Harry Potter - New and Improved

Noah:
-Hun er ikke sint på deg, Noira...
*kommer nærmere og setter seg med henne*
-Hun er bare... litt lei seg og fortvilet
-Men det er ikke på grunn av dere
*legger armen om barnebarnet*
-Det er bare på grunn av alt som har skjedd.. skjønner du?

Abraxas:
*snur seg til henne*
*forstår ikke hva hun tror om ham*
*hever brynene lett*
-Tror du jeg forventer det, Therana?
-Jeg forventer ingenting.
-Hvis du vil ha meg liggende i sengen uten å røre deg, så fint
-Hvis du vil ha meg ut av huset, fint!
-Bare fortell meg hva det er! Drit i om du tror du sårer meg eller hva faen....
*kjenner seg brått sliten*
-Jeg kan ikke lese tankene dine.

Noira:
*senker hodet og nikker stille*
*biter seg hardt i lippa*
- Det var jeg som sa at mamma måtte hjem..
*klemmer hendene sammen*
- Og han.. ordna det jo

Theodin:
*ser lenge på søsteren*
*skjønner mye har gått ham hus forbi*
*biter seg i lippa*
- Du har ikke sagt noe..

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
- Beklager... det er det jeg har levd med det siste året.. en som har fullstendig kontroll på tankene mine
*senker blikket*
- Jeg vet da faen.

Noah:
-Da har du i så fall reddet henne.
*smiler varmt til Noira*
*kysser henne i håret*
-Løp opp og puss tenner nå..

Abraxas:
-Ja, jeg...
-Jeg skjønner det.
*ser sårt på henne*
*kremter lavt*
-Jeg skal la deg være.
*smiler fort*
-Så snakkes vi i morgen?

Noira:
*smiler fort mot bestefaren*
*reiser seg rolig og hører broren kommer like etyer*
*skjønner hun har litt å forklare*

Therana:
*ser kort opp på ham*
*biter seg hardt i lippa*
*senker blikket og orker ikke svare ham*

Abraxas:
*ser hun vender blikket bort*
*svelger og vet ikke hva han skal si*
*føler han gjorde alt mye verre*
*går ut før han gjør det enda mer rotete*

Theodin:
- Men mener du.. At det et han?
*står like utenfor med søsteren*
*ser hun nikker*
*ser kort opp på Abraxas*
*blir stram i masken*
*ser mot morens dør*
- Hvorfor var du der?

Abraxas:
*fått på seg buksen igjen før han kommer ut*
*ser mot Theodin og smiler fort*
-Hun ville ha meg der, men så ombestemte hun seg.
-Er dere på vei til sengs?
*ser Noira er kommet inn i pysjen*

Theodin:
- Selvfølgelig vil hun ikke det.
- Kvinner som er blitt voldtatt vil ikke ha selskap av menn like etter.
*ser søsteren blir blek*
*ser fort på henne*
*hever øyenbrynet lett og legger armene i kors*
- Ja... vi får legge oss

Abraxas:
*hever brynene lett*
*kjenner han blir kvalm like etter at Theodin sier det*
-Ja, vel, vi sees i morgen.
*setter bena mot trappen*
*kjenner han må komme seg ut, klarer ikke å være der*
*sier kort hade til Noah og Enya før han drar tilbake til foreldrene*

Ather:
*sitter groggy med frokostbordet dagen etter*
*ser overrasket når Abraxas kommer ned*
*hever øyenbrynet*
- God morgen..
*tar en slurk av kaffi koppen*
*har en halv arm om Sina*

Abraxas:
*drar en hånd gjennom håret*
*kveler et gjesp før han slenger seg ned*
-God morgen ja..
*ser mot dem med et hevet bryn*
-Går det bra eller..? Dere dukket aldri opp i går
*strekker seg etter kaffekannen*
*hører Alva og Aleksander inne fra stuen*

Ather:
- Vel..
*smiler fort mot Sina*
*stryker henne over ryggen*
- Vi tenkte det kunne bli litt voldsomt.. for alle
*snur blikket mot Xas*
*blunker fort så Sina ikke ser det*
- Hvordan sto det til med henne?
*blir alvorlig*

Sina:
*kjenner Athers arm veldig godt*
*ser nok Abraxas sitt flir tilbake til ham*
*ser nesten irritert bort, før Xas begynner å prate*

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
*løfter kaffekruset til leppene og drikker*
-Vel... hun kastet meg ut i går kveld.
*smiler stramt*
*trekker på skuldrene*

Ather:
*føler det er fryktelig naivt av Xas å tro noe annet*
*men sitter like fylt med armen om Sina*
- Vel..
- Men sånn ellers? Så hun Ok ut?
*rynker pannen svakt*
- Sa hun noe?

Abraxas:
-Hun så.. sliten ut.
-Hun sa ikke så mye, men det er tydeligvis Lewis som har fått tak i henne.
*kan se at Sina nesten setter maten i halsen*
*venter til hun får hostet seg ferdig*
-Ja, jeg vet...
*smiler stramt*
-Men hun ville ikke snakke om det.. ikke enda.

Ather:
*kjenner det knyter seg i magen*
*snerper lippene sammen*
- Kunne ikke han bare forblitt død..?
*freser irritert*
- Så både Adrian og Lewis..
*biter kjeven sammen*
- Visste hun noe om skjulestedet hans?
*rynker pannen hardt*
- At han overhodet oppsøker London....

Abraxas:
-Mm...
*nikker stille*
*før han rister på hodet*
-Jeg vet ikke, ass, hun ville ikke snakke om det i går.
-Kanskje i dag, jeg vet ikke...
*trekker på skuldrene*
*strekker seg etter et rundstykke*
-Så dere hadde viktigere ting å gjøre i går enn å komme til henne?

Ather:
- Hadde det blitt så mye bedre om vi hadde blitt kastet ut og?
*hever øyenbrynet lett*
*smiler stramt*
- Vi får ta oss en tur i dag?
*ser fort mot Sina*
*kan se hun ser utilpass ut*
*trekker armen til seg*

Sina:
*kjenner den dårlige samvittigheten slår til igjen*
-Ja, vi burde det.
-Etter frokost?
*ser opp på Ather og smiler fort*

Ather:
- Hvis det er greit for deg?
*smiler fort*
*ser kort over på Xas*
- Er... alt bra mellom dere?
*flytter blikket på Sina igjen*
- Deg og Ana?

Sina:
*rynker pannen lett*
-Meg og Ana?
-Ja, sett bort fra at jeg bare forlot henne så..
*smiler stramt og begynner å smøre rundstykket sitt*
-Jeg vet ikke hvordan hun vil reagere.. hun sa ingenting om meg?
*ser mot broren og ser han rister på hodet*
*sukker og kjenner uroligheten godt i magen*
*skubber fatet fra seg*

Ather:
- Du forlot jo henne ikke slik..
*ser forsiktig på henne*
*smiler stramt*
*sukker stille*
- Nei men hun.. reagerer vel som hun gjør hun..
*himler med øynene*

Abraxas:
-Hun virker rolig i det minste.
-Jeg tror ikke det blir noen stor utblåsning.. i alle fall ikke enda.
-Og hun har ungen med seg..
*smiler stramt*
-Så jeg tror hun bærer på mye redsel for henne og.

Ather:
*blir strammere i masken*
*kremter lett*
- Absolutt.
- Det er jo forståelig...
*smiler spakt*
- Nei.. la oss dra hva?
*ser over på Xas*
- Blir du med tilbake?

Abraxas:
-Ja, jeg lovet Theodin å ta med Alexander.
*reiser seg opp fra bordet*
*lar rundstykket, likt Sina, bli liggende urørt*
*har overhodet ikke matlyst*
*går for å be sønnen kle på seg, og ser hvor glad han blir når han sier de skal se Theodin*