Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*hører Isabell begynner å gråte igjen*
*svelger tungt*
*ser kort på henne*
-Vel..

Sina:
-Ja!
*skyndter seg nedover mot datterens værelse*
-Herregud, hvis Adrian og Rafael så Angela...

Noira:
*presser lippene sammen*
*går ut i gangen med dem*
*hører brått en brøling på arabisk*
*rynker pannen svakt*
*ser spørrende på Isabell*
- Er ikke det...?

Ather:
*løper så kjapt han kan*
*runder hjørnet inn til Angela*
- Opp med deg Gela.
*løfter henne i armene*
- Vi må dra og det nå!
- Adrian og Rafael er i livet!

Isabell:
*tror først hun hører feil*
*rynker brynene og ser fra den ene til den andre*
-Far..?
*skubber seg forbi dem og skyndter seg mot lyden*
-Far..!!
*begynner å gråte igjen når hun ser ham*
*ser kuttene i ansiktet hans, og de dype flengene på kroppen*
*ser hvordan han nærmest slåss mot pleierne*
*men at han stopper opp når han ser henne*
*bryr seg ikke om det gjør vondt for ham, løper bort og kaster seg om halsen hans*

Angela:
*ser fra den ene til den andre*
-Hva?
*klynker idet han tar i henne*
-Pappa, det er umulig..!!
-Dere må ha hørt feil!

Therana:
*sitter med Theodins armer hardt rundt seg*
*stirrer med et tomt og skremt blikk på alle rundt seg*
*ser Isabell kaster seg om halsen på Adrian*
*ser kjapt etter Alexander og Noira*
- Noira..
*strekker hånda ut mot datteren*
*ser lettelsen og fortvilelsen i ansiktet hennes*
*får henne slengt om halsen med*
*klemmer sårt om ungene*

Rafael:
*blitt halt opp i en sykeseng*
*faller inn og ut av bevisstheten*

Ather:
- De lever!
*ser seg panisk etter Sina*
- De andre.. vi må.. 
*kjenner stresset moser tankene hans*
*banner rasende*
- Vi må finne ungene

Adrian:
*legger en hånd om Isabells bakhode og klemmer henne til seg*
*kjenner raseriet og forvirringen fortsatt sitter i*
*men at lettelsen over at hun er i livet trumfer det*

Alexander:
*ser på gjenforeningene rundt seg*
*finner faren i sykesengen med blikket og svelger hardt*
*går rolig mot ham*
-Far..?

Angela:
-Farmor og..
*gir tegn til at faren skal sette henne ned*
*ser han freaker ut*
*lener vekten på den friske foten*
*kjenner moren griper om armen hennes for å støtte*
-Hvor er hun?

Rafael:
*hører en stemme langt borte*
- Sønn...
*mumler og strekker hånda frem*
*kjenner sjokket sakte gir seg og smertene setter inn*

Ather:
- Faen.!
- Jeg løper tilbake etter henne..
- Men hun er helt i koma..
*ser fortvilt på Sina*

Alexander:
*smiler spakt av det han kaller ham for*
*tar hånden hans og holder den mellom sine*
-Jeg er her.
-Trenger du noe?

Sina:
-da...
*svelger*
*vurderer å si at de bare må dra*

Angela:
-Da venter vi.
*ser bestemt på dem*
-Dere har vel stavene deres?

Rafael:
- Statusrapport.
*klemmer om hånda hans*
*myser mot ham*
- Er du uskadd?

Ather:
*presser lippene sammen*
*ser kort på Angela*
- Vi må dra.

Alexander:
-Ja.
-Jeg var ikke her når...
*svelger hardt*
-Når det skjedde.
-Jeg trodde dere var døde.. dere var døde.
*forstår det enda ikke*

Angela:
-Pappa..
*svelger hardt*
-Dere får dra da
-Jeg kan ikke etterlate farmor når det er jeg som har stelt i stand dette for henne..!

Rafael:
*kjenner hodeverken gjør at han så vidt klarer å oppfatte hva han sier*
- Hvor var du?
- Hva skjedde?
*stønner av smertene som drar i ham*

Ather:
- Du blir med.
*ser kort på henne*
- Farmor tok valget selv.
*griper tak i henne igjen*
- Vi må dra nå før de får historien!

Alexander:
-Jeg visste ikke hva som skjedde
*ser at han har det vondt*
*svelger hardt*
-Engelskmennene forhekset meg
-Når jeg våknet til meg selv, var jeg nede i byen og hørte smellet..
*snur seg og roper etter en pleierske*
-Kan vi få smertestillende her?

Angela:
-Pappa..!
-Hun gjorde det for oss!
-Vær så snill..
*begynner nesten å gråte av hvor vondt benet gjør*

Sina:
*veksler et blikk med Ather*
*svelger*
-Gå dere to. Finn familien..
-Vi avtaler heller et møtested.

Rafael:
- Engelskmennene
*skuler rasende mot Therana og ungene*
*knytter hendene sammen i smerte og raseri*
- Adrian.!
*ser han kan stå*
- Be soldatene drepe hver engelskmann de ser

Adrian:
*hever et bryn mot ham*
-Anse det som gjort.
*ser soldatene ved døren nikker til ham og går*
*sukker og stryker datteren over håret*
*kysser henne på pannen igjen*

Alexander:
*stivner litt til*
*kjenner han blir kald over hele kroppen*
*men senker hodet og sier ingenting*

Therana:
*hører ordenen som blir gitt*
*knuer hardere om Noira*
*gjemmer ansiktet inn mot håret hennes*
- Bli her og du er trygg.
- Jeg skal holde deg trygg.
*hvisker stille*

Theodin:
*hører hva moren sier*
*rynker pannen*
- De ville vel aldri tatt henne?
*hvisker tilbake*

Therana:
- Lewis sto bak.
*klemmer tett om dem*

Noira:
*klarer ikke forstå hva moren sier*
*men kjenner faren og panikken som kryper seg inn i henne*
*klamrer seg til moren*

Sina:
*hører plutselig skriking fra gangene*
*åpner døren litt på gløtt, og ser et grønt lys fare forbi henne*
*svelger hardt og smeller døren igjen*
*låser den raskt*
-Nå er det nok.
*avbryter Angela og Ather i kjeklingen*
-Vi må ut.
*finner staven fra baklommen og holder den hardt i hånden*

Ather:
- De trengte ikke lengre tid..
*holder hardt om Angela*
*trekker frem staven*
*går bestemt mot vinduet og knuser det*
- Vi må hente de små

Noira:
- Men mamma.. mormor ligger rett ved siden av her..!
*snur blikket mot Adrian*
*sier prøvende*
- Dere dreper ikke mormor!

Sina:
*følger ut etter Ather*
*tar Angelas andre arm så de kan holde henne oppe begge to*

Angela:
*drar i dem*
*nekter å dra fra Enya*
-Vi kan sikkert finne farmor gjennom vinduene..!

Adrian:
*ser kort på henne*
-Mormoren din prøvde nettopp å drepe masse uskyldige mennesker, Noira.
-Man må leve med konsekvensene av valget sitt.

Ather:
*hører det smeller bak dem*
- Vi har ikke tid Angie
*løfter staven og immivere*
*ankommer redningshuset*
*styrter inn for å finne barna*

Noira:
- Hun gjorde ikke det!
- Mormor ville aldri gjort det!
*kjenner moren klyper henne i armen*

Angela:
-Vi har tid, vi har tid...!!
*begynner å strigråte idet de lander*
*kjenner moren haler i armene hennes*

Sina:
*må bestemt dra henne med seg etter Ather*
*vet ikke om hun gråter mest av smerte eller for Enya*

Alva:
*stirrer på faren når han kommer løpende inn*
-Jeg trodde ikke dere skulle komme før i morgen..!
*ser det er noe alvorlig galt*
*stirrer enda hardere på søsteren når hun kommer gråtende med moren*
-Angela...!
*vil løpe mot henne, men stopper halvveis*
-Hvorfor er du skadd? Hva har skjedd?

Isabell:
*ser mot Noira og Theodin og svelger*
-Far...
*løfter blikket bedende mot Adrian*
-Far, vær så snill.
*holder hardt om hånden hans*
*kan se at blikket hans endrer seg*
*hører han roper en kommando, og ser en av de gjenværende soldatene forter seg ut*

Ather:
- Hent Cario, Vetle og Hannah!!
*sprinter forbi henne*
*løper inn etter de minste*

Noira:
*sukker lettet og gråtekvalt ut*
*hører moren sier takk*
« Takk for ikke å drepe noen!!»
*klemmer seg inntil moren*

Theodin:
*ser takknemlig mot Isabell*
*smiler spakt men varmt*
*glad Rafael er i svime så han ikke sier imot*

Alva:
*rynker pannen og ser forvirret fra den ene til den andre*
*hører moren gjentar farens beskjed*
-Ja.. javel...
*skyndter seg etter ham*

Abraxas:
*kommer forvirret ut med Live på armen*
-Sina, hva er det som..
*stirrer på Angela*
-Herregud.
*kommer raskt mot dem*
-Hva skjedde der?!

Sina:
*vet ikke hvor i historien hun skal begynne engang*
-Vi tar det senere..
*lar Angela sette seg litt*

Isabell:
*overser blikket hans*
*lener seg mer over farens seng og kniper om hånden hans*
-Jeg vil hjem..

Ather:
*kommer løpende ned med ungene*
- De komme for å drepe oss
*har klart å få med seg Hannah og Vetle*
- Hvor er Carlos!?
- Vi må vekk nå!

Therana:
*ser healerne begynner å nærme seg igjen*
*ser kjapt over på Rafael og Adrian*
*klemmer om Theodin og Noira*
- Isabell.. jeg tror de må bli her en stund...
- Men vi kan sikkert få dere barna hjem

Abraxas:
*ser Alva kommer etter med Cario raskt i hånden*
*rynker brynene*
-Han og Thea er oppe.. Er dere seriøs?!
*biter kjeven sammen*
-Hvor er Noira? Enya..?

Alexander:
*ser sykepleierne og legene ser utrolig redde ut når de kommer ut*
*trenger ikke tenke lenge for å skjønne at de blir tvunget inn dit*
*blir sittende ved Rafaels side*
-Jeg venter i alle fall.

Ather:
- De kommer etter oss for å drepe oss!
*freser*
- Dra nå!
*løper kjapt opp etter Cario*

Therana:
*vil virkelig ikke slippe Noira og Theodin*
*nikker fort mot Alexander*
*smiler stramt*
*har et lite håp om at Sophia og Liam blir satt igjen av familien*

Sina:
-Vi møtes der vi snakket om, Ather!
*roper høyt etter ham*
*drar ikke før hun har hørt ham svare*
*griper om barna sine*
-Xas..
*ser advarende på ham*
*hører han roper på Ivory, og ser henne komme*
-Nå!
*immiverer med dem*

Carlos:
*ser forskende på lillebroren som kommer stormende*
-Vi kommer, vi kommer
-Vil du fortelle hva som skjer?