Harry Potter - New and Improved

Therana:
*griper tak i en bok og smeller etter ham*
*angrer umiddelbart når hun ser den treffer ham i bakhodet*
- Faen, sorry..! Unnskyld..!
*hever hendene og slipper boka hun hadde tenkt å kaste etter*

Adrian:
*stopper helt opp og puster tungt ut*
*bøyer seg ned og plukker opp boken*
*snur seg rolig til henne*
-All denne aggresjonen kan ikke være bra for barnet, Ana.
*smiler kaldt mot henne*
*åpner munnen for å si noe mer, men hører døren går opp bak ham*

Delia:
-Det ante meg at dere var funnet sammen igjen.
*ser fra Adrian til Therana, begge med bøker i hendene*
*hever brynene lett*
*lukker døren rolig bak seg*
-Dette..
*ser hardt fra den ene til den andre*
-Går ikke. Dere kan ikke snike dere unna din ektemanns fest
*setter blikket i Therana*

Therana:
*stykker til når Delia også kommer inn døren*
*ser forvirret på Adrian*
*skal til å si noe men forblir stille*
*legger forsiktig fra seg boken*
*ser kort på henne*
- Beklager mor...
- Jeg måtte ha en samtale med far til barnet mitt.

Delia:
*skal til å si noe mer, men mister mål og mæle*
*stirrer fra Therana til Adrian*
-Hva...?
*hører stemmen er spak*
-Er du gravid?
*kommer mot henne for å legge hendene mot magen hennes*

Therana:
*står motvillig og lar Delia legge hendene til magen hennes*
*ser kort på Adrian over Delias skulder*
*smiler stramt mot henne*

Delia:
*biter kjeven hardt sammen idet hun trekker seg bort*
-Og hva skal dere gjøre med dette?
-Hm?
*ser spesielt på Therana*
-Hva har du sagt til Ravel?

Therana:
*sukker tungt*
*legger armene om seg selv*
- Nei.. Han... han kommer til å skjønne det etter hvert at det ikke er han som er faren..
*biter seg i lippa*
*ser kort mot Adrian*
- Vi har ikke..
*Senker blikket*
*kremter*
*føler seg som en skolejente som får skjenn*

Delia:
*hører Adrian kremter*
*overser ham og stirrer på Therana*
-Har dere ikke ligget sammen enda?
-Ana, kjære...
*sukker og griper om hånden hennes*
-Da må du fortelle ham det.

Therana:
*kjenner seg fryktelig irritert for at hun nå blander seg*
- Han vet det jo allerede..!!
- Hvorfor i helvette skulle han bare dukke opp med en drage ut av det blå og gi til Adrian om han ikke visste det!
*kjenner hormonene spiller henne et puss*

Delia:
*trekker seg et skritt tilbake*
*hever brynene og ser overrasket på henne*
*veksler et blikk med Adrian som ser like overgitt ut*
-Du sa...
*snakker overtydelig og altfor rolig*
-At han "kommer til å skjønne at det er han som er faren"
-Hvordan skal jeg vite hva dere har snakket om og ikke?
*ser isende kaldt på henne*
-Du må roe ned den holdningen du har gående her

Therana:
*blir stille og senker blikket*
*presser hendene sammen bak på ryggen*
*lukker øynene og prøver å ta seg sammen*
- Unnskyld..
*ser fort mot Delia*
- Det.. jeg roer meg..
*legger armene om seg selv igjen*

Delia:
-Ravel syns kanskje at du er sjarmerende ærlig nå, Ana.
-Men han kommer til å gå lei.
*ser hardt på henne*
-Og han kommer til å finne Sina igjen hvis du ikke gir ham det han trenger.
-Hold mannen din og deg selv i tøylene.

Therana:
*ser kort på henne*
" Du aner ikke hva du snakker om"
*har hatt ærlige samtaler med Ravel*
*vet hva han forventer og vet selv hva hun ønsker*
*senker blikket igjen*
- Unnskyld..

Delia:
-Det går bra.
*smiler fort*
*kjenner Therana godt nok til at hun ikke sier unnskyld veldig ofte*
-Kom dere inn igjen i salen nå.
-Og hold kjeft om...
*vifter med hånden foran Theranas mage*
-Vi trenger ikke mer drama der inne akkurat nå.
*smiler stramt*

Therana:
*ser kort opp på Adrian*
*går rolig mot døren*
*kjenner sinnet ennå river i henne*
*men morer seg over at Delia tok styringen*
*går oppover gangen med ham*
*hører Delia kommer etter*
- Ikke ofte du får skjenn av mammen din..?
*snakker så lavt at kun han hører det*
*snur seg og går inn i en mindre, kryssende gang*

Adrian:
-Du skulle bare visst.
*får mer skjenn av Delia enn noen andre*
*ser kort etter Therana*
*legger morens arm i sin og følger henne inn i salen igjen*

Sina:
*står og tørker tårene sine når hun hører skritt*
*snur seg fort med ryggen til*
*håper vedkommende bare går fort forbi*

Theodin:
*kommer gående i gangen like bak Sina*
*har drukket en flaske vin og vel så det*
*myser mot henne*
- Sina.!
*går noenlunde bent mot henne*
- Hysj... hysj..Du duh..!
*legger armene om henne*
- Ikke gråt da... hysj..!

Sina:
*blir snudd rundt og plassert i noens armer*
*skjønner ikke hvem det er før hun hører stemmen hans*
*svelger og tørker kinnene sine*
-Unnskyld, det...
*hikser lavt*
-Det går bra, det går bra...

Theodin:
- Ja selvsagt går det bra..
*ser flirende ned på henne*
*klemmer henne inntil seg*
- Du må da ikke stå her og gråte..! Det er jo fest!!
*legger hendene på skuldrene hennes*
- Du er penere når du ikke gråter.. men du er ..
*blir stille og svimler lett*
- Ennå fryktelig pen da Sina..
*flirer lurt*

Sina:
*liker ikke det fliret han har*
*har sett det hos menn før*
*smiler svakt og skubber seg rolig fra*
-Takk, Theodin, det er søtt av deg.
*dabber med fingrene lett rundt øynene*
*håper de ikke er for røde*
-Vi burde komme oss tilbake før de savner oss for mye.

Theodin:
- Mmm..
*ser rolig på henne*
*flirer igjen*
- Jeg tror mester Ravel savner deg... liker deg..
- Han er en idiot.. en oppblåst, pompøs fjomp.
*ler av sin egen fornærmelse*
*strekker armen ut og holder den mot veggen*
*fanger henne inni hjørnet*
- Han fortjener deg ikke

Sina:
*kjenner redselen for alvor kicker inn når hun ikke har noen vei å komme utenom ham*
"Han er bare en gutt, slapp av"
*men kan se Lewis så tydelig i ham*
*prøver å ikke la redselen vises*
-Ravel er en fin mann. Jeg har ikke noe imot ham.
-Men jeg elsker din onkel og det vet du.
*smiler spakt*
*prøver å legge hånden til hans for å løfte den ned*
-Kom nå..

Theodin:
*ser alvorlig ned på tante si*
- Nei..!
- Han er ingen fin mann
*fnyser*
- Han er en jævla apekatt!
*hever øyenbrynene*
*kjenner det irriterer ham at hun ikke synes det samme*
- Han latterliggjorde deg der ute..!
*trekker armen til seg men stiller seg så hun ikke kommer videre*

Theodin:
*ser alvorlig ned på tante si*
- Nei..!
- Han er ingen fin mann
*fnyser*
- Han er en jævla apekatt!
*hever øyenbrynene*
*kjenner det irriterer ham at hun ikke synes det samme*
- Han latterliggjorde deg der ute..!
*trekker armen til seg men stiller seg så hun ikke kommer videre*

Sina:
*krymper seg nesten når Theodin hever stemmen*
*kjenner det rystes i henne når han sier det*
*senker blikket raskt idet skammen kommer*
*innser at Theodin har rett, at Ravel virkelig latterliggjorde både henne og Ather*
*føler den knusende realiteten som er at hun virkelig må være glad i ham for å ikke ha innsett det*
*ser opp på Theodin igjen med mer ro*
-La meg gå inn igjen og finne Ather, er du snill.
-La meg komme forbi
*prøver igjen*