Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*stryker gutten over ryggen*
-Han ser sterk ut..
*ser ned på sønnen*
-Han skriker, dier, gråter..
-Mor er nok snart tilbake så kan hun svare bedre.

Therana:
*snur blikket ned mot datteren*
*svelger sårt*
*observerer at også den lille jenta gjør det*
*prøver å roe seg*
*legger seg bedre til rette i sengen*
*lukker øynene men kjenner tårene ennå renner*
*kan kjenne datteren dier*

Delia:
*veksler et blikk med Adrian når hun kommer inn*
*skjønner han må ha sagt det*
*kommer nærmere*
-Får jeg se på dem et øyeblikk?
*holder armene ut mot guttungen først*
*tar imot ham og går for å undersøke ham ordentlig*

Therana:
*åpner øynene når Delia kommer inn*
- Delia.. takk..
*smiler spakt*
*ser fort opp på Adrian*
*snur blikket tilbake mot datteren*
*kjenner kreftene snart tar slutt*

Delia:
*er snart tilbake med gutten*
-Jeg finner ikke noe galt med ham.. han er sterk og fin..
*nøler litt, men tar imot piken også*
-Har dere tenkt på navn?
*ser fort mot dem og smiler*
*tar med seg piken neste*

Therana:
*holder blikket etter datteren*
*legger sønnen igjen mot brystet*
*stryker ham over kinnet*
- Nei.. ikke.. jeg vet ikke..
*ser fort opp mot Adrian*
*synes det et fryktelig sårt at han avviser henne og datteren slik*

Adrian:
*ser etter barnet*
*smiler fort mot Therana som har sønnen til brystet*
-Det haster ikke.
*legger armen om henne*
*kysser henne mykt i håret*
-Du er så flink..

Therana:
*klemmer seg inntil ham*
*hviler hodet mot skulderen hans*
*holder blikket fort etter datteren*
- Takk..
*vet knapt hva hun skal si*
- Han er frisk..
*hvisker stille*

Adrian:
-Det er han.
*smiler spakt*
*sukker og kysser henne i håret igjen*
-Det er han...
-Føler du deg ok?

Therana:
*forstår at han deler bekymringen hennes*
*lukker øynene*
*lar ham kjærtegne henne*
- Litt sliten.
*løfter blikket mot ham*
- Bare littegrann..
*smiler svakt, lurt*

Adrian:
-Litt ja.. jeg tror deg.
-Du er litt svett.
*humrer tilbake mot henne*
*klemmer bedre om henne*
-Du skremte livet av meg, vet du det?

Therana:
- Å gid.. jeg beklager så meget
*himler med øynene*
*klemmer seg inntil ham*
- Måtte se om det var liv i deg
*snur blikket etter datteren*
*biter seg hardt i lippa*

Adrian:
*smiler spakt*
-Akkurat ja.. jeg håper du fikk svar på det.
*ser opp idet moren kommer tilbake*
*blir strammere i smilet når hun kommer bort med piken*
-Alt i orden?
*nikker når hun nikker*
-Flott..

Therana:
*puster lettet ut*
*legger datteren mot det andre brystet*
- Virkelig?
*ser sårt og takknemlig mot Delia*
- Herregud..
*kjenner tårene kommer tilbake*
- Og Sophia..?
*løfter blikket mot Delia*
*vil bare være alene med Adrian*

Delia:
-Jeg tar meg av henne.
*smiler varmt*
-Ikke tenk på det, hun er i gode hender.
*smiler fort mot Adrian*
-Husk at hun skal slappe av, og sove!

Therana:
*smiler spakt mot Delia*
*nikker stille*
*hviler hodet under haken hans*
- Hør på smattingen...
*hvisker opp mot ham*
- Hva er det med dine avkom og smatting?

Adrian:
*ser moren går ut*
*humrer lavt mot øret hennes*
-Det er de kongelige, bortskjemte genene.
*klemmer bedre om henne*
-Du prøver stadig å skylde de verste trekkene på meg.

Therana:
- Ja og du lurer på hvorfor?
*flirer stille*
- Kongelige gener du liksom
*kjenner det gjør vondt når hun ler*
*biter det i seg*

Adrian:
-Mhm..
*kysser pannen hennes*
-Kom hit..
*vil ha leppene hennes mot sine*

Therana:
*løfter haken og finner lippene hans*
*kjenner en lettelse skylder igjennom henne*
*kjenner han klemmer varmt om henne*
*kjenenr bekymringene forsvinner sakte*

Adrian:
*biter kjeven sammen når leppene deres skilles*
-Ikke dra.
*møter blikket hennes alvorlig*
-Bli her.. du og ungene, bli her.
-Kom til palasset, bare.. bli hos meg.

Therana:
*kjenner øynene blir fulle av tårer*
*finner lippene hans igjen*
- Si det...
*hvisker stille*
- At du elsker meg.. at alt vil bli bra
*kysser ham igjen*
*kjenner hjertet dunker i brystet*

Adrian:
-Jeg...
*lukker øynene når hun kysser ham igjen*
-Hva hjelper det å si det hvis du drar, Ana?
-Bare bli hos meg..

Therana:
*ser sårt opp på ham*
*vil ikke innrømme at hun har gitt opp å dra*
*vet at han da har kontrollen*
- Adrian..
*hvisker sårt*
- Noira og Theodin.
*kjenner samvittigheten river i henne*

Adrian:
*senker blikket og nikker*
-Jeg vet det...
*svelger og løfter blikket til henne*
-Vi kan bringe dem hit, om du vil.
-Eller vi kan ordne besøk, du kan prate med dem når du vil...