Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*ser stramt på henne*
*stryker Liam over ryggen og ser ned på Sophia*
*merker hun følger dem med blikket*
*tar fort på seg et smil*
-Er du sulten, skatt?

Abraxas:
*rer opp sengen og rydder rommet så godt han kan*
*men syns det fortsatt ser dårlig ut*
*gnir seg i øyet og sukker*
*kjenner den dårlige samvittigheten fortsatt gnager i magen og gjør han kvalm*

Sophia:
*smatter med lippene*
- Ja..!
*spretter opp på bena og flirer*

Ivory:
*synes rommet går fra dårlig til verre*
*presser lippene sammen*
- Sånn.
*legger Live forsiktig ned*
- Her lille venn..
- Mamma Ivory skal lage er fint teppe til deg, jeg lover

Adrian:
-Ja..
*smiler spakt*
*kjenner han begynner å bli sliten allerede*
*ser frem til at barnepikene skal komme*
-Du får spørre mamma hvor hun vil spise i dag da

Abraxas:
*stivner litt til ved ordet mamma*
*men smiler raskt og later som ingenting*
-Da blir hun nok glad..
*bøyer seg over datteren fra andre siden av sengen*
*kysser henne på hodet og kinnene*

Therana:
- Her?
*smiler fort*
*vil ikke vise seg frem ennå og ser Adrian er sliten*
*legger armene om Sophia og klemmer henne*
- Eller med masse andre?
*smiler lett ned til datteren*

Sophia:
- Her?
- Kan ikke Ruby komme og?
*henger bedende med lippen*

Ivory:
- Hun begynner å bli god.
*smiler varmt mot Xas*
- Rund i kinnene og se de små lårene!

Adrian:
*nikker*
-Her er fint.
*visste ikke at datteren hadde en forkjærlighet for den andre kona*
-Og jeg tror det er nok med oss fire
-Jeg skal gå og gi beskjed..

Abraxas:
-Ja...
-Hun er nydelig
*smiler svakt*
*kan se at øynene hennes glipper*

Therana:
*blir meget blek om nebbet*
*presser lippene sammen*
- Jeg kan gjøre det.
*sender Adrian et kort blikk*
*kjenner spørsmålene virrer i hodet på veg ut*

Ivory:
- Tenk at du snart blir storesøster.
*stryker hånda si over Abraxas’*
- Thea sa hun visste kjønnet..
*smiler lurt til ham*

Adrian:
*ser Therana ikke blir blid*
*tar med seg de to små ut på terrassen enn så lenge*

Abraxas:
*kjenner han blir anspent i kroppen med en gang*
-Javel.. er det noe du vil dele?
*smiler fort mot henne*

Therana:
*kommer tilbake etter en stund*
*går ut på terrassen til de andre*
*smiler fort*
*setter seg ned i den ene stolen*
- Det blir varmt i dag..
*kjenner solsteiken slår mot dem*
*har såvisst noe hun skal spørre Adrian om*

Ivory:
*smiler varmt*
- Hva håper du på?

Adrian:
-Ja.
*hjelper Sophia opp i stolen*
*skyver den inn inntil bordet*
-Sånn.. sitter du fint nå?

Abraxas:
*merker hun gleder seg veldig*
*vil ikke være en dust og ta den gleden bort fra henne*
*skyver seg inn på sengen*
-Jeg har tre jenter, men bare en gutt fra før..
-Hadde vært fint med litt balanse
*smiler skjevt*
-Men en jente til er like fantastisk

Sophia:
*smiler fort mot faren*
*nikker og spenner med bena*
- Mhm.
*ser over på broren*
- Han får sitte der
*peker bestemt på andre siden av bordet*

Therana:
*setter seg rolig ned og løfter Liam til brystet*
- Jeg bestemmer hvor han skal sitte vennen
*ser skarpt på datteren*
*kan ikke for det men er regelrett sur for at datteren nevnte Ruby*

Ivory:
*smiler bare bredere*
- Gutt

Adrian:
*merker hun er sint*
-Lillebror vil sitte hos mamma
*smiler fort mot datteren*
*stryker henne over håret*
-Du har fått langt hår, skatt.. på tide å klippe det?
*hever et bryn mot Therana*

Abraxas:
*smiler bredere*
-En gutt..
-Kom hit så jeg får kjenne på dere.
*nikker henne mot sin side av sengen*

Sophia:
- Nei..!
*legger hendene over hodet*
- Mammaa..
*henger med lippa til moren*
*snufser*

Therana:
*smiler fort*
- Det er vel fint?
*vifter med hodet så sitt lange hår faller bedre bak ryggen*
- Alle må vel ikke ha til skuldrene?
*freser den siste kommentaren og hinter til Ruby*

Ivory:
*kryper oppi til ham*
*legger seg i øyeblikket lykkelig inntil ham*

Adrian:
*kan ikke si noe rett i dag*
*smiler stramt*
-Nei.
-Men det faller mye ned i ansiktet hennes allerede

Abraxas:
*legger en arm om henne*
*lar den andre hånden finne magen hennes*
-Gutt..
*kysser henne mykt i håret*

Therana:
- Da fletter man det
*lar blikket hvile på sønnen*
*smiler varmt*
*kan ikke forstå hvordan hun enda har melk til ham*

Ivory:
*smiler varmt og kysser kinnet hans*

Adrian:
-Som du vil.
*drar Sophias hår unna ansiktet hennes igjen*

Abraxas:
*klemmer bedre om henne*
*sukker*
-Jeg skulle ønske jeg hadde mer å tilby dere.
-Dette her.. gjør meg flau

Sophia:
- Hvorfor er dere sure på hverandre?
*ser fra den ene til den andre*
*henger med lippa*

Ivory:
- Du..
*prøver å fange blikket hans*
- Vi er jo sammen.. det betyr mest

Adrian:
-Vi er ikke det.
-Se her.. jeg skal skjære opp til deg
*griper bestikket sitt og skjærer maten i biter til datteren*
-Du liker vel pannekaker?

Abraxas:
*lar ikke bekymringen gå så lett*
*ser på henne med rynket panne*
-Mener du det?

Sophia:
- Ja
*gliser*
*sitter og tripper på stolen*

Ivory:
- Så klart
*smiler varmt mot ham*
- Selv om.. det er litt stusselig her

Adrian:
-Ja..
-Tenkte meg det.
*rekker henne en av de små gaflene*
-Spis pent.

Abraxas:
-Ja...
*løfter blikket og ser seg om*
-Helt enig i det.
-Det er langt fra et hjem..

Therana:
*blir sittende i en ganske taus frokost foruten datteren som skravler*
*snur seg når Sophia begynner å hoie til noen i hagen*
- Ja ser der du..
*smiler varmere*
- Theodin og Isabell

Ivory:
- Men det er midlertidig?
*biter seg i lippa*

Adrian:
-Ja, har du sett.
*nikker stille*
-Rop nå ikke så voldsomt, Sophia.
-La dem få gå i fred.

Isabell:
*hører Sophia rope*
*smiler spakt og løfter hånden for å vinke tilbake*
-Det er litt rart, er det ikke?
*holder blikket på lillesøsteren*
-Hun er begges søster.

Abraxas:
*vil ikke og kan ikke love for mye*
-Mm...
-Jeg håper det, Ivory.
-Men jeg vet ikke.

Sophia:
*gir seg ikke*
*begynner å rope og vinke mer*

Theodin:
- Jo..
*vinker også tilbake*
*flirer når han ser hun lager et grimas til dem*
*laget et tilbake før hun får tilsnakk av Adrian*
- Men det er nå så..
*smiler fort*

Ivory:
- Nei..
*smiler forsiktig*
- Det ordner seg vel

Adrian:
-Sophia..
*ser overgitt mot Therana*
-Din mor har ikke gitt henne mye til oppdragelse.

Isabell:
-Mm.. Hun er skjønn da.
-Moren din ser mye gladere ut nå som de er tilbake..
*holder hendene hardt sammen bakpå ryggen*

Abraxas:
*tør ikke å si ja til det engang*
*klemmer henne lett til seg*
*kysser henne i håret igjen og faller i stillhet*

Therana:
*flirer fort av Sophia*
*blir mer alvorlig*
- Pia.. Sett deg ned, du ser dem senere
*ser hun gjør det når søsknene er ute av synet*

Theodin:
- Ja mye bedre ut..
*kaster et blikk på Therana*
- Hun virker veldig mye bedre og..
*rynker pannen*
- Kan ikke si det samme om Adrian..
*går bortover stien*

Adrian:
-Der ja..
*smiler stramt*
*ser over på kona*
-Hvordan ser dagen din ut?

Isabell:
*trekker på skuldrene*
*er lei av å høre Theodin prate om faren*
*så oppmuntrer ham ikke mer ved å tie*