Harry Potter Rollespill 171!

Emilie;
*Flirer lett*
*Spiser videre*

Bernard;
*Smiler varmt*
*Kaster Synne ett lurt blikk*

Veni:
*snur seg rasende rundt*
*Ser lenge på Xas*
- Du tror du bare kan komme her...
*freser*
- Uten en betaling?!
*ber broren senke staven*

Nathalie:
*ser kort på Venus*
*har alle ungene i nærheten*
*biter kjeven sammen*

Kasper:
*sukker stille*
*smiler varmt*
- Jeg skal gå kjære deg..
*reiser seg sakte*

Abraxas:
*virkelig lettet når Venus senker hånda*
*ser opp på Veni og Fiona*
-Så hva vil dere ha da?!
-Jeg kan ikke gi dere et barn, forstå nå det!

Venus:
*kjenner godt til søsterens temperement*
-Veni...

Delia:
*holder inne et sukk når han reiser seg*
*syns ikke at han har forandret i det hele*
-Men du er velkommen til middagen i kveld..

Veni:
*Ser kort på broren*
*biter kjeven sammen*
*ser lenge på dem*
*klistrer brått på seg et smil*
- Jeg..
*begynner å le*
- Beklager.. jeg beklager..
*rister på hodet*
*sukker stille*
- Du skylder oss ingenting

Kasper:
- Jeg takker for det kjære fyrste mor.
*ser varmt på henne*
- Delia..
*sukker stille*
- Et spørsmål før du går...
*ser lenge på henne*
- Er det vår sønn som har slettet minnet på de to små som løper rundt?

Abraxas:
*ser lenge og hardt på henne*
-Kom, Nathalie.
*kommer bort til henne og får de to yngste på armen sin*
*går raskt ut med henne*

Fiona:
*legger armene om seg og raser inn på soverommet*
*slamrer døren igjen etter seg*

Delia:
-Ja?
*stopper opp og snur seg tilbake mot ham*
*rynker pannen og presser leppene sammen*
-Det vet isåfall ikke jeg noe om.
*smiler noe spørrende*

Nathalie:
*går kjapt etter ham*
*klemmer seg sårt inntil ham*
*får ungene med seg*
*Ser kort bak seg*
*smiler stramt og sårt til Venus*
*glad hun ikke må rydde opp*
- Immiverer du?
*ser fort opp på Xas*

Veni:
*Ser kjølig etter dem*
*snur seg for å se til kona*

Kasper:
*ser lenge på henne*
*nikker kort*
- Det er ingenting som smerter en foreldre så mye.. som et barn som ikke vil kjenne av foreldren.
*smiler sårt*

Abraxas:
*kjenner seg helt ør*
*svelger hardt*
-Hvor?
*ser håpløst på henne*
-Unnskyld, Nathalie..

Venus:
*ser etter Nathalie og Abraxas*
*overhører Abraxas og kommer ut til dem*
-Jeg har en kamerat på New Zealand
-Huset står tomt for en måneds tid.

Delia:
*ser lenge på ham og nikker forsiktig*
-Du skjønner at jeg ikke hadde noe valg..?
*ser sårt tilbake på ham*
-Jeg var gift, Kasper.

Nathalie:
*snur seg kjapt mot Venus*
*ser sårt på Xas*
*har ingen andre steder å dra*
*og kjenner hun faktisk stoler på Venus*
*ser spørrende på Xas*

Kasper:
- Jeg skjønner det
*smiler sårt mot henne*
- Så var jeg..
*sukker stille*
- Men.. de barna..
*ser lenge på henne*
- Jeg får vondt av dem.

Abraxas:
*ser ned på Nathalie og nikker når hun nikker*
-Det er veldig hyggelig av deg.
-Tusen takk.
*får vite adressen av Venus*
-Takk og farvel.
*smiler raskt og immiverer bort*

Delia:
-Adrian er kongen nå.
-Vi må bare stole at han har en plan med det hele.
*smiler svakt til ham*

Nathalie:
*ankommer New Zealand*
*Ser det digre huset*
*hever øyenbryne*
- Skal si..
*går på baksiden*
*ser døra er åpen, som den skulle være*
- Alohomora
*får åpnet døra*

Kasper:
*Ser lenge på henne*
- Om han hadde hatt en far å støtte seg til... å få råd fra
*smiler stramt*
*sukker stille*

Abraxas:
*kjenner seg fremdeles fortumlet og skjelven*
*smiler raskt mot henne*
-Det er digert.
*ser at trillingene er forvirret når de kommer inn*
*vet de lengter hjem*
-Jeg skal se meg rundt først.
*går lenger inn i det mørke og tomme huset*

Delia:
-Vel, stillingen som kongens høyre hånd står åpen
*smiler forsiktig*
-Hvis du vil så kan jeg prate med ham.

Nathalie:
*Ser gardinene henger tungt*
*tenner noen lys forsiktig*
- Bare vær her med meg
*smiler fort til ungene*
*Ser etter Xas*
*sukker tungt*

Kasper:
*nikker lett*
*smiler skeivt*
- Takk kjære.

Abraxas:
*kommer tilbake etter noen minutter*
-Helt tomt.
*smiler raskt mot henne*
-Vi får bli her mens vi legger en plan.

Delia:
-Ingen årsak..
*smiler forsiktig tilbake og går inn*

Nathalie:
- Vi tar den i morgen..
*hvisker fort*
*ser ned på ungene*
*Ser de er trette og redde*
- Kom.
*smiler forsiktig*
- Så lager vi noe mat, så legger vi oss alle sammen..
*stryker Max over håret*

Kasper:
*Ser sårt etter henne*
*sukker stille*
*må komme Adrian nær*
*vil så sårt gifte seg med moren*

Abraxas:
*nikker seg enig*
-Hva sier du til at vi sover her inne alle sammen i dag?
-Jeg kan hente noen madrasser.
*smiler raskt*

Nathalie:
*smiler varmt*
- Ja..
*flirer fort*
- La oss gjøre det
*ser ned på ungene*
- Jeg skal finne noe mat
*blunker fort*

Abraxas:
-Dere kan jo hjelpe meg?
*ser Max blir igjen og passer på de yngste*
*får med seg jentene og lar dem bære pledd og dyner*
*drasser med seg madrass etter madrass ut*

Nathalie:
*lager arme riddere*
- Har ikke vært lenge borte..
*Ser fort på Xas*
*setter seg ned*
- Til og med barnemat! Yes!!
*gliser ned til ungene*
- Nå skal dere få grøt!

Abraxas:
-Ah, flott.
*smiler svakt til henne og kommer ut på kjøkkenet*
-Bra for oss at han også har små snottunger
*flirer til trillingene*

Nathalie:
- Veldig!
*prøver å få i de små mat*
*merker det ikke blir for vanskelig*
*smiler varmt*
*ser det går som smurt å få mat i dem*
- Skal du og ha grøt?
*flirer forsiktig til Xas*

Abraxas:
*takker nei med et flir*
*holder om de tre yngste guttene*
-Det blir godt når de blir større.
*sukker*

Nathalie:
- Ja..!
*smiler varmt*
*flirer*
*sukker stille*
*prøver å gjøre det så normalt som mulig*
*får pusset tennene på de fleste og lagt dem*
*blir sittende oppe med Xas*
*sukker stille*
- Jeg vet ikke hva jeg skal si lengre..
*ser fort på Xas*
- Ting bare...
*rister på hodet*
- Fyker forbi...

Abraxas:
-Tro meg, jeg vet det.
*ser med tunge øyne på henne*
-Jeg holdt på å ha trekant med to lesber der.
*flirer og trekker hendene over ansiktet*
-Herregud.

Nathalie:
*Ser fort bort*
*smiler stramt*
*sukker stille*
- Ja..
*klistrer et flir på seg*
- Stakkars deg.
*dulter i ham*

Abraxas:
*ser blikket hennes og angrer allerede på at han tok det opp*
*smiler svakt når hun dulter i ham*
-Jeg burde visst bedre.