Harry Potter Rollespill 171!

Therana:
*ser lenge på ham*
*smiler fort*
- Nei det.. går fint
*tørker bort de siste tårene*
- Du bor der..?
*nikker mot nabohuset*

Isaac:
*smiler svakt og nikker*
-Stemmer det.
*strekker ut hånda*
-Jeg er Isaac.

Therana:
" Da er det ikke ham..."
" De må være våre.."
*rister den ekle følelsen av seg*
*smiler varmt*
- Ana.
*tar hånda hans*

Isaac:
-Hyggelig å møte deg, Ana.
*smiler tilbake*
*klemmer lett om hånden og slipper*
-Var det dine små jeg så marsjere ut herfra for en times tid siden?

Therana:
*kjenner et eller annet griper henne*
- Ja..
*smiler fort*
- Er du gift?
*hever øyenbryne*

Isaac:
-Nei. Dessverre.
-Men to barn har jeg.
-Ikke like mange som du og din mann men..
*humrer*

Therana:
- Ah..
*smiler fort*
*ser fort bak på huset hans*
- Men du virker alene nå..
*smiler forsiktig og lurt mot ham*
- Jeg har et spørsmål.. og det kommer kanskje brått på men...
*ser mot lysthuset bak i hagen*
- Vil du knulle?

Isaac:
*kan ikke nekte for at hun er tiltrekkende*
*men så henne nettopp gråte*
*og så nettopp alle barna hennes*
-Et fristende tilbud..
*smiler lurt og humrer*
-Men kanskje ikke så lurt. Hva med mannen din?

Therana:
- Han er ute er han ikke..
*smiler søtt og lurt*
- Men om du ikke vil, glem det
*blunker*

Isaac:
*må flire av henne og tonen hennes*
-Jeg er en totalt fremmed som du ikke vet noen ting om
-Hva om jeg hadde kidnappet deg og bundet deg fast nede i kjelleren min?
-Du vet aldri!

Therana:
*smiler lurt*
- Jeg er flink til å se ann folk
*humrer flørtende*
- Vel..
*ser fort på klokken*
- Mannen min er vel hjemme om tjue minutter..
*ser opp på ham*
*hever øyenbryne spørrende*

Isaac:
*antar at hun allerede kan se omrisset av manndommen sin*
-Med så mange barn skulle en tro han kunne klare å holde deg tilfredsstilt.
*humrer lavt*

Therana:
*Ser hun har ham på kroken*
*føler seg mye bedre når han studerer henne slik*
*humrer lurt*
*tar et skritt mot ham*
*stryker fingeren oppover brystet hans*
- Lyst på noe nytt
*stryker den andre hånda over buksen hans*
- Noe friskt

Sencario:
*banker på hos Lilly*
*har John på armen*

Isaac:
*ser Abraxas over skulderen hennes*
-Det får isåfall vente..
*hever et bryn opp mot henne og trekker seg bort*
-Hyggelig å hilse på deg, Ana.
*smiler lurt og forsvinner bort til sitt eget hus*

Lilly:
*bryter ut i et stort smil når hun ser John*
-Åh skatten..!
*får ham over på armen og smiler svakt til Sencario*
-Har han kost seg?
*hipser på sønnen og trekker luen av hodet hans*

Therana:
*ser etter ham*
*skjønner Abraxas står bak seg*
*svelger stille*
*ser kort etter Isaac*
*snur seg mot "mannen" sin*
*smiler fort*
- Gikk det fint..?

Sencario:
*må flire av hvor glad hun blir*
*smiler fort mot henne*
- Ja veldig.
*kremter fort*
- Det var veldig gøy med jentene.

Abraxas:
-Å jada, de har kost seg
*slipper ungene løs når de har kommet seg inn porten*
*ser de løper rundt i hagen*
-Kan vi prate et øyeblikk?

Lilly:
-Åå så bra
*smiler varmt*
*trekker seg tilbake i gangen så han kan komme seg inn*
*setter seg ned og begynner å dra av John vinterklærne*
*ser raskt på ham*
-Bor du hos Enya nå?

Therana:
*smiler stramt*
- Selvfølgelig kjære..
*kjenner et forferdelig sinne mot ham*
*men skjønner ikke hvor det kommer fra*
*Ser ungene slipper seg løs*
*går litt bort med ham*

Sencario:
*trekker forsiktig av seg kappen*
*smiler fort*
- Vel, bare for en kort periode..
- Jeg ser på leilighet.
*ser ned på John som løper innover*
- Går det bra med deg?

Abraxas:
-Jeg.. føler at vi har bodd her kjempelenge
-Det virker slik.
*sukker tungt*
-Ungene kjenner seg igjen og.. vi har et hus for Guds skyld!
-Men dette føles ikke riktig.
-Det er noe som ikke stemmer her.

Lilly:
*ser etter John med varme i blikket*
*snur seg og ser på ham*
*nikker forsiktig og smiler svakt*
-Ja, det går bra.
-Jeg.. har noen av tingene dine her.
*vifter hånden mot noen esker*

Therana:
*legger armene i kors*
*hever øyenbryne*
- Da har vi samme følelsen..
*Ser på ungene*
*svelger stille*
- Så..
- Hva .. skal vi gjøre med det?
*Ser på ham*

Sencario:
*Ser bak på eskene*
" Selvfølgelig.. det er jo mitt hus"
*smiler fort*
- Jeg skal ta dem med meg..

Abraxas:
*trekker håpløst på skuldrene*
-Jeg vet ikke.
-Og, jeg tror ikke vi er gift.
*løfter opp hånden hennes med sin*
-Ingen ringer.
*smiler stramt*

Lilly:
-Ikke føl at du ikke er velkommen her.
-Du må bare komme innom for å se til John eller for å hente tingene dine.. ja når som helst.
*trekker på skuldrene*
*dårlig samvittighet for å beholde hans leilighet*

Therana:
*hever øyenbryne*
- Nei det er jo klart..
*ser på ungene*
- De er jo ikke mine
*smiler syrlig mot ham*
- Noira er min.. men de andre.. jeg aner ikke hvem du har knullet med meg ikke meg iallefall..
*så utrolig forvirret*

Sencario:
*smiler fort*
- Takk.. Det setter jeg pris på
*smiler varmt*
*stryker henne over ryggen*
- Og du må komme til meg om det er noe

Abraxas:
*ser lenge på henne og kjenner at han blir kald i blikket*
*slipper hånden hennes*
-Du skulle bare visst hvor lettet jeg er for nettopp det.

Lilly:
-Så klart
"..ikke"
*kan ikke forestille seg at hun skal fortelle om sine problemer nå lenger*
*eller at han er villig til å høre*
*kremter lavt og trekker seg unna hånden hans*

Therana:
*ser kjølig tilbake*
*hever øyenbryne*
*overser kommentaren hans*
*smiler stivt*
- Men.. hvem.. er vi egentlig?
*skjønner lite*
- Vi kan jo ikke bare ha havnet her
*smiler syrlig*

Sencario:
*slipper henne forsiktig*
*kremter fort*
- Ja..
*ser ned på eskene*
- Jeg kan sikkert ta dem med nå med en gang

Abraxas:
-Jeg vet ikke.
-Jeg vet like lite som deg.
-Kanskje vi burde spørre rundt.
-Noen her må da kjenne oss!

Lilly:
-Om du vil, jeg mener.. om du får de med deg.
*biter seg i leppa og står med bena i kryss*
-Trenger du hjelp?

Therana:
*stykker brått til*
*ser en mann som står bak Abraxas*
*stirrer på ham*

Casper:
*smiler kort til dem*
*nikker dem til seg*
- La oss ta oss en tur inn kjære dere..
*legger hånda bak Therana*
*nærmest drar dem inn*
- Sett dere ned.
*smiler fort*
*studerer dem*
- Jeg antar dere er forvirret..
- Og det er ikke rart..
- Vi har slettet minnene deres.. for å beskytte dere.
- Dere er begge ettersøkt for drap på magiministeren i Frankrike.
- Det har dere ikke gjort.
*smiler stramt*
- Men det er et premie på hodet deres.. derfor må dere holde dere her
*ser over på dem begge*
- Jeg skjønner dette er mye info å ta inn.
*ser ut mot hagen*
- Men det er for barna deres skyld
*smiler fort*