Harry Potter Rollespill 176

Luénia;
- VI er foreldrene hennes !
*Ser hardt på ham*
- Og hadde Felix vært mer til mann ville han passet bedre på.
- Han er for myk for henne ..

Lúkas:
*tilter på hodet og sukker*
*drar en hånd over haken*
*sukker tungt*
-Vil du heller ha en mann med jernhånd for henne?

Luénia;
- Istedenfor en prinsesse som løper rundt og lager ugang ?
- Ja, Lúkas .. ja det vil jeg.
*Legger leppene sammen*

Lúkas:
*ser lenge på henne*
*biter kjeven sammen og nikker*
-Jeg skal nok prate med Felix.

Luénia;
- Få ham til å forstå ..
*Tar hendene hans*
- Det er til det beste for henne ..

Lúkas:
*trekker hendene ut av hennes og reiser seg*
-Da får du prate med Amarisa.
*smiler stramt og går ut av værelset*

Luénia;
*Sukker og setter seg tilbake*
*Har virkelig ikke lyst til å ta den samtalen med henne nå*
*Men reiser seg for å få det unnagjort*

Lúkas:
*kommer opp etter å ha pratet med Felix*
*hører Amarisas stemme langveis fra*
-Luénia?
*stikker hodet inn*

Luénia;
*Til og med gradert seg med en vakt utenfor om noe skulle skje*
- Vi er dine foreldre Amarisa ..
*Holder seg rolig*
- Du har ikke noe du skulle sagt.

Lúkas:
*føler seg noe skyldig*
*burde ikke fortalt henne så mye*
-Vi finner på noe annet, skatt.
-Det er sent nå.

Amarisa;
*Biter kjeven sammen*
*Ble nok hanket inn på sitt tusende rømmningsforsøk*
- Det vet du at dere ikke er !!
*Skyter til der det svir mest*

Lúkas:
*hører at Luénia blir stille*
*og at Amarisa blir stille*
-Jo det er vi.
-For hvem er det som har oppdratt deg, gitt deg det du trenger og elsket deg?
-Vi har.

Amarisa;
*Biter kjeven sammen*
*Har ikke noe å svare med*

Luénia;
*Svelger*
*Men tar ikke blikket av datteren*
- Vi vill deg bare det beste ..

Amarisa;
- Jeg vil ikke høre mer !
*Reiser seg og går mot døren*

Lúkas:
-Amarisa...
*ser etter henne og biter kjeven sammen*
*holder kona igjen*
-La henne gå litt.
-Hun kommer ikke langt uansett.
*bedt vaktene holde ekstra godt utkikk etter henne i kveld*

Luénia;
*Sukker*
- Hva sa han ..
*Legger armene om seg*
*Ser etter datteren*

Lúkas:
-Ikke stort.
*smiler stramt*
-Men jeg kunne se skuffelsen hans.

Luénia;
*Nikker kort*
- Det beste for dem begge ..
*Sukker stille*

Amarisa;
*Tørr ikke prøve seg på portene igjen*
*Lar heller frustrasjonen slå seg løs i hagen*

Lúkas:
*fnyser*
-Det bsete for dem.. eller for deg?
*smiler stramt og lar henne være alene*

Felix:
*hører henne langveisfra der han går*
*går nærmere for å se hva som står på*
-Du vet, din mor kommer ikke til å bli glad når hun finner hagen sin slik

Luénia;
*Presser leppene sammen*
*Blir stående igjen alene*

Amarisa;
- Og jeg kunne ikke brydd meg mindre !
- Hva gjør du her Felix .. ?
*Sukker og snur seg*

Felix:
*møter blikket hennes*
-Jeg lette etter deg, faktisk.
-Men om du heller vil være alene..?

Amarisa;
- Elsker du meg ?
*Legger armene i kryss*

Felix:
*blir paff et øyeblikk*
-Jeg.. så klart ikke.
*svelger*
-Du er datteren til kongen, til Lúkas.. sjefen min
-Det.. nei det hadde jo vært fullstendig upassende.
*kremter lavt og klør seg i bakhodet*

Amarisa;
- Så du kaller min far, din sjef og konge, en løyner ??
*Rister på hodet*
*Forstår ikke*

Felix:
*svelger og rynker pannen*
-Hva.. har han sagt noe til deg?

Amarisa;
- Klart han har !
*Ser hardt på ham*
- Nå, elsker du meg eller ikke ?!