Harry Potter Rollespill 176

Sina:
*ser forvirret inn i øynene hans*
*legger fortvilt hendene til hendene hans og prøver å løsne dem*

Jaime:
*humrer og stryker hånden over og rundt rumpa hennes*
-Jeg elsker hvordan du kjennes rundt meg..
*kveler hennes forsøk på stønn med kyss*

Adrian:
*møter blikket hennes og rister på hodet*
-Jeg gjør ikke det.
*legger hendene rundt ansiktet hennes*

Robert:
*klemmer bare hardere*
*hever øyenbrynet*
*holder til hun nesten blir likblek*
*slenger henne på senga*
*steiler over henne*
- Kle av deg.

Sina:
*legger hendene til halsen og gisper etter pust*
*kaver seg opp i sittende stilling*
-Herregud.. vær så snill..
*prøver å få pusten tilbake igjen*

Robert:
- Kle av deg..
*hever staven*
- Må jeg virkelig gjøre deg og blodig?
*hever øyenbrynet*

Sina:
-Men jeg klare..r ikke..
*kjenner at panikken hun får når han ser på henne ikke gjør det noe bedre*

Robert:
*hever øyenbrynet*
*svipper med staven*
*ser klærna revner rundt henne, og at hun smeller med ansiktet ned i madrassen*
*setter seg rolig ned ved siden av henne*
*binder hendene hennes på ryggen*
*stryker hånda rolig over baken hennes*
- Dette er min lille hevn..
*smiler lurt*
*smeller til med hånda mot den bare huden hennes*

Ruby;
*Helt betatt*
*Strammer seg om ham og slipper*
*Løfter hånden hans og lar den krumme seg om brystet hennes*

Christine;
- Da din mor avløste meg ..
*Holder blikket hans*
- Isabell og Daniel hadde gjort ugang ..
*Ser bitene falle på plass*

Lumén;
- Jeg tror ikke det er så lurt ..
*Smiler trist*
*Kommer bort til henne*
- Brevet kan havne i gale hender ..

Nathalie:
- Men...
*biter seg i lippa*
- Det ville bety så mye for dem..
*ser bedende på ham*
*men har en følelse av at det ikke er han som virkelig sier nei*

Sina:
*klarer ikke å skrike engang*
*vet det ikke vil gjøre det hele noe bedre*
*kjenner at tårer renner nedover kinnene*
-Robert...

Jaime:
*får ikke nok av kroppen hennes*
*stønner med åpen munn og kysser henne sultent på nytt*

Adrian:
*rynker pannen hardt*
-Er det sant?
*knytter hendene hardt sammen*
-Daniel også?

Robert:
*hever øyenbrynet svakt*
- Det er mitt navn ja..
- Si det med litt mer innlevelse neste gang
*smeller hardere til denne gangen*
*ser området på baken hennes er helt mørkerødt*

Fercies:
*oppsøker broren etter kort tid*
- Hvor er Therana..!?
*panisk*

Sina:
*gråter høyere nå når smerten brer seg*
*spreller med bena*
-Vær så snill!
-La meg gå...!

Felix:
*ser opp fra boken sin*
-Hva er det med deg?
-Hun gikk ut en tur.

Robert:
- Hvor skal du gå..?
*hever øyenbrynet*
*setter seg rolig opp*
*smiler svakt for seg selv*
*begynner med å åpne buksa*
*og får av seg resten*
*legger seg over Sina*
- Hvor skal du gå..?
*kysser over det såre stedet*
*smeller igjen med hånda like etter*

Fercies:
- Adrian har Christine.
- Det ble ingen byttehandel, han fikk med seg ungene..!!
*ser hardt på ham*
- Hvis Therana får vite det...

Sina:
*så ikke den komme*
*skriker til*
*kan kjenne manndommen hans presse mot baksiden av lårene*
*puster skjelvende inn i madrassen mens hun trygler og ber*

Felix:
*stirrer lenge på ham*
-Faen..
*legger boken fra seg*
-Ikke et ord til henne!

Robert:
*gir henne ingen nåde*
*sprer bena hennes*
*presser seg inn i henne*
*humrer fornøyd*
- Åh.. du er så stram når du er redd..

Fercies:
- Ordene flyr!
- Vi må isolere henne nede hos oss !!
*biter kjeven sammen*
*går fort mot utgangen*
- Tar du nordlige og jeg sørlige hage?

Sina:
*klarer ikke kjempe mer imot*
*kjenner panikken tar overhånd*
*mister pusten fullstendig og synker sammen*

Felix:
-Jeg er på saken.
*skyndter seg ut i andre enden*

Robert:
*kommer dypt inni henne*
*trekker seg sakte ut*
*smiler lurt ned mot henne*
*snur henne rundt, så han kan se frykten hennes*
- Pus..
*stryker henne over brystene*

Therana:
*villedet Robert på vei til Sina*
*men ble avslørt*
*ligger blodig inntil en mur*

Sina:
*har fullstendig forsvunnet fra ham*
*hadde aldri trodd hun kom til å føle på denne smerten igjen*

Felix:
*finner henne ikke ute noe sted*
*tar veien opp mot hvor familien hennes holder til*
-Herregud..
*kneler ned ved kroppen hennes*
-Therana? Therana..
*prøver å vekke henne og svelger tungt*
*ser seg over skulderen og roper etter hjelp*

Lumén;
*Smiler trist*
- Beklager .. men akkurat nå passer det dårlig ..
*Legger armene om henne*

Christine;
*Trekker på skuldrene*
- Det vet jeg ikke, men skulle det forundre deg ?

Ruby;
*Lar ham høvle over henne*

Adrian:
*drar hånden over ansiktet og puster tungt ut*
-Hun trenger en hobby. En hvilken som helst annen hobby som holder henne fra å torturere barna våre.
*freser av forakt*

Robert:
*smerter henne*

Fercies:
*hører ropet og stykker til*
*Ser flere av vaktene våkner til også*
*stivner når han ser henne*
- Få henne inn på sykestua.
*har en dårlig følelse på dette*
- Jeg går for å sjekke til Sina
*tar med seg samtlige vakter og løper mot Sinas rom*

Nathalie:
*sukker stille*
*redd for å spørre*
- Kommer det alltid til å passe dårlig..?
*klemmer seg inntil ham*

Felix:
*løfter Therana opp i sine egne armer*
*skotter etter broren og svelger*
*bærer henne med til sykestuen*

Sina:
*hører ingenting utenfra takket være Roberts formel*
*tror virkelig at alt håp er ute*
*og at hun kommer til å dø*

Christine;
*Presser leppene sammen*
*Kunne ikke vært mer enig*
- La henne smake sin egen medisin !

Lumén;
*Smiler lett*
- Neida, bare akkurat nå var det ikke den beste tiden ..
*Kysser pannen hennes*

Fercies:
*klarer etter en stund å få opp døra*
*er nå ikke nådig med behandlingen av Robert*
*ser vaktene nærmest river ham i sundt*
- Fangekjelleren. Bevokning hele tiden!!
*freser*
- Om han våkner.
*trekker fort frem et pledd*
*legger det rundt Sina*
*åpner så hun kan bevege armene*

Adrian:
*kaster et fort blikk ned på henne*
-Mor kan alle triksene.
-Hun har vært der for mange ganger..
*blir stille*
-Dessuten unner jeg ingen inn dit.

Sina:
*blir liggende med nesa ned i madrassen*
*vil ha ham unna seg*

Caspar:
*sitter og tar et glass rødvin*
*har holdt lav profil etter at Christine kom tilbake*

Fercies:
- Sina..?
*myk i stemmen*
- Larissa er på vei..
*ser kjapt bak seg*
*hører Roberts brøl bak seg*

Nathalie:
*hører han bekrefter hennes misstanke*
*nikker stille*
*klemmer seg inntil ham*
- Mm.. jeg får vel vente da..
*lukker øynene*
- Du er alltid så varm..
*hvisker*