Harry Potter Rollespill 171!

Christine;
*Vil ikke forlate henne med det første*
*Men må tilbake til tvillingene*
- Kall på meg om hun våkner ..
*Gir datteren ett kyss på pannen før hun motvillig må dra*

Sencario:
*sukker tungt*
*ser sårt på henne*
*smiler svakt*
*vil kysse henne, men vet at det ikke går nå*
- Jeg er her for deg.. Uansett

Nathalie:
*kjenner et hardt stikk av sjalusi*
*smiler stramt*
*senker blikket*
- Det... er et spørsmål jeg aldri... turte å spørre deg.
*ser opp på ham*
*sukker stille*
- Hvorfor... holdt det ikke med meg..?

Delia:
*kommer inn i øyeblikket Christine går ut*
*ser at Adrian sitter på sengekanten og holder datterens hånd*
-Jeg skal se etter henne
*møter det spørrende blikket hans*
-Ruby er ikke blid etter at hun kom tilbake, Adrian.
*hører at han sukker*
*lover å varsle ham om noe skjer*
*lar ham gå etter svigerdatteren*

Lilly:
-Jeg og..
*slipper ikke kinnet*
*løfter hånden og stryker den over håret hans*
*bøyer seg frem for å gi ham et siste kyss*

Glenn:
-Det holdt med deg.
-Det gjorde det alltid..
-Men du nøyet deg aldri med meg
*ser at hun rynker pannen*
-Først Frodo.. Så Lumén.
-Du ble gravid med ungen hans mens vi var sammen, Nathalie.
*ser sårt på henne*
-Har du glemt det?

Sencario:
*møter lippene hennes for siste gang*
*merker at han ikke vil gi slipp*
*ikke gå igjennom alt det vonde igjen*
*holder det så lenge han kan*

Nathalie:
*ser sårt på ham*
*Senker blikket*
*biter seg hardt i lippa*
*vet ikke helt hva hun skal svare*
- Du minnet meg om pappa..
*skjelver i stemmen når hun sier det*
*sukker sårt*
- Det hadde ingenting å gjøre med deg..
*svelger stille*
- Og Lumen... du skjønte sikkert at jeg også..
*ser opp på ham*
*ikke innrømmet det til noen før*
- Gikk... på ting..

Ruby;
*Var ikke blid når hun hørte det*
*Klar for å partere sin søsterkone i stykker*
*Sint og opprørt*

Lilly:
*vet at hun kunne fått ham til sengs om hun hadde bedt ham*
*men slipper etter en liten stund og reiser seg opp fra sofaen*
-Farvel da..

Glenn:
*ser lenge på henne og setter kruset fra seg*
-Det visste jeg ikke.
*rister stille på hodet*
-Det visste jeg ikke..

Adrian:
*banker på døren hennes og kommer inn*
-Ruby.
*møter det rasende blikket hennes*
-Ruby, jeg orker ikke å krangle med deg nå.

Sencario:
*Ser sårt opp på henne*
*smiler sårt*
- Farvel..
*klemmer hardt om hendene sine*

Nathalie:
*Ser ned i teen sin*
*føler seg like gul og ekkel som den*
*svelger hardt*
- Når jeg fant ut jeg var gravid...
*sukker tungt*
- Jeg måtte få ut alle stoffene... avhengigheten..
*ser opp på ham*
- Jeg brukte så mye energi på det.. at jeg.. jeg hadde ikke energi til deg..
- Og det å skjule alt det..
*Ser ned*

Lilly:
*samler morgenkåpen i en hånd og skyndter seg opp trappen*
*klarer ikke å se på det triste fjeset stort lenger*

Glenn:
-Jeg er lei for at jeg ikke var der mer for deg
-Men det var så fryktelig vanskelig
*vil strekke seg etter hånda hennes, men tør ikke*
-Du er den eneste jenta som noensinne har såret meg.

Ruby;
*Fnyser og rister på hodet*
*Fast bestemt på å ikke ødelegge det denne gang*
*Vet turen til Homs er kort*
*Broderer videre*
*Biter kjeven hardt sammen for å ikke si noe*

Adrian:
-Ok, du er sint.
*folder hendene bak på ryggen og kommer nærmere*
-Men jeg mente det jeg sa, Ruby, da hun var borte.
-Vær så snill og se på meg i det minste.

Ruby;
- Hvorfor skulle jeg tro deg ?
- Når du i det ene sekund elsker med meg og sier du elsker meg
- Og hvor du i det neste, løper etter den andre kvinnen ??
*Møter blikket hans med så mye hat at halve ville vært nok*

Adrian:
-Du sa til meg at jeg ikke kunne noe for at jeg er den jeg er
-Og den jeg er elsker to kvinner!
*møter henne med varme der hun er kald*
-Det er bare sånn det er, Ruby.

Sencario:
*sukker stille*
*legger seg rolig ned på sofanen*
*vil ikke dra slik med en gang*
*føler seg merkelig lettet, men samtidig trist*

Nathalie:
*ser sårt på ham*
- Jeg forstår det..
*vil sette fra seg teen, men føler den beskytter henne, er hennes gode venn*
*kjenner det stikker i hjertet når han sier det*
*kjenner en tåre renner ned kinnet*
- Unnskyld..

Glenn:
-Jeg vet at jeg såret deg også
-Og jeg vil si unnskyld for det og.
*ser stille på henne*
-Jeg er oppriktig lei for det.

Ruby;
*Kjenner hans svar er som ett slag i trynet*
*Vil være den eneste hos ham*
- Da forstår jeg ikke hvorfor du er her.

Nathalie:
*må sette fra seg koppen*
*nikker sårt*
- Takk..
*hvisker fort mot ham*
*kjenner tårene renner igjen*
*sukker smått irritert*
- Unnskyld..

Adrian:
-Jeg elsker deg like høyt som solen står på himmelen.
*tar broderiet ut av hendene hennes*
-Jeg trenger deg, akkurat som jeg trenger Christine.
-Jeg ber ikke om din tillatelse eller aksept.
-Men hvis du virkelig elsker meg slik du sa du gjør, så prøver du å forstå.

Glenn:
-Det er i orden.
*bøyer seg frem og rekker henne en serviett*
-Her.
*smiler forsiktig til henne*

Nathalie:
- Takk..
*tar forsiktig i mot den*
*kjenner hendene deres berører hverandre*
*en større trøst enn noe på lenge*
*tørker bort tårene*
*snufser svakt*
*føler seg lettere om hjertet der hun sitter*
*men aner ikke hva nå*

Glenn:
-Jeg tror jeg skal følge deg til sengs.
*reiser seg og holder ut hånden til henne*
-Det er sent og du er grinete og trett.
*prøver seg på et smil*

Ruby;
*Møter blikket hans*
- Det er humbug !
*Prøver å reise seg*
*Hater slike konfrontasjoner*

Nathalie:
*ser opp på ham*
*kan ikke annet enn å flire*
- Dust..
*må le*
*men tar hånda hans*
*reiser seg fort opp*
- Men takk..
*lener seg inntil skulderen hans*

Adrian:
*holder henne igjen*
-Vis litt forståelse, Ruby.
-Jeg sparte livet til din elsker.

Glenn:
*liker det best når hun smiler*
*legger armen om henne*
*støtter henne opp trappen*
-Hvor er det du sover?

Nathalie:
- Em..
- Første natten sov vi alle på madrasser nede i stua..
- Så jeg vet ikke helt hvor jeg.. sover
*flirer fort*
- Har du et rom å anbefale..?

Glenn:
-Hmm..
*flirer svakt tilbake*
-Dette er fint.
*dytter opp døren til et av gjesterommene*

Nathalie:
- Ah, det var fint.!
*smiler fort*
- Peter sover så godt inne med Lucas og Alex..
*nikker lengre ned i gangen*
*føler hun burde forklare det*
*går inn*