Harry Potter - New and Improved

Seraphina:
*visste ikke det*
*sukker*
-Gi meg et sekund.
*nikker kort mot vakten, at de må holde et øye med henne*
*går for å banke på Hendersons kontor*

Angela:
*ser hvor han nikker*
*prøver å undertrykke et smil*
*unnskylder seg til Noira om at hun skal på do*
*men går ikke på do*

Henderson:
*sitter i et møte*
*fornøyd med fangsten de fikk*
*gliser over whiskey glasset*
*lar de andre hylle ham*
*men innser hvor lang vei de fremdeles har å gå*

Theodin:
*ser hun går ut*
*smiler spakt og går unnskylder seg*
*forsvinner ut etter henne*

Seraphina:
*åpner døren og titter inn*
-Unnskyld forstyrrelsen.
*går raskt mot sjefen sin*
*bøyer seg ned mot ham og prater lavt*
-Men Therana Draconiz er her
-Hun...sier hun er gravid med fyrstens barn og hun vil se ham
*smiler stramt*
-Hva sier jeg til det?

Angela:
*prøver å ikke smile så mye når hun ser ham*
*men skjønne det er fånyttes*
-Hei...
*drar i genserermet sitt*

Henderson:
*forstår ikke problemet*
*ser irritert på henne*
- Hun vil se ham?
*kremter bort den siste skvetten*
- Og du kommer til meg for?
*synes det er et opplagt nei*

Theodin:
*smiler lurt mot henne*
*går rolig mot henne*
- Du er søt i bukse..
*smiler skjeivt*

Seraphina:
-Hun er gravid med barnet hans
*ser alvorlig på ham*
-Det visste ikke jeg noe om
-Men... okei greit, nei, selvfølgelig skal hun ikke det...

Angela:
*drar en hånd gjennom håret*
-Syns du?
*holder blikket hans mens han kommer nærmere*
*må være litt tøff, så tar et skritt mot ham hun og*
-Det var ikke meningen å løpe i går

Henderson:
*rynker pannen*
- Javel..
*ser fort opp på henne*
- Kanskje hun får ham i snakk..
*grublende*
- Hold sikkerheten høy, vi vil ikke ha noe drap på en gravid kvinne på kappen vår..!

Theodin:
*flirer*
- Det var det vel pysa..
*ser ned på henne*
*humrer*

Seraphina:
-Selvsagt
*smiler fort*
*kommer seg ut og tilbake til Therana*
-Følg med meg er du snill

Angela:
-Pyse?
*hever brynene til ham*
-Hvem er det du kaller pyse?
*legger hånden til brystet hans og dytter lett i ham*
-Dust...
*men tar ikke bort hånden*
*smiler svakt opp til ham*

Therana:
*ser opprømt på Seraphina*
*går kjapt etter henne*
*legger hånda mot magen*
*blir fulgt langt nedover kjelleren*
*kjenner frysninger sprer seg i kroppen lenge før denne den nederste etasjen*
*kjenner et snev av medfølelse for fangene der*
*ser Seraphina snakker med vaktene*
*blir til slutt delegerer igjennom en sør og inn i cellen hans*

Theodin:
- Jeg kaller deg for ei pyse
*flirer til henne*
*finner hånda hennes*
- Du rømte fra denne i går..
*legger den mot buksen*

Adrian:
*løfter hodet når han hører det knirker i metall*
*myser mot lyset, og ser to skikkelser foran ham*
-Therana...?
*rynker pannen*
*forstår ikke hvorfor hun er der*
*reiser seg sakte opp*
*blir mer og mer vandt til lyser*
*ser at det faktisk er henne*

Angela:
*stirrer på ham*
*trekker hånden fort bort*
-Var det den som...
-Theo!
*slår i ham med hånden*
-Ekling...!

Therana:
*går på stive ben inn til ham*
*hører de lukker døra bak henne*
*går skjelvent inn mot ham*
- Adrian...
*har hendene over magen*
*kjenner at å ha vært i cellen i tre sekunder har hun allerede klaustrofobi*
- Kan.. kan vi ta en prat?

Theodin:
*flirer mot henne*
*fanger hendene hennes*
- Ekkling?
*hever øyenbrynet*
- Du terget meg så mye i går..

Adrian:
*ser ikke ut som sitt vanlige velstelte jeg*
*er egentlig glad han ikke har et speil*
*ser bare på henne*
-Prat i vei.
*ser vaktene utenfor holder øynene godt fiksert på dem*

Angela:
”Han holder hendene mine!"
*hever brynene mot ham*
*trekker lekende i hendene sine, men kjenner han holder*
-Terget deg?
-Jeg kysset deg jo bare
*smiler lurt opp til ham mens hun kommer nærmere*
*vil gjerne prøve det igjen*

Therana:
*ser seg kort over skulderen på vaktene*
- Detteer ganske privat..?
*hever øyenbrynet*
*snur seg igjen mot Adrian*
*biter kjeven sammen*
- Jeg.. em...
*senker blikket*
- Ønsker ikke bære frem barnet ditt Adrian.

Theodin:
- Vil du?
*smiler lurt ned til henne*
*bøyer seg ned mens han holder henne igjen*
- Synes du at du fortjener det da så rampete du er?

Adrian:
-Nei..
*ser Seraphina fortsatt holder øye med dem*
*ser lenge på henne*
*hever brynene lett*
-Ser det ut som jeg har noe jeg skulle ha sagt om det akkurat nå?
*smiler stramt*
-Tror du det er det jeg tenker på?
*kald*

Angela:
*fletter fingrene i hans*
-Du er rampete også
-Syns du at du fortjener å få kysse meg?
*vender hodet bort fra ham*
*smiler lurt*

Therana:
- Nei selvfølgelig ikke
*kjenner nervene presser frem frustrasjonen i stemmen hennes og*
*tar et skritt og to nærmere*
*senker stemmen*
- Jeg skulle gitt deg all info i verden..
*smiler sårt*
*tar enda ett skritt nærmere*
- Jeg trenger å vite nøyaktig hva profetien sier.
*hvisker mot ham*
- Det er den eneste måten å beskytte ungene våre på

Theodin:
*legger hånda om haken hennes*
*smiler lurt*
- Nei.. du har rett..
*slipper henne helt*

Adrian:
*ser dovent på henne*
-De må trenes for at den skal oppfylles
-De må utvikle kreftene sine til deres fulle potensiale
-Men det kommer ikke akkurat til å skje nå...
*biter kjeven sammen*
-Det er ikke noe du kan gjøre

Angela:
*slikker seg raskt om leppene*
*kjenner seg skuffet men vil ikke at han skal se det*
-Jeg har alltid rett, dust

Therana:
*har aldri vært så lettet for noen annet svar i hele verden*
*bare ser rolig på ham*
*kjemper hardt for ikke å bryte ut i et digert glis*
*nikker rolig*
"Hva om dette er en kode!? Hva om han ikke vil si noe fremfor MACUSA?? Kan de profetien"
*kjenner tvilen setter inn*
*redd hun ikke får noe mer svar av ham slik han er nå*
*biter kjeven sammen*
"Adrian Værsåsnill å vær ærlig..."
- Vel... opphever du forbannelsen over barnet i magen min da?

Theodin:
*smiler lurt ned til henne*
*flirer*
- Skal vi gå en tur?
*ser seg rundt huset*

Adrian:
-Forbannelse?
*hever brynene lett*
*smiler kjølig*
-Den eneste forbannelsen det barnet er utsatt for, er å være en blanding av deg og meg
-Det finnes ingen forbannelse, Therana
*drar en hånd over kjaken*

Angela:
-Ja, det kan vi jo
*smiler til ham*
*begynner å gå rolig ved siden av ham*
*spriker med fingrene og kommer tilfeldigvis borti hans*
-Syns du det er rart å være her?

Therana:
*forbanner seg over at han er så lite samarbeidsvillig*
*smiler syrlig tilbake*
"Idiot...!!!"
- Da er det vel Rafael som står bak..
*ser iskaldt på ham*
*kjenner hun virkelig ønsker ham en død i helvette*
- For tro meg, jeg har gjort mitt for å bli kvitt det..!

Theodin:
*smiler skeivt av flørtingen hennes*
- Veldig...
*hever øyenbrynet*
*blir mer alvorlig*
- Men.. det virker det som alle gjør

Adrian:
*ser lenge på henne*
*har nok å stri med*
-De har tatt kreftene mine.
-Og Rafaels, Ravels, mors...
*forstår ikke hvorfor amerikanerne har latt henne slippe inn*
*kjenner irritasjonen byger seg mer og mer opp*
-Tror du at barnet ditt er vår førsteprioritet nå, Ana?
-Jeg får ikke engang sett min kone, eller mine egne barn
*freser iskaldt mot henne*
-Rafael har svevd mellom liv og død, mor er skadet
-Også kommer du inn hit og forventer at jeg skal hjelpe deg?!

Angela:
-Vi har vært lenge borte da
-Og du har vært enda lenger.
*titter opp på ham*
*biter seg i leppa*
*ser alvoret i ansiktet hans*
-Husker du ingenting fra når du bodde i England?

Therana:
*kjenner hatet for ham blir dominerende*
*freser rasende mot ham*
"Idiot, jeg står her, jeg kunne hjulpet"
*føler seg som en fiasko*
*ser hardt på ham*
- Vel...
*trekker på skuldrene*
- Du får tenke at det er til barnas beste
*går flere skritt bak og ut*
*begynner å øyne at hun ikke blir kvitt barnet*

Theodin:
*rister på hodet*
- Nei..
*går rolig med henne*
*biter seg i lippa*

Seraphina:
*ser vaktene låser døren til Adrians celle*
*følger Therana med opp*
-Du vil bli kvitt det?
*prater rolig med henne*
-Hvorfor har du ikke kommet til oss?

Angela:
-Så...
*titter opp på ham*
-Du husker ingenting av meg da?
-Vi lekte masse før du ble tatt...
*smiler spakt*
-Og med Max..
-Men dere lekte nesten bare sammen
-Og lot ikke meg være sammen så mye

Therana:
- Takk for atdu slapp meg inn.
*ser rolig opp på henne*
*smiler stramt*
- Jeg fikk de svarene jeg håpet på..

Theodin:
*ser rolig ned på henne*
*rynker pannen svakt*
*stivner brått til*
- Men... faen..
*ser bort*
- Vi er i slekt

Seraphina:
*ser alvorlig på henne*
-Therana...
-Vi kan hjelpe deg
-Draconiz er ikke de eneste med store krefter
-Spis frokost, også kommer du tilbake
*vil virkelig ikke ha et annet barn av Adrian i denne verden*

Angela:
*ser på ham med et lite lurt smil*
-Neida
-For Ather er ikke min ekte pappa
*trekker på skuldrene*
-Så vi er ikke ekte søskenbarn

Therana:
*ser kort på henne*
- Kan dere gjøre noe nå?
*ser forskende på henne*
*hever øyenbrynet*

Theodin:
- Ikke?
*ser forskende på henne*
*rynker pannen svakt*

Seraphina:
-Vi kan i det minste prøve
*legger hånden til armen hennes*
-Ikke gi opp enda
*smiler spakt og trekker hånden raskt bort igjen*
-La oss se hva vi kan gjøre, ikke sant?

Angela:
-Nei
*smiler svakt til han*
*lar fingrene igjen berøre hans*
*klarer ikke å se på ham uten at hjertet slår kollbøtte*
-Men det er litt vanskelig da
-For han har jo alltid vært der men...
*trekker på skuldrene*
-Han er jo ikke biologisk pappa, eller hva man nå sier..