Harry Potter Rollespill 176

Ruby;
*Lukker døren etter seg*
*Trykker kåpen tett om seg og tar turen opp mot borgen*
*Hater at det er så langt*
*Men får luftet seg

Adrian:
*kommer rett fra kontoret til middagen*
*ser at Isabell enda ikke er der*
-Ingen fremgang enda?
*setter seg ved Christine*

Christine;
*Smiler trist og rister på hodet*
- Nei ..
- Jeg fikk henne med til døren før hun bråsnudde ..
*Sukker*
- Jeg vet ikke hva jeg skal finne på lengre

Adrian:
*legger hånden til ryggen hennes og stryker lett over*
-Jeg er lei for det, skatt
*aner ikke hva de skal gjøre heller*
-Jeg skal prate med henne senere.

Christine;
*Smiler kort*
- Som det har hjulpet til nå ?
*Rister på hodet*
- Hun får komme når hun vill ..
- Samme som Ruby.
*Nikker mot hennes tomme stol*
- hun har blitt etterspurt i aftes ..

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
-Fra i morgen av står det vakter utenfor rommet hennes.
-Jeg vet ikke hvor hun sniker seg avgårde hen, men det skal ta slutt.

Christine;
- Og du tror det vil hjelpe ?
*Smiler spørrende og spiser*

Adrian:
-Vel, hvis du har noen andre forslag tar jeg gjerne i mot dem.
*ser kort på henne*
*har prøvd det meste*

Christine;
*Humrer lett men holder stilt*
*Vet når hun skal tie*
- Pratet noe mer med din mor ?

Adrian:
-Ja, det har jeg, men hun er ikke stort til hjelp.
*smiler stramt*
*liker ikke å prate særlig med moren heller*
*ikke etter hva som hendte med Isabell*

Christine;
- Jeg burde vel regnet med det ..
*Smiler kort*
- Hun har nok ikke bare plassert henne i det Hvite rom.
- Som du selv sier har du vært der selv
- Og du hadde overhode ingen slike problemer .. ?

Adrian:
-Nei.
-Men igjen, jeg ble nesten vandt til det.
*smiler fort*
-Jeg kan ikke huske min første gang der inne.

Christine;
- Er det egentlig mulig å huske noen av gangene en var der inne ?
*Tar hånden hans*
- Annet enn at en vet en har vært der inne .. ?

Adrian:
-Du sier noe der.
*gir hånden hennes et trykk før han slipper*

Christine;
*Aldri hørt ham prate om det*
*Var ikke klar over det til nylig heller*
- Lite vet jeg .. annet enn at det burde være sperret av og revet .. !

Adrian:
-Det kan være nyttig.
*ser at hun rynker pannen*
*smiler raskt*
-Alver for eksempel.

Christine;
- Hmm ..
*Trekker hånden til seg*
- Det må da finnes andre løsninger ?
- Ta tunga deres for eksempel !

Adrian:
-Ta tunga deres?
*ser ned på henne og humrer*
-Vi vil jo at de skal kunne prate, Christine.

Christine;
- Like mye som Isabell .. ?
*Hever brynet og ser spørrende på ham*
- Hun har ikke sagt ett ord til meg siden jeg kom tilbake

Adrian:
*sukker og nikker*
-Det er det som er rarest.
-Hun har savnet deg sånn og nå sier hun ikke et ord.

Christine;
- Vell noe må hun ha sagt til henne ..
*Reiser seg sammen med ham*
- Jeg får gå å se til henne ..

Adrian:
*nikker og blir med henne*
*skyver opp døren til Isabells rom*
-Hei Isabell.

Isabell;
*Sitter med en dukke i vindusposten*
*Snur ikke på hodet*
*Ser bare ned på rosehagen*

Christine;
- Hva gjør du på ?
*Går og setter seg med henne*
*Får i det minste røre ved henne uten at hun skriker og vrir seg unna*
*Stryker henne over håret*
- Skal vi gå en tur ut ?

Adrian:
*ser på dem fra døråpningen*
*veksler et blikk med kona si når Isabell ikke svarer*
*kommer nærmere*
-Vi kan gå og bade etterpå om du vil det.

Isabell;
*Rister stille på hodet*
*Bestemt seg for å ikke gå ut*

Christine;
- Men Isabell ..
*Blir ikke mindre bekymret når hun takket nei til å bade*
- Du elsker jo å bade .. !
- Så kan vi ta tvillingene med oss, så kan du vise dem hvor flink du er !
*Smiler prøvende*
*Men blir dyttet unna*