Harry Potter Rollespill 175

Enya:
*hever øyenbrynet forsiktig*
- Jeg vil deg ikke vondt.
- Jeg har vært i dine sko.
*tar et skritt lengre inn*

Ather:
*hever øyenbrynet*
- Ikke så lurt hva da?
- Å røyke..?
*rekker henne sigaretten*
- Prøv.

Christine;
*Fnyser*
- Det tviler jeg sterkt på.
- Jeg ber deg en siste gang, GÅ !

Amarisa;
- Nei, ellers takk ..
*Skuer utsikten*
- Det er ikke godt for deg.

Enya:
*sukker stille*
*klemmer om smykket*
- Jeg ber deg bare om dette..
*svelger stille*
*rekker henne forsiktig et smykke*
- Theodin.

Ather:
- Nei men det er det ikke å bo her heller..
*himler med øynene*
- Eller flørte med mordere..
*ser på ryggen hennes*

Christine;
- Til helvette med ham.
- Og dere alle .. !!
*Reiser seg ustøtt og peker mot døren*
- Nå gå !!

Amarisa;
*Rynker pannen*
- Hva mener du ??

Enya:
*Ser lenge på henne*
- Ser du ikke hvordan han bruker deg?
*Ser sårt på henne*
*sukker stille*
- Greit..
- Jeg skal gå.

Ather:
- Du og Fercies.
- Han prøvde å ta livet av søsteren min i natt.
*skråsikker*
*lyver så det renner av ham*
*fortalt Fercies det han ville*
- Han ville ta livet av henne..for deg.

Christine;
*Må støtte seg til stolen*
*Hadde gått til angrep på henne om hun kunne*

Amarisa;
- Hva ?!
- Det gjorde han såvell ikke !
*Snur seg og ser på ham*

Enya:
*Ser bak på henne*
*svelger stille*
- Jeg sloss for mine barn.. og du sloss for ektemannen din.
*rynker pannen*
*rister på hodet*

Ather:
*hever øyenbrynet*
- Tro meg.
*smiler stramt*
- Jeg så ham.

Christine;
- Jeg sloss for mitt rike og folk !!
- Som er mye mer enn hva du gjør !!
- Noen ganger må vi offre.

Amarisa;
- Han var med meg i natt.
- Så det er en løyn !

Enya:
- En ofrer ikke dine egne barn.
*ser hardt på henne*
*står med hånda mot dørhåndtaket*
- Aldri.

Ather:
*hever øyenbrynet*
- Hele natten?
*fnyser*

Christine;
*Biter kjeven sammen*
*Sier ikke mer*

Amarisa;
- Ingen vil tro deg uansett, menneskevalp.
*Smiler stramt*
- Nå gå før jeg skriker.

Enya:
*ser lenge på henne*
*legger smykket fra seg*
*går kjapt ut døra*
*ser hvor redd hun er, men skjønner en ikke når inn til henne nå*

Ather:
*smiler lurt*
- Skrik så høyt du vil prinsesse...
*hever øyenbrynet*
- Du er ikke bedre enn meg.. menneskealv

Christine;
*Puster tungt og faller tilbake på stolen*
*Vet ikke riktig hvor hun skal gjøre av seg*
*Kjenner bare det å puste gjør vondt*

Amarisa;
*Gjør som advart*
*Skriker høyt*

Ather:
*hører og ser vaktene kommer løpende*
*hever øyenbrynet*
- Beklager..
*trekker seg fra henne*
- Edderkoppen er død!
*hever armene til vaktene*
*går rolig bort*

Amarisa;
- Grip ham !!
*Trykket seg i ett hjørne*
- Han prøvde å ta meg !!
*Peker på Ather*
*Har også myndighet til å fengsle folk*

Ather:
*ser rasende på henne*
- For hva!?
- Tilby deg en røyk!?
*freser*

Amarisa;
- Blandt annet !!
*Alvorlig*
- Før ham bort !!
*Holder armene om seg*

Lucy:
*holder på å hoppe i taket når hun ser det kommer brev fra datteren*
*ikke like fullt lykkelig når hun ser hva hun skriver*
*ber Emilie komme hjem for helgen slik at de kan prate*

Synne:
-Du var en av de heldige.
*svelger hardt og ser bort*
*trekker pusten skjelvende*

Carlos:
-Du tror så mye rart..
*men gjesper stort og legger armen godt om henne*

Thobias:
- Jeg var ikke heldig..
*ser fort på henne*
- Grunnen til at jeg lever er at cannabisen er lagret i fettet i kroppen min.
*biter kjeven sammen*
- Og den fungerte på en eller annen måte som en motgift eller noe .. tull
*rister på hodet*

Thea:
*smiler svakt*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
- Natta
*hvisker*

Synne:
*kniper øynene igjen*
-Så hvis Jakob eller Albus hadde...
*trekker seg bort*
-Jeg må hjem.
*kan ikke tro at han ble belønnet for å ha vært en slik dust*

Thobias:
*ser sårt på henne*
- Jeg er så lei meg Synne
*smiler stramt*
*senker blikket*
" Du ville ha ofret meg for de andre.. "

Synne:
-Nei, nei det er jo ikke din feil
*ser opp på ham med blanke øyne*
-Jeg er glad for at du lever, tro ikke annet.
-Barna er så glade i deg.
-Frodo synes det var så vanskelig å skulle se deg på sykehuset, så jeg rådet ham til å ikke dra.
-Unnskyld.

Thobias:
*ser sårt på henne*
*biter kjeven sammen*
*presser bort tårene*
*vet ikke hva han skal svare henne*

Synne:
*hører den lille datteren hans pludre inne fra stuen*
*klarer ikke holde tårene tilbake*
*legger armene om ham og klemmer ham hardt*
-Unnskyld...!

Thobias:
*vet ikke helt om han klarer å legge armene om henne*
*svelger hardt og sårt*
*lar henne klemme om ham*
*legger forsiktig en arm om henne og*

Synne:
*kniper øynene igjen når han legger en arm om henne*
*kjenner at tårene triller og ser at de treffer skjorten hans*
-Tilgi meg, Thoby..