Harry Potter Rollespill 175

Felix:
*går for å fortelle det til Sina*
*ser at hun er sammen med Therana*
-Fercies slipper ham ut nå.
*får ikke sagt stort mer før Sina løper forbi ham*

Therana:
*Ser fort etter Sina*
*smiler overassket*
*smiler varmt opp til Felix*
- Tusen takk.. Hun.. holdt på å gå på veggen..
*klemmer om hendene sine*
*smiler forsiktig*
- Det var veldig snilt.

Jonathan;
- Klart jeg elsker deg ?!
*Ser med vanntro på henne*

Isabell;
*Går med på den*
*Nikker og får klærne*
*Stråler som en sol når hun får dem på*
*Spretter og svanser rundt*

Felix:
*smiler raskt til henne*
-Ingen årsak.
*hører gjensynsgleden på lang vei*

Lucy:
*svelger hardt og rister på hodet*
-Har du en affære?
*hører stillheten rundt dem blir trykkende før han svarer*

Adrian:
*kommer inn til dem og smiler svakt av datteren*
-Isabell, hva gjør du på?
-Har du kledd på deg selv i dag?

Therana:
*må nesten flire*
*smiler forsiktig*
*ser opp på ham*
- Takk for hjelpen..
*gir ham et kjapt kyss på kinnet*
*går mot døra*

Felix:
*ser noe forvirret etter henne*
*går raskt etter sin bror*

Fercies:
*står og studerer Sina og Robert*
*holder seg godt på siden*
*sukker oppgitt*
*lukker døra inn til kontoret*
*hører brått brorens skritt*
*skvetter til*

Felix:
*lukker døren bak seg og slenger ut armene*
-Hun kysset meg på kinnet!
*ser forvirret på ham*
-Hva faen skal det bety?

Fercies:
*hever øyenbrynet*
*ser lenge på ham*
- Hva sa jeg?
*sukker tungt*

Jonathan;
- Nei !
*Ser med vanntro på henne*
- Såklart ikke !

Isabell;
- Jeg fikk lov !
*Holder om seg selv*
*Smiler*

Felix:
*hever brynene kort og setter seg*
-Helvete.
*gnir seg i pannen med håndflatene*

Lucy:
*kjenner et lettelse farer gjennom henne*
*men er ikke ferdig med ham helt enda*
-Så hva holder du på med da, Jonathan?
-Hm?!
-Kommer hjem midt på natten, vil ikke fortelle meg noe!

Adrian:
*veksler et blikk med moren og smiler takknemlig*
-Kom her, Isabell.
*holder ut hånden*
-Så skal vi gå og spise.

Fercies:
- Du burde snakke med henne..
- Gi henne tydelig beskjed!
*alvorlig*
- Hun holder deg for narr..

Felix:
*ser tungt opp på henne og sukker*
-Hun husker ingenting.
-Det er ikke særlig mye jeg kan gjøre!

Fercies:
- Jo.
- Du kan minne henne på en ting eller to
*Alvorlig*
*hever øyenbrynet*
- Være knallhard.!

Felix:
*sukker tungt og nikker*
-Greit. Greit!
*smiler stramt*
-Jeg skal gjøre det.

Jonathan;
- Det er bare overtidsarbeid ..
*Vil ikke ut med mer*
- Kan du ikke la det ligge med det ?
*Sukker*

Isabell;
*Tar springfart til faren*
*Hopper i armen hans og går fint med*
*Kunne ikke brydd seg mindre om blikkene dem får*
*Så glad og stolt over å få bære klærne*

Fercies:
- Du kan ikke la henne leke med deg igjen..
*smiler stramt*
- Og denne gangen kan du forme henne.. siden hun ikke husker noe
*blunker lurt*

Lucy:
*ser lenge på ham og svelger hardt*
*rister stille på hodet*
-Nei, jeg kan ikke det.
*forlater stuen*

Adrian:
*så glad og stolt over datteren sin*
*ser hvor glad det gjør henne*
*lar henne beholde klærne på dagen ut*

Felix:
*smiler stramt og ser bort*
-Ja..
*vil i realiteten ikke ha henne i det hele tatt*

Fercies:
*synes broren bør ta konsekvensene av handlingene sine*
*begynner å bli temmelig lei*
*men kan ikke gi ham en kald skulder*
*smiler fort*
- Det ordner seg.. eller går seg til.
*ser lenge på ham*
- har du ennå følelser for henne?

Jonathan;
*Går etter henne*
- Legger du deg ?
*Vil værtfall ikke gi slipp på henne*

Isabell;
*Værtfall fått hodet på noe annet*
*Legger klærne fint fra seg på badet om kvelden*

Felix:
-De eneste følelsene jeg isåfall har er sinne.
-Raseri.
*biter kjeven sammen*
-Så du trenger ikke være redd for det, bror..

Lucy:
-Ja.
*legger hånden til rekkverket på trappen*
-Jeg rer opp gjesteværelset til deg.

Adrian:
*bretter dem sammen og legger dem inn i skapet hennes*
-Skal jeg slukke lyset, Isabell?
*på vei ut fra rommet hennes*

Fercies:
- Så vis henne at du er rasende.
- Så holder hun avstand..
*smiler lett*

Felix:
*nikker sakte men sukker*
-Ja. Du har rett.
*reiser seg og nikker*
-Er det noe du trenger hjelp med før jeg går hjem?

Fercies:
- Nei.
*sukker stille*
*smiler stramt*
- Beklager.. jeg er bare sliten
*drar hendene igjennom håret*
- Gå hjem du

Jonathan;
- Det kan du ikke mene .. ?!
*Fortsetter etter henne*
- Nå oppfører du deg som ett barn !

Isabell;
- Ja
*Har slått på den dunkle nattbordslampen*
*Lagt seg godt tilrette*