Harry Potter - New and Improved

Delia:
*holder blikket hans*
*hever brynene lett*
-Ja.. da kan vi vel legge dette bak oss, hva?

Larissa:
-Jeg tror hun gikk utenfor.
-Gi henne litt tid..
*stryker Sencario på armen*

Rafael:
- Selvfølgelig
*smiler stramt tilbake*
*rekker henne armen*
*hever øyenbrynet*

Sencario:
*ser mot døren*
*sukker stille*
*smiler stramt*
- Ja...
*hører stemningen er blytung*

Delia:
*tar armen hans*
*kysser kinnet hans lett*
-Fint..
*smiler kort*
-Da slipper vi forhåpentligvis å diskutere Ruby mer?

Abraxas:
*stryker Live over ryggen*
*blir sittende ved barna*

Rafael:
*hever øyenbrynet*
*fnyser lett*
- Vel.. vi får vente og se
*ser rolig ned på henne*
- Hva drakk hun?

Theodin:
*går rolig ut på gangen*
*synes han kan skimte ryggen i Angela*
*går sakte mot henne*

Delia:
-Verifiserum.
*holder armen hans mens de går nedover gangen*
*smiler fort mot ham*
-Hva trodde du?

Angela:
*tørker kinnene sine*
*trekker den ene foten opp under seg og lener haken mot den*
*hører skritt bak seg og snur ansiktet bort*
-Gå vekk..!

Rafael:
- Hvorfor kunne jeg ikke være der da?
*ser forskende på henne*
*rynker pannen*
*går rolig med henne*
*men kjenner sinnet banker i ham*

Theodin:
*stanser opp og blir stående stille*
*har hendene i bukselommene*
*ser sårt på ryggen hennes+

Delia:
"Fordi jeg var redd for hva hun ville si"
*ser fort på ham*
-Fordi jeg sa det.
*smiler fort*

Angela:
*legger pannen mot kneet*
*hører hvem det nå er stopper opp*
*svelger hardt og puster tungt ut*
*sørger for at kinnene er tørre før hun løfter hodet igjen*

Rafael:
*ser forskende på henne*
*fnyser lett*
- Er du sulten?
*hever øyenbrynet*

Theodin:
*ser rolig på henne*
- Du trenger ikke skjule tårene..
*står selv tårevåt*

Delia:
-Trodde aldri du skulle spørre.
*smiler varmere til ham*
*kysser kinnet hans lett*
-Jeg håper vi kan holde middagen sivilisert?

Angela:
*snur seg helt rundt mot ham*
*ser han er blank på kinnene*
*rynker brynene*
-Hvorfor gråter du?
-Moren din har selv valgt å være der, og du liker jo ikke faren din engang

Rafael:
*humrer lett*
- Selvfølgelig..!
*ser oppgitt på henne*
*klemmer bedre om henne*

Theodin:
*blir hardere i blikket*
*klemmer hendene inn i buksa*
- Faren din blir frisk..!

Angela:
*himler med øynene*
-Det vet du ikke.
-Det kan bare være noe tante Ana sier.
*tørker kinnene sine fort igjen*
*snufser lavt*

Theodin:
- Hun pleier å være ærlig..
*ser fort ned på skoene sine*
*gjør mine til å snu*

Angela:
*svelger hardt*
-Greit, unnskyld..
-Jeg er bare..
*himler med øynene av seg selv*
-Du og Noira har i det minste hverandre liksom.

Theodin:
*biter seg i lippa*
*nikker stille*
- Ja...
*holder blikket i gulvet*
- Beklager det....

Angela:
-Hva hvis de aldri kommer tilbake, Theo?
*ser sårere på ham*
-Du vet godt det er en mulighet for det!

Theodin:
*biter kjeven hardt sammen og løfter blikket*
- Da drar vi dit... og beskytter dem
*holder blikket hennes*

Angela:
*må smile*
-Er du helt dust eller?
*gjør plass til ham på benken*
-Vi kan ikke beskytte noen. Vi er barn

Theodin:
- Du vet like godt som meg at Adrian er redd oss..
*kommer mot henne*
*påtar seg et selvtilfreds smil*

Angela:
*hever et bryn*
-Det er han ikke.
*holder blikket hans*
-Hvorfor skulle han være redd for oss liksom?

Theodin:
- Fordi hadde vi fått opplæring.. så hadde vi vært mektigere enn ham
*setter seg rolig ned ved siden av henne*

Angela:
-Du mener hvis vi ikke hadde tatt den eliksiren
*smiler spakt*
*trekker på skuldrene*
-Men det får vi aldri vite da

Theodin:
- Nei..
*ser bittert bort*
- Men kanskje.. vi kan bli like mektige?

Angela:
-Ja..
*trekker på skuldrene*
-Kanskje.
*smiler spakt mot ham*
-Også kan vi knuse han.

Theodin:
- Selvfølgelig
*smiler lurt*
- Rafael er jo gammel så han kan vi bare vente til dør..

Angela:
*flirer lavt*
-Ja ikke sant..
-Det hadde vært noe.
-Men kreftene er borte..