Harry Potter - New and Improved

Isabell:
-Untatt den ene gangen da det sto om fars liv..
*himler med øynene*
-Vi har litt dårlig utgangspunkt for dette her..
*lar hendene gli gjennom vannet*
-Men herregud. Vi kan ta dette en annen gang.
-Det var ikke poenget med badet uansett.

Theodin:
*smiler stramt*
- Ja..
*trekker hånda igjennom håret*
- Når giftet foreldrene dine seg?

Isabell:
-Mamma var... 19 tror jeg.
*senker blikket*
*kjenner fortsatt på en klump i halsen når hun blir tatt opp*
-Pappa litt eldre..

Theodin:
*nikker stille*
- Mamma og pappa skulle egentlig ikke gifte seg..
- Men så ente de opp her.. og mamma ble gravid med Noira.
*smiler stramt*
- Mamma var vel sånn.. 17?
*rynker pannen*
- Pappa er litt eldre.. sikkert en sånn 26-27..

Isabell:
*løfter blikket til ham igjen*
*biter seg i leppen og nikker*
-Litt aldersforskjell..
*drar fingrene gjennom vannet igjen*
*ser det er betraktelig mindre bobler nå*
-Husker du mye fra du var liten?

Theodin:
- Ja...
- Og til oss.
*smiler fort mot henne*
*rynker pannen og konsentrerer seg*
- Noe.. men faren din slettet minnet mitt vet du..
- Ikke alt som er tilbake..
- Noira husker bedre

Isabell:
*rynker pannen litt*
*visste det ikke, men sier ikke noe*
-Det er bra da.
-At hun kan fortelle..
-Det er fint med søsken.
*smiler spakt*
-Tvillingene kan ingenting om mamma.. så jeg må fortelle dem

Theodin:
*smiler fort*
*lar blikket gli mot vinduet på badet*
- Jo..
- Men Alexander er den jeg føler meg mest.. nær
*ser fort på henne*
- Mamma og kanskje..

Isabell:
-Mm.. jeg har merket det
-At du og han henger mye sammen
*legger armene om knærne sine*
*lener haken sin mot dem*
-Og at du er glad i moren din.
-Det er lett å se.

Theodin:
*smiler fort*
- Du virker nær Ruby.. og faren din.

Isabell:
-Ja.
*smiler spakt til ham*
-Jeg er vel det..
-Ruby tok vare på oss da mor døde.
-Jeg ser vel egentlig henne mer enn far
*løfter hodet opp fra knærne*

Theodin:
- Hun virker så bitch.. men litt kul og da
*flirer lett*
- Folk i palasset er mer red henne enn Adrian

Isabell:
-Bitch...
*flirer litt til ham*
-Det ville jeg ikke sagt til ansiktet hennes

Theodin:
- Jeg utfordrer deg
*flirer*
- Mamma kan være litt lik og..

Isabell:
-Ja, det..
*smiler strammere*
-Vet jeg.

Theodin:
*rynker pannen ørlite*
- Har hun sagt noe til deg?

Isabell:
-Ja, eller..
*biter seg i leppa*
-Det er en stund siden nå da.
*holder blikket lavt*
*senker stemmen*
-Hun knakk hånda mi.. og truet med å knekke resten av bena i kroppen min også.

Theodin:
*stivner*
- Hva faen?
*ser forundret på henne*

Isabell:
*nikker stille*
*gnir seg over høyrehånda*
-Det var når du hadde rømt.
-Og jeg prøvde å advare dere.. det likte hun ikke.

Theodin:
*ser fort på hånda hennes*
- Om å rømme eller?
- Hva skulle du advare oss om?

Theodin:
*ser fort på hånda hennes*
- Om å rømme eller?
- Hva skulle du advare oss om?

Isabell:
-Husker du det ikke? Jeg sa at dere skulle holde dere unna.
-Det var når jeg fortsatt trodde dere hadde rett.
*himler litt med øynene*
-Så jeg kan i grunn forstå henne, men..
-Det gjorde fryktelig vondt.

Theodin:
*biter kjeven hardt sammen*
*innser hvor overbevist hun er*
*kniper hendene sammen*
- Shit.. der overrasket du meg.. det hadde jeg ikle trodd hun kunne.

Isabell:
*trekker på en skulder*
-Beklager.. jeg skulle gjerne ha fortalt det før.
*ser på ham med store øyne*
-Jeg antar jeg bare har fortrengt det litt.

Theodin:
*trekker henne til seg*
- Hun skal ikke få røre deg igjen
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Det lover jeg.