Harry Potter Rollespill 175

Sina:
-Tenk om begge hadde blitt syke.
*sukker tungt og legger kluten til Alvas panne*
*smiler varmt til Robert*
-Takk for at du så etter henne.

Robert:
*smiler stramt*
- Selvfølgelig..
- Hun er datteren min.
*hever øyenbrynet*
- Er hun ikke..?

Sina:
*ser fort på ham og rynker pannen av tonen hans*
-Så klart. Like mye din datter som Angela er Athers
*smiler varmt*

Emilie;
- Senere .. 
*Trasker inn etter henne*
*Går rett opp mot soveværelset*

Bernard;
*Kunne ikke vært lykkeligere*
*Smiler varmt*
- Du er så flink ..
*Gir Synne ett kyss på pannen*
*Stryker sønnen over hodet*
- Så velskapt ..

Lucy:
-Emilie!
*sukker svakt og ser etter henne*
-Du kom vel ikke bare hjem for å sove i din egen seng?
-Hva foregår?

Synne:
-Så rød og full i gugge..
*men smiler bredt*
-Åh, hva jeg er glad for å se deg, lillegutt..

Robert:
*nikker lett på hodet*
*hviler haka i hånda*
*ser ned på henne*
*sukker stille*
- Hva gjorde du hos Ana?

Sina:
-Bare pratet.
-Det så så ensomt ut å sitte i sykesenga hele dagen, helt alene.
-Håper du ikke lette etter meg lenge.
*stryker Alva over ryggen og hører at hun har sovnet*

Robert:
- Nei jeg regnet med at du var der..
*sukker oppgitt*

Sina:
*legger Alva ned i sengen og breer om henne*
*løfter haken og kysser Robert mykt*
-Ikke se så sint ut.
-Du er mye mer sexy når du smiler.

Emilie;
*Stanser opp midt i trappen*
- Jeg og Frodo har gjort det slutt ..
*Løper siste vei, oppløst i tårer*

Bernard;
*Smiler stolt*
- Får jeg ? ..
*Ønsker å holde sønnen*

Lucy:
*stirrer etter henne*
-Å, Gud..
*slipper kofferten hennes og går raskt etter*
*hører døren hennes slamres igjen, men er ikke sen med å komme inn på rommet hennes*
-Er det sant, skatten?

Synne:
*ser opp på ham og smiler varmt*
-Selvfølgelig..
*tørker det lille ansiktet med en pleddflik før han får sønnen i armene*

Emilie;
*Sitter sammenkrøpet i sengen*
*Trykker dynen mot seg*
*Ser tårevått opp på henne*

Bernard;
*Får sønnen i armene*
*Stolt som en hane*
- Hei du .. 
*Kysser pannen hans*

Lucy:
*kommer bort og setter seg på sengekanten hennes*
*tar stille hendene hennes*
*forstår nå mye bedre hvorfor hun ville hjem*
-Hvorfor slo dere opp da?

Synne:
-Herregud så stor han er.
*strekker på nakken for å se ham der han ligger i Bernards armer*

Emilie;
*Rødmer lett*
- Han ble utvist .. vi kranglet ..
*Sukker oppgitt*
- Jeg vet ikke !
- Det skjedde så fort ..
*Hikster kort*

Bernard;
- En liten kraftklump ..
*Humrer*
- Med gode lunger !

Lucy:
*er en ting hun henger seg fast ved*
-Utvist?
*rynker pannen hardt*
-Ble Frodo utvist?
-For hva da? Emilie?

Synne:
-Og veldig sterke ben, som vi har erfart..
*smiler og løfter hånden*
*kjenner at han griper om pekefingeren hennes*
*smiler og gråter om hverandre*

Emilie;
*Blir sittende taus lenge før hun svarer*
*Mumler*
- Men det var min feil !!!
*Hikster*

Bernard;
*Setter seg på sengekanten hennes*
*Humrer lett*
- Jeg misunner deg ikke ..

Lucy:
-Det tviler jeg da sterkt på.
*løfter hånden og tørker tårene hennes forsiktig*
-Fortell.

Synne:
*smiler lett*
*ser at Frodo kommer nærmere for å se også*
*griper om hans store hånd*
-De to guttene mine..

Emilie;
*Mumler igjen før hun blir bedt om å snakke tydeligere*
- Vi hadde oss, okey ?!!
*Ser sårt på henne*

Bernard;
- Nå er dere ikke i overtall lengre !
*Smiler lurt til henne*
- Gutta boys får noe å si !

Lucy:
*blir blek men henter seg raskt inn igjen*
-Man blir ikke utvist for det, Emilie.
-Du må ha misforstått.

Frodo:
*flirer av morens forsøk på å snakke det bort*
-Skal jeg sende brev til mormor?
*får et nikk og lar dem være alene*

Emilie;
*Trekker på skuldrene*
- Så hva da ?
*Snufser*
- Vi ble tatt på fersken !
*Virkelig flau*

Bernard;
*Lar henne få sønnen tilbake i armene sine*
- vi ble enig om navnet .. ?

Lucy:
-Det er dette jeg har prøvd å fortelle dere så mange ganger..!
*sukker tungt*
-Åh, Emilie, skatten..
*setter seg nærmere og legger to armer om henne*
-Dette ordner vi.

Synne:
-Ja.
*nikker og løfter hånden*
*stryker ham over det mørke håret han fikk fra sin far*
-Vesle Bendick.

Emilie;
- Hvordan da .. ?
- Vi har glidd fra hverandre .. 
*Svelger*
- Vi har bare kranglet den siste tiden ..
*Presser leppene sammen*

Bernard;
*Nikker og smiler varmt*
- Passer veldig fint 
- Han ser ut som en Bendick !

Lucy:
*syner sin sjanse*
-Dere er så unge, Emilie.
-Det er sånn som skjer.
*stryker henne rolig over håret*
*holder en medfølende tone*
-Det er sjeldent at en er sammen med ungdomskjæresten hele livet.

Synne:
-Aurora og Bendick.
*trekker et sukk*
-Tenk at hun er storesøster.
*rister stille på hodet*
*ser plutselig opp på ham*
-Vi må få Dream hjem, for helgen!

Emilie;
- Men jeg elsker ham !!
*Hikster sårt*
*Slår i dynen*
*Legger ansiktet i hendene*
*Hikster tørt*

Bernard;
*Ser på klokken*
- Litt sent nå, men i morgen .. ?
- Jeg kan hente henne
*Smiler lett*

Lucy:
*forstår ikke oppførselen hennes*
*kan ikke huske at hun og Oliver noensinne hadde det slik*
*fortsetter å la hånden gli over håret hennes*
-Gi det litt tid. Gi ham litt tid!
-Og viktigst av alt, gi deg selv litt tid

Synne:
-Ville du?
-Du er en engel i menneskeform, er du klar over det?
*strekker seg opp og kysser kinnet hans*