ham*

Jeanette:
- Av og til.. er ikke kjærlighet nok..
*ser sårt på henne*
*stryker henne over hånda*

Fiona:
*ser raskt på Veni og hever brynene*
-Du kan ikke akkurat klandre henne
-Han er lekker.
*flirer lavt og klemmer seg inntil henne*

Abraxas:
*hører Nathalies skritt men orker ikke å reise seg*
*blir sittende på trappen utenfor*

Lilly:
-Du motsier deg selv..
*smiler svakt*
-Men nok om meg.
-Hvordan går det med dere?

Veni:
- Men langt fra lekker som du
*gliser ned til henne*
*kysser henne tungt*
*smiler varmt*
- Kan vi bruke henne til å få det vi vil ha?
*hever øyenbryne*

Nathalie:
*Ser på ryggen hans*
- Skal du ikke ha fiskegugge..?
*svelger stille*

Jeanette:
*hever øyenbryne*
*sukker tungt*
*men lar det ligge*
- Det går bedre..
*smiler svakt*

Fiona:
*ser at ungene løper inn i stuen*
*rynker pannen lett og legger armene om henne*
-Hvordan da?

Abraxas:
*flirer lavt og rister på hodet*
*snur seg til henne*
-Du har vel spist opp alt uansett?

Lilly:
*nikker stille*
*vet ikke riktig helt hva problemet deres er*
*bare at de har slitt litt*
-Han jobber mye?

Veni:
- Kanskje hun kan få tak i litt sæd for oss?
*hever øyenbryne*
- Ha sex med ham og få det ut.. eller suge ham eller noe?
*smiler lurt*
*kysser pannen hennes fort*

Nathalie:
*må flire*
- Kom...
*ser lenge på ham*
- Sorry.. du får støyten for alt..
- Jeg har et temprament... jeg ..mener det ikke.

Jeanette:
- En del
*smiler skeivt*
- Men vi trenger det..
- Jeg har jo.. ingen jobb ennå

Fiona:
*må le litt*
-Tror du virkelig at hun er villig til det?
-Du ser jo hvordan hun svermer for ham
-Jeg tviler på at hun vil at vi skal få en unge med drømmeprinsen.

Abraxas:
-Slapp av..
*reiser seg opp og smiler raskt*
-Jeg vet du ikke mener det.

Lilly:
-Hva?
*rynker pannen*
-Mistet du jobben ved sykehuset?

Veni:
- Vel.
*Ser bort på ungene*
- Noe må de betale for dette..
- Vi har femganget matbudsjettet vårt..

Nathalie:
*ser sårt på ham*
*sukker tungt*
- Sorry.. likevel.
*Ser fort bak seg*
*vet ikke helt hva hun skal si*
*hørt hva han har å si*
- Det går over..

Jeanette:
*sukker stille*
- Lenge siden..
*ser bort*
- Jeg har bare ikke sagt noe.

Fiona:
-Kanskje...
*biter seg i leppa og ser opp på henne*
-Han er glad i alkohol, er han ikke?

Abraxas:
-Jeg vet det.
*kommer bort og legger armen om henne*
-Jeg er bare lei for at jeg har dratt deg inn i dette.
*smiler svakt og trist*

Lilly:
-Men.. hvorfor?
*ser sjokkert på henne*
-De må da ha gitt deg en grunn!