Harry Potter - New and Improved

Therana:
*ser sårt på henne*
- Ikke jeg heller..
*biter kjeven sårt sammen*
*senker blikket*
- Jeg kan ikke fatte at... jeg er her
*hvisker forpint*

Sina:
-Men du er det...
*stryker håret hennes unna*
-Hvordan klarte du det?
*hvisker*
-Senest i går snakket vi om hvordan vi kunne klare å få deg bort.. også klarte du det på egenhånd
*ler lett*

Therana:
*løfter blikket og ser sårt på henne*
- Jeg hadde gitt opp... helt ærlig
*biter kjeven sammen*
- Vi ble angrepet.. og...
*kjenner tårene stanser*
- Lewis.

Sina:
*nikker stille og svelger*
-Ja, jeg hørte rykter om det...
*ser sårt på henne*
-Bare slapp han deg av her...? Hvor er han nå?
-Jeg trodde han var død..!

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
*ser bort*
- Ja... det trodde jeg også..
*sukker sårt*
- Det... var veldig spesielt å se ham igjen.

Sina:
*ser på blikket hennes og svelger*
*nikker stille*
*strekker seg etter hånden hennes*
*klemmer godt om den*
-Det skjønner jeg...
*sukker og ser mykt på henne*
-Jeg beklager at du gikk gjennom det helt alene... jeg har tenkt så mye på deg.

Therana:
*ser sårt på henne*
*smiler stramt*
*klemmer tilbake om hånda hennes*
*nikker stille*
*føler seg tom for ord*
- Går det bra med deg?

Sina:
*trekker på skuldrene og smiler trist*
-Jeg er jo trygg og ungene er trygg, men jeg vet ikke om jeg noen sinne kommer til å føle meg "bra" igjen.
*svelger*
*føler seg utrolig dum som sier det, men vet at hvis noen kan forstå så er det henne*

Therana:
*smiler sårt til henne*
- Jeg skjønner deg veldig godt..
*biter kjeven sammen*
- Ravel... han er fortsatt savnet
*ser forskende på henne*
- Rafael har tatt over nå...

Sina:
*kjenner at magen knytter seg fullstendig når hun hører navnet hans*
*svelger tungt*
*rynker pannen når hun forstår hva hun sier*
-Åh, i steden for Adrian?
-Hva skjedde?

Therana:
- Mestrene tok et kupp.. og Rafael sto bak..
*sukker stille*
- Så det var derfor vi reiste..
*smiler stramt*
- Fordi Adrian har Ravels stilling h

Sina:
-Åh..
*ser lenge på henne*
*husker hvordan hun var rundt Adrian sist de så hverandre*
-Hvordan har han vært..? Om jeg får spørre.
-Adrian.

Therana:
*senker blikket skamfylt*
- Fint...
*biter kjeven sammen*
- Så... fint det kan være
*smiler stramt og ser på henne*

Sina:
*ser blikket hennes*
*men bebreider henne ikke*
*husker hvordan hun selv var med Ravel*
-Man gjør det man kan for å overleve.
*strekker seg etter hånden hennes på nytt*
*klemmer godt om den med begge sine*

Therana:
*biter kjeven sammen*
*klemmer om hånda hennes*
*nikker stille*
- Jeg vet ikke... det.. virker grusomt nå
*lukker øynene*
- Men jeg trodde ikke jeg slapp unna..
*ser sårt på Sina*
- Jeg tar meg i å synes synd i ham.. til og med nå

Sina:
*nikker og legger den andre hånden til kinnet hennes*
*ser henne inn i øynene*
-Det er ikke så rart.
-Han hjernevasker deg... de hjernevasket oss begge.
*svelger*
-Ravel gjorde det samme med meg forrige gang.. du husker da hvordan det var.
*ser sårt på henne*
-Men han fortjener ikke medlidenheten din.

Therana:
*kjenner tårene renner*
*holder blikket hennes*
- Jeg sa jeg elsker ham..
- ...Og jeg mente det.

Sina:
*tørker tårene hennes rolig*
*men føler seg ikke rolig på innsiden*
*kjenner det hun sier gjør henne utrolig dårlig*
-Mente... eller mener?
*holder blikket hennes*

Therana:
*blir rød i ansiktet*
*snur blikket bort*
*vil ikke svare henne*

Sina:
-Therana...
*trekker hånden sin bort*
*svelger hardt*
*kjenner uroen kryper oppover ryggraden hennes*
*er livredd for at Therana skal kontakte Adrian*
-Jeg er ikke en til å dømme.
-Jeg bryr meg ikke... bare fortell meg.

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
- Vi burde gå ned..
*smiler stramt*
- Slapp av..
*ser på henne*
- Lewis holder dem borte

Sina:
-Okei, men.. jeg mener det, Therana, hvis det er noe...
-Vi har vært gjennom mye av det samme.
*klemmer om hånden hennes en siste gang før hun reiser seg*
*smiler svakt*
-Det må ha vært godt å se ungene igjen..

Therana:
- Fantastisk
*smiler varmt*
*takknemlig for at hun skifter tema*
- La oss gå ned hva?

Sina:
*nikker til det hun sier*
-Etter deg..
*smiler varmt og går etter henne ut døren*
*kan høre barneprat nede fra stuen*
-Adriana er blitt stor forresten... eller kaller du henne Sophia nå?

Therana:
- Det har liksom blitt Sophia nå
*smiler fort over skulderen*
- Ja hun vokser stadig..
*går rolig ned trappen ned til de andre*
*smiler spakt*
*ser Theodin reiser seg og kommer mot henne*
- God morgen.
*gir ham en lang klem*
*kjenner han legger armen om henne*
*smiler varmt mot ham og lener hodet mot skulderen hans*