Harry Potter - New and Improved

Enya:
*føler trøst i armene hans*
*lukker øynene og prøver å presse tårene bort igjen*
*klemmer seg taust inntil ham*

Irna:
*stønner av smerte når han stryker henne over kinnet*
*tar et skritt bort*
*ser fort mot Adrian og Ravel*
*redd de skal våkne til*
- Vi burde binde dem..
*går kjapt mot soverommet*
*kommer ut med to håndjern*

Noah:
*kysser henne igjen på pannen*
*vugger henne rolig*
-Han får aldri røre dere igjen..

Philip:
*ser kort på håndjernene og hever brynene lett*
*men sier ingenting*
*hjelper henne heller, kan se at de to damene er i smerte*
-Bare dukket de opp?
-Det er faen meg merkelig
-Skulle tro dere hadde satt dem skikkelig i varetekt.

Enya:
*svelger tungt*
- Nei..
*hvisker spakt*
- Men han har mange følgere som kan..

Irna:
*ser oppgitt på Phil*
- De var det!!
- De skulle umulig klare å komme seg ut..
*ser kaldt ned på Adrian*
- De har jo ikke hatt besøk elle noenting!

Noah:
-Men de kan ikke røre dere her.
*stryker henne lett over ryggen*
-Da må de isåfall gjennom meg først, og du vet det er umulig
*prøver å smile til henne*
*takler ikke all tristheten*

Philip:
*hever brynene lett*
*ser ned på de to og svelger*
-Rart å se dem fra denne posisjonen...
*smiler stramt*
*sender raskt nok en våde i dem begge*
-For sikkerhets skyld
*smiler stramt*
*hører brått at døren slamres opp, og ser svartspanere stormer inn*
*trer til siden slik at de kan ta seg av Adrian og Ravel*

Enya:
*flirer opp til ham*
- Sant det..
- Det hadde jeg glemt
*legger armene om halsen hans*
*kysser ham mykt*

Irna:
*ofrer ikke Adrian et blikk*
*ser rasende på broren mens han blir fraktet ut*
*snur seg fort mot Phil*
- Godt du kom.. om noe ustø

Noah:
*stryker hånden over håret hennes og kysser henne tilbake*
-Aldri glem det.
*smiler varmt til henne*
*ville gjort alt for henne*

Philip:
-Ja...
*ser Seraphina følger etter dem ut*
*legger armen i kors over brystet*
-Det er ikke noe bedre fyllekur enn å bli nesten drept
*smiler stramt*

Irna:
*ser Seraphina forsvinner etter dem*
*sukker oppgitt*
- Hvor er Becky?
*kjenner hun vil kaste seg i armene hans*
*men samtidig gi ham en knyttneve*

Philip:
-Hjemme hos seg selv.
*kan se at hun er sjalu*
*prøver å ikke nyte det for mye*
*kjente selv på sjalusien da han så kona og Seraphina i baren*
-Hvorfor lurer du?

Irna:
- Hvorfor kom du hit?
*legger armene i kors*
*hever øyenbrynet kort*
*føler ikke hun kan skjelle ham ut for det, hadde vært død om det ikke var for ham*

Philip:
-Jeg savnet deg.
-Jeg ville heller se deg.
*trekker på skuldrene*
-Er det så rart?
*hever brynene lett*

Irna:
- Phil..
*sukker og ser bort*
*drar hånda igjennom håret*
*kjenner magen vrenger seg av følelser*
- Jeg må gå etter de andre..
*plukker opp buksa*
*rødmer kraftig med tanke på spørsmålene hun og Seraphina kommer til å få nå*
- Henderson venter..

Philip:
-Klart..
*ser etter henne med rynket panne*
*lar henne gå*

Seraphina:
*ser på Henderson trave frem og tilbake over gulvet*
*kan se at han er sint og klandrer ham ikke*
*forstår heller ikke hvordan det er mulig at de kom seg ut*
-Hva sier vaktene at hendte?

Irna:
*snur seg mot ham før hun går*
*legger hånda bak nakken hans og kysser ham sårt*
*vil ikke slippe*
*men lar det til slutt gå*
*løper etter de andre*

Henderson:
*sitter med hendene foldet*
- Vaktene.. de som ikke er døde.. sier de ikke har hørt noe unormalt.
*rynker pannen hardt*
- De må ha hatt hjelp.. og det fra dypt inni systemet.
*reiser seg langsomt*
*slår hånda rasende i bordet*
- I mitt eget departement!!!

Philip:
*legger automatisk hendene om henne*
*trekker henne til seg*
*men får ikke holdt henne så lenge som han ønsker*

Seraphina:
*drar to hender slitent over ansiktet*
*lener seg frem og svelger*
-Har vi nok verifiserum til å kunne avhøre alle?
-Det vil ta tid, men...vi er jo pent nødt.

Henderson:
- Vi kan avhøre en god del..
*ser rasende mot henne*
- Nok til å avhøre den forbannede fyrsten..
*smeller hånda igjen i bordet*
- Forbannede..
*hører det banker på døra og kan se Irna også komme inn*
*rynker pannen svakt*
- Du burde hatt deg en tur til healerne Irna.
*kan se hun ser medtatt ut*

Irna:
*Smiler stramt*
- Det får vente.
*kan se samtlige ledere er der*
- De må ha fulgt etter oss..
*Ser fort mot Seraphina*
- Hvordan i all verden skulle de bare gå inn i den leiligheten!?

Seraphina:
*kaster et raskt blikk mot Irna*
*svelger tungt og ser opp mot Henderson igjen*
-Vi finner ut av det
-Det skal ikke skje igjen
*smiler fort og slitent*
*drar en hånd over håret*

Henderson:
*biter kjeven hardt sammen*
- Når fyrsten og denne Ravel våkner, hell i dem den verifiserummet vi har.. de vet og de skal snakke.
*Ser rasende over dem*
- Og jeg vil ha inn alle medlemmer av kongressen som har vært inne hos dem.. Alle som har vært inne hos dem!!!
*freser rasende til sine undersåtter*

Seraphina:
*ser alle rundt dem nikker*
*og at rommet etterhvert, sakte men sikkert, tømmes*
*holder fortsatt armene om seg selv*
*kjenner ryggen fortsatt verker etter den harde landingen på badegulvet*
-Ønsker du noe mer fra meg, eller kan jeg gå..?
*kjenner seg fryktelig sliten*

Henderson:
*lar blikket hvile på Irna*
*sukker oppgitt*
- Dere kan tre av..
*myser mot dem*
- Jeg forventer dere på kontoret i morgen.
*skysser dem brytt mot døren*

Irna:
*kjenner sinnet koker i seg når blikket hans hviler på henne*
*går kjapt ut med Seraphina*
- Han tror jeg har noe med det å gjøre...
*hvisker*
*ser seg over skulderen*

Seraphina:
*legger en hånd til pannen*
*nikker stille og går raskt nedover gangen*
-Han utelukker ingen.
-Det er nok smart..
-Jeg hadde gjort det samme hadde jeg vært i hans sko.
*sukker*

Irna:
*biter kjeven rasende sammen*
*legger hånda til siden*
*biter seg irritert i lippa*
- Å...
*Stanser opp*
- Faen.. Det siste jeg trengte..
*snur seg mot Seraphina*
- Vil du?
*strekker seg smertefult så hun kan komme til ribbebenet*

Seraphina:
*nikker og trekker opp staven sin*
*legger stavtuppen til benet hennes og mumler en våde*
*hører hun trekker et lettet sukk*
-Sånn..
*smiler spakt*
-Bedre?
-Var det Adrian?

Irna:
*kjenner smerten umiddelbart gir seg*
*sukker sårt*
- Ja..
*ser slitent mot Seraphina*
*ser de er alene i gangen*
*tar et skritt og legger armene om henne*

Seraphina:
-Irna...
*protesterer mildt*
*men kjenner det er godt å ha armene hennes rundt seg*
-Jeg vet du er glad i Phil.
*hvisker*
-Så ikke gjør dette vanskelig for meg, ok?

Irna:
*klemmer lenge om henne*
*sukker oppgitt*
- Jeg hadde kastet ham på dør i kveld..
*legger hendene på kinnene hennes*
- Det skal du vite..
*smiler sårt mot henne*
- Jeg vil ikke la deg være alene etter alt som har skjedd i kveld.!