Harry Potter - New and Improved

Meron:
*står så rak i ryggen han kan*
*bukker dypt for Adrian igjen*
*kan kjenne alle blikkene på seg*
*kremter lavt og prøver å riste nervøsiteten av seg*
*klarer det sånn noenlunde, men ser det ikke går utover kreftene sine*
*prøver å holde stoltheten tilbake når han sier seg ferdig*

Adrian:
*nikker anerkjennende*
*kan se at blikkene flyttes over på ham*
*viser et kort smil*
-Bra. Veldig bra.

Rafael:
*smiler varmt ned mot nevøen*
*legger hånda på skulderen hans annerkjennende*
*nikker kort og lar ham tre tilbake*
*ser opp på Pillip*
- Hvordan ligger dere ann?

Irna:
*ser opp på broren*
*smiler sårt*
*kjenner hver celle i kroppen skriker av misunnelse*
*sender igjen Adrian et langt blikk*

Philip:
*smiler høflig og legger armene i kors*
*nikker*
-Bra, bare bra.
-De lærer raskt. Som svamper!
*ler lett, men stopper når ingen følger med*
*kremter og nikker på nytt*
-Vi må få takke for tilliten dere har vist oss.
-Det setter vi stor pris på
*smiler mot søsteren*

Adrian:
*merker hvor hun har blikket sitt*
*lar henne bare*
*kjenner han er i et litt irritert humør*
*forstår at Rafael vil vise hvor viktig han er etter tabben som ble vist tidligere*

Irna:
*smiler fort mot broren*
- Jeg skal hente det til deg..
*snur seg og går lengre inn i den underjordiske leiligheten*
*kommer ut etter en stund*
*rekker ham en kasse*
- Ta godt vare på dem..
*ser så mot Adrian*
-.. herre fyrste.. de må overvåkes hele døgnet.. som små barn
*kaster ett blikk på broren*
- Han husker ikke vanne en plante engang så dette må jeg dessverre overlate til dem herre

Rafael:
*hever øyenbrynet mot søsteren*
*snøfter*
- Rolig nå Irna..

Adrian:
*hever brynene lett og tar imot fra henne*
*skotter bort på Rafael*
-Jeg vet dessverre om hans udugelighet.
*kan føle stemningen bli stressa*
*legger raskt på et smil, for å antyde at han tuller*
*ser ned og legger hånden til lokket for å åpne*
-Er det hva jeg tror det er..?

Irna:
*ser skarpt på broren*
- Så så..
*smiler lettet når Adrian smiler*
- Forskjellige europeiske sorter.. til deres fornøyelse

Adrian:
*hever brynene imponert*
*lar hånden gli over skjellene*
-Wow.
*ser opp på dem og har et genuint smil om leppene denne gangen*
-De er helt nydelige.

Irna:
*hører Rafael blir fanget i en diskusjon med Pilip*
- Må det glede deg herre
*smiler svakt,bedårende opp mot ham*
- Vi har en fullvoksen... hun var min medgift..
*senker blikket*
- Vil de se henne?

Adrian:
*snur om låsen på esken*
-Mer enn gjerne.
*setter den fra seg på bordet bak seg*
*snur seg tilbake til henne*
-Jeg lar aldri muligheter til å se drager gå fra meg.

Rafael:
*Ser søsteren leder Adrian nedover i leiligheten*
*smiler lurt*
*vet han alltid kan stole på henne for å live opp*
*ser mot svogeren*
*smiler stramt*
- Hvor mange er dere på nå?
*Ser ned mot ungene*

Irna:
*leder ham bak mot kjeller lemmen*
- Det er litt glatt nedover..
*smiler fort mot ham*
*går forsiktig nedover trappen*
*klapper i hendene og får små røykskyer av ild til å dukke opp*
*hører dragen brøler*
*smiler lurt*
- Hun skjønner visst vi har besøk

Adrian:
*kjenner gliset brer seg om leppene*
-Jeg elsker den lyden.
*hekter kappen av seg, kjenner det er varmt nok uten*
-Hvor gammel er hun?

Philip:
*følger blikket hans og smiler kort mot ungene*
-Vi har tre stykker her med oss.
-De er gode unger, rask til å lære.
*nikker og legger armene i kryss over brystet*

Irna:
*smiler varmt mot ham*
- Hun er seksti... så hun har ikke helt kommet over barnslige lyster ennå.
*hever øyenbrynet*
- Jeg trodde ikke de ville være så interessert..
" Mer en Rafael nevnte"

Rafael:
- Her med oss?
*rynker pannen svakt*
"Hvorfor må du snakke i gåter .. alle vet du er forferdelig kjedelig... "

Adrian:
-Nei, de virker ikke så interessante på avstand.
-Men når du blir kjent med dem så...
*ser over på henne*
*nikker mot det mektige vesenet og gjør tegn til å nærme seg*
-Får jeg?

Philip:
-Ja, altså..
*kremter*
*kjenner han er klem i håndflatene*
*var forberedt på at de kom, men kjenner seg fortsatt nervøs*
-Vi har tre.

Irna:
- Selvfølgelig
*smiler lurt*
- Jeg kan da ikke nekte dem
*ser fort opp på hunndragen*
*smiler varmt mot henne*
- Rolig nå Hexam.. 
*legger hodet på skakke*
*humrer*
- Hun er ikke vant med at jeg tar med besøk

Rafael:
*må gjøre sitt beste for å skjule et flir*
*ser daft ned på nevøene*
*synes, og takker all verdens makter, at de ligner mer på moren enn faren*
- Og dere andre..
*smiler fort*
- Hva kan dere? Om en er yngst betyr det ikke at man ikke kan være mektigest

Adrian:
*nærmer seg med forsiktighet*
*har stor respekt for de svære dyrene*
-Hun er nydelig.
-Virkelig...
-Hvor lenge har du hatt henne sa du?

Philip:
*ser de ikke er sene med å vise frem*
*skotter fort mot drageeggene på bordet*
*biter kjeven sammen*
*ville virkelig ha beholdt dem selv*

Irna:
- Det er vel heller hun som har hatt meg..
*smiler mot ham*
*tar noen skritt nærmer etter ham*
- Siden jeg ble født..
- Hun var en bryllupspresang til foreldrene våre, Rafael og meg..
*flirer*
- Men hun var alt for vill og far puttet henne ned i kjelleren..så der var hun som fange.
*ser sårt på dragen*
- Rafael .. mistet tolmodigheten med meg en kveld vi var små og kastet meg ned til henne.
*ser fort på Adrian*
- Foreldrene mine trodde hun hadde spist meg..
*rister stille på hodet*
- Men hun lå og holdt meg varm..
*stryker hånda ut og ser Hexam strekker seg etter henne*

Rafael:
*flirer ned mot ungene*
*synes han ser mye av søsteren og hennes lunefulle personlighet i ungene*
*legger ikke merke til Phillips stjålne blikk*

Adrian:
*følger med dem*
*kan tydelig se båndet mellom dem*
*kan kjenne den hete varmen fra det store vesenet*
*har alltid vært fascinert av dem*
-De er smartere enn de fleste gir dem kreditt for.
-Hvis bare de kunne sett forbi skjellene..

Irna:
- Smarte ja
*flirer*
- De har sin egen sjarm det kan man trygt si..
*ser sårt på dragen*
*sukker stille*
*tar seg brått i det*
- Jeg håper jeg ikke har snakket ut av.. at jeg har fornærmet deg på noen måte fyrste.
*ser fort på ham*
*merker Hexam strekker seg ut og legger seg rolig ned rundt henne*

Adrian:
-Hva?
*ser raskt på henne*
-Åh, nei, ikke..
*løfter en hånd og smiler fort*
*merker dragen beveger seg, og snur blikket etter den*
-Det har du ikke, Irna.
-Virkelig ikke..
-Jeg setter pris på at du viser meg dette.

Irna:
*hever øyenbrynet*
- Du vet navnet mitt.. 
*smiler lurt*
- Du overrasker herre fyrste.
*ser ned på dragen*

Adrian:
-Tror du ikke jeg er oppmerksom når kvinner introduserer seg til meg?
*føler for å flire*
*kjenner seg plutselig ti kilo lettere*
*kommer nærmere for å legge hånden til dragens harde skjell*
*kjenner at den forblir like rolig*

Irna:
*studerer ham*
- Helt ærlig.. så nei
*smiler fort, rødmer svakt*
*Ser ned på dragen*
*Setter seg forsiktig ned inntil henne*
- Hun skulle hatt en slette å flydd over...
*stryker hånda kjærlig over skjellene hennes*
- Ikke være fanget i en katakombe i Paris..

Adrian:
-Hm.
-Hun virker nå fornøyd med deg.
*lar blikket falle over på Irna*
*er imponert over forholdet deres, har aldri sett noe lignende*
-Ja, drager er ment til å leve i det fri.
-Men hvis det var hennes største ønske så hadde det vel strengt tatt ikke vært så vanskelig å komme seg ut av dette stedet.
-Hun er stor.

Sina:
*vet ikke riktig hvordan hun skal forholde seg til Ather morgenen etter*
*kan se han kommer til frokost senere enn alle andre*
*holder jentene tett inntil seg, liker ikke riktig synet av alle piratene*
*vet godt hva de er i stand til å gjøre*

Irna:
*smiler sårt*
- Hvor skulle hun dratt..?
*sukker stille*
*lukker øynene*
*lar tanken på å fly avgårde glede henne*
*åpner øynene og ser han iaktar henne*
*smiler forsiktig*
- Og du har nå tre... vær forsiktig.. de liker som du sier å bryte seg ut

Ather:
*føler han har mistet hode og fått det erstattet med et klokketårn som hamrer*
*siger ned på plassen ved siden av henne*
*sier ikke et eneste ord under frokosten*

Noira:
*løper rundt mellom alle med en bok*
- Noah..!
*har noe hun må vise ham*

Therana:
*Ser kjapt etter datteren*
- La han nå få spise i fred..
*sukker*
*ser opp på stefaren*
- Sorry ass, hun er helt håpløs..

Adrian:
-Det må være lenge siden du var i Syria nå.
-Kan ikke skade med en liten tur kan det vel?
*kan ser at hun er fristet av tanken*
*men vet også at hun har plikter igjen her*
-Vel.. det begynner å bli sent, og vi har vel oppholdt dere lenge nok.
-Du får tenke på det. Vi drar ikke før i morgen.

Sina:
*ser opp på ham, men sier ingenting*
*undrer på om han husker særlig mye fra kvelden før med tanke på hvordan han ser ut*
*ser Alva går rett på masingen*
*smiler for seg selv, og stopper henne ikke*

Noah:
*smiler av Noira som kommer spurtende*
-Ja, Noira?
*skubber stolen ut og strekker på halsen for å ta en titt*
-Hva har du der?