Harry Potter - New and Improved

Delia:
*kommer nærmere*
*drar hånden hennes bort for å få et ordentlig syn*
*holder et gisp tilbake*
-Men herregud, hva har skjedd med deg?
*stryker håret unna ansiktet hennes*
-Hvem har gjort dette?

Angela:
*trekker på skuldrene*
*følger tanten med blikket*
-Ikke med oss nei
*ser fort på Noira med rynket panne*

Sina:
-Han tar seg nok bare en røyk.
*ser på Theranas rygg*
*kan se at Noira føler seg litt utenfor*
-Du kan vel sitte her og vente med oss?

Irna:
*mektig overrasket over omsorgen Delia viser*
*skjelver i stemmen*
- Jeg snakket uten lov..
*snur ansiktet bort fra henne*
- Kan du være så snill og gå..?
*hard i stemmen*

Therana:
*går fort opp trappen*
- Xas..?
*kjenner en uro griper i henne*
*hører ikke datteren som følger etter henne*

Delia:
*kan nok tenke seg til hvem det er som har gjort dette*
*sier ingenting mens hun drar bort dynen fullstendig*
*hører ikke på protestene hennes*
*drar kjoleermene opp*
*steller henne etter beste evne*

Abraxas:
*hører skritt i trappen*
*gjemmer raskt unna Theranas greier*
*kan nok få bruk for det selv*
*snur seg mot døren idet den åpnes*
*smiler raskt mot henne*
-Savner du meg allerede?

Irna:
*lar henne*
*tørr ikke møte blikket hennes, men følger henne med blikket*
*jamrer seg når hun kommer borti ribbena*
- Hvorfor..ønsker du dette for Adrian?
*biter kjeven sammen*

Therana:
*ser lenge på ham*
*hever øyenbrynet*
- Skal du kvitte deg med det?
*iskald i stemmen*

Delia:
-Hmm..?
*titter ned på henne*
*vrir om den våte kluten og legger den til pannen hennes*
-Ønsker hva da?

Abraxas:
*ser uforstående på henne*
-Jeg har jo gjort det?
*hever brynene lett*

Irna:
- Adrian sa han ble fyrste for det var ditt ønske..
*biter kjeven sammen*
- Hvordan kan du ønske noe slik for din egen sønn?
*nekter å tie*

Therana:
*holder blikket hans*
*rynker pannen svakt*
- Greit...
*tror ikke på ham*
*snur seg og går ut i gangen igjen*

Delia:
*biter kjeven sammen*
-Du vet, du burde virkelig passe på hvem du snakker med.
*sender henne et kort blikk*
-Du vet ingenting om oss.

Abraxas:
*ser etter henne*
*sukker lavt*
*kommer ut etter henne kort etter*
-Er de andre nede eller?

Irna:
- Mer en nok...
*like kort og kald*
- Og dere kjenner ikke meg.
*senker rasende blikket*

Therana:
- Ja..
*ser fort bak på ham*
*rynker panne svakt*
- Brant du det?

Delia:
-Nei.
*smiler stramt mot henne*
*går mot døren og gir et kort ord til vaktene utenfor*
*smiler takknemlig mot dem når de bringer henne det hun ber om*
*kommer tilbake til Irnas seng*
-Se her..
*setter brettet med mat og vann fra seg på nattbordet*
-Du kan velge å hate oss, Irna, men det får være ditt valg.

Abraxas:
-Ja.
*kysser tinningen hennes og kniper om hånden hennes i forbifarten*
-Kommer du?
*allerede på vei ned trappen*

Irna:
*ser sårt opp på henne*
*smiler stramt*
- Hva skjer nå..?
*klarer ikke skjule fordømmelsen over sem*
- Jeg har ingen jobb her.. ingen grunn til å være her

Therana:
*ser kort på ham*
- Jeg kommer ganske snart..
*swr opp mot rommet*

Delia:
*heller det varme vannet i en tekopp*
-Du kan dra hjem.
-Se ungene dine.
*rekker henne kruset*
-Ta det med ro, det er vanlig te.
*smiler spakt*

Abraxas:
-Ana..
*ser dumt på henne og hever brynene*
-Tror du ikke på meg?

Irna:
- Jeg kan ikke dra hjem.. ungene mine er ikke der
*biter kjeven hardt sammen*
*ser kaldt på henne*

Therana:
*ser fort på ham*
- Jeg kommer snart..
*sukker oppgitt*
*ser mot rommet igjen*
*må sjekke det selc*

Delia:
*ser lenge på henne*
*lar smilet forsvinne*
*liker virkelig ikke hvordan hun ser på henne*
*kan tydelig se likheten mellom henne og brødrene nå*
-Du hører tydelig ikke hjemme her.

Abraxas:
*ser etter henne*
*kjenner på lommen sin at det fortsatt er der*
*fortsetter ned i stuen til de andre*

Irna:
- Hvem gjør det..?
*møter det kalde blikket*
*holder det lenge*
- Du... i en annen verden...
*trekker på et syrlig smil*
- Kunne vært en minister.. til og med en president, du har ambisjoner nok.. Være din egen sjef i alt
*legger hodet svakt på skakke*
- Men her er du.. i dette røtne hølet til helvette

Therana:
*raserer rundt i rommet*
*finner nødlageret*
*vet hun ikke kan gjøre skade med det*
*kjenner panikken som river i henne senker seg*

Delia:
*kan se at vesten har gjennomsyret henne*
*har aldri fått slik tilsnakk før - i alle fall ikke fra en yngre kvinne*
*holder ordene i seg, men klarer ikke å holde det iskalde blikket borte*
-Jeg skal la deg være.
-Jeg sender noen for å se til deg senere.

Sina:
*sitter og holder om veslejenta si*
*stryker Alva i håret og kysser kinnet hennes*
*tyvlytter til Noira og Angelas samtale og humrer lavt av dem*
*smiler spakt til broren idet han kommer inn*
-Går det bra eller?
*ser han nikker og slenger seg ned til dem*

Irna:
- Eller er du for feig?
*hever øyenbrynet*
- Ved å styre igjennom andre kan du alltid unnskylde dine feil.. la andre ta konsekvensene..
*har ikke tenkt å stoppe*
- Og profetien.. ditt eget barnebarn er en av dem..
- Skal hun ofres likt som de andre to?

Noira:
*sitter ved siden av Angela og snakker intenst om spøkelser*
*holder blikket på Xas når han kommer ned*
*rynker pannen svakt*
*ser etter moren men ser henne ikke*
*prøver å ikke tenke på det*

Delia:
*løfter en hånd, og ser at hun blir stille enten hun vil eller ikke*
-Jeg er i alle fall ikke sendt som en ekspresshore til fyrsten.
*smiler stramt*
-Stemmen din kommer tilbake om en times tid.
-Jeg vil tro det er for det beste at du slutter nå.
*er snart ute av døren*
*setter bena mot Ravels rom*

Angela:
*snakker med store øyne*
*ser opp på onkelen med et glis*
-Kan ikke du og pappa bli med på spøkelsesjakt, onkel Xas?

Irna:
" Nei du måtte gifte deg med ham"
*biter kjeven hardt sammen*
*smalner blikket etter henne*

Ravel:
*pleier sin skadde nese*
*har tjenere i flust rundt seg*

Noira:
*flirer opp mot Angela*
*hever øyenbrynet*
- Vi trenger ikke dem..
*hvisker fort*

Delia:
*trenger å mase for å komme seg inn*
*men han er snart innenfor*
*hever brynene til synet hun kommer inn til*
-Du benytter deg av alle tjenester du kan få, ser jeg.

Angela:
*flirer til henne*
*er raskt oppe på bena*
*drar henne med seg*

Ravel:
*sitter godt henslengt i en lenestol med flere kvinner rundt seg*
*smiler lurt mot henne*
*hever øyenbrynet*
- Vel.. hvorfor ikke?

Noira:
*fniser og løper med henne*
*klemmer om hånda hennes*

Delia:
*hever brynene lett, utålmodig*
*holder blikket rett i hans*
-Jeg må snakke med deg.
-Om Irna.

Ravel:
*ser kort opp på den ene tjenerinnen*
*smiler stramt og nikker*
*ser de forlater dem*
- Javel...
*smiler kaldt*

Delia:
*venter til hun hører døren går igjen*
*holder blikket hans frem til da*
-Hva er det du har gjort med henne?
-Torturerer din egen søster?

Ravel:
*ser undrende på henne*
- Jeg har vist min søster stor kjærlighet.. hjelper henne å regulere seg selv når hun ikke er i stand til det
*smiler spakt*

Delia:
-Jeg forstår at hun overskred grensene.
-Men for Guds skyld, Ravel.
*freser mellom leppene*
-Ting har endret seg siden du dro herfra.
-Din søster ligger i store smerter, er du klar over det?