Harry Potter - New and Improved

Angela:
-Så nå vil du feire?
*ser på ham med et smil*
*sniker seg unna armen hans*
-Hallo, noen kan se oss..!

Abraxas:
*sender Ivory opp i forveien når Therana stopper ham*
-Jeg spurte bare hvordan vi skulle gjøre det med Live
-Det var ikke implisert at jeg skulle ha henne
*smiler stramt*
-Tenkte vi kunne orientere oss sammen..
-Så vi kunne bodd i nærheten av hverandre?

Therana:
*rødmer kraftig*
*nikker sakte*
- Klart..
*stryker håret bak ørene*
- Klart... sorry
- Hvor tenker dere å bosette dere?

Theodin:
- Og?
*hever øyenbrynet*
- Var det et ja?

Abraxas:
-Vet ikke
*stikker hendene i lommene*
-Som sagt... ville høre med deg først.
*smiler kort*
-Alle ungene skal på Galtvort så det spiller jo faktisk ingen rolle

Therana:
- Det er sant..
*smiler kjapt*
- Jeg vet ikke helt..
- Spørs om jeg har noe å si
*skuler etter Lewis*

Abraxas:
-Du skal da ha mest å si
*hever et bryn mot henne*
-Jeg aner dårlig stemning..?

Angela:
-Og hvor da, mener du?
*ser spørrende på ham*
*legger armene i kors over brystet*
-Alle er hjemme nå.

Therana:
- Vi er ingenting..
- Det er ingen romantiske følelser fra min side lenger..
*smiler stramt*
*fnyser*
- Men han har kanskje rett hva vet jeg?

Abraxas:
-Det tviler jeg på
*smiler litt mer*
*men forsøker å finne noe positivt*
-Han prøver i det minste å ta litt ansvar?

Therana:
*nikker kort*
- Ja helt supert det
*sukker og ser bort*
- Nei..
- London?

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Trenger ikke ta avgjørelsen nå
-Men...
*ser mer alvorlig på henne*
-Vi må kunne dele på Live

Therana:
- Det skal vi
*smiler fort*
- Jeg var redd du ikke ville ha noe med meg å gjøre..

Abraxas:
-Du er mammaen til Live.
-Selvfølgelig vil jeg det
*smiler litt varmere*
-Og fordi det er deg... jeg vil alltid bry meg om deg vet du

Therana:
*rødmer og ser ned i bakken*
*svelger hardt for å beherske seg*
*nikker rolig*
- I lige så.
*løfter blikket mot ham*

Abraxas:
*smiler bredere*
-Fint...!
-Alt jeg vil er at Live skal ha to fungerende foreldre
*humrer litt*

Therana:
*smiler kjapt*
*klarer ikke humre med*
« Jeg er virkelig knust hva...»
*kjenner klumpen i magen vokser*
*senker blikket*
- Spørs om jeg noengang blir fungerende.

Abraxas:
-Det vil du
*tar et skritt nærmere*
*legger nølende en hånd til armen hennes*
-Det må du.

Therana:
*kjenner tårene presser seg frem når han tar på henne*
*holder blikket ned*
*nikker kort*
- Mm..
*vil synke inn i armene hans og søke trøst*

Abraxas:
*legger hånden til ryggen hennes*
*har ingenting trøstende å si*
*drar henne til seg i en klem*
*kjenner hun fortsatt passer perfekt i armene hans*

Therana:
*gisper etter luft i det han trekker henne inntil seg*
*hikser svakt og gråter stille inntil ham*
*kjenner hvor sårt det er å stå i armene hans*
*er brått tilbake i Draconiz, med ham i sengen ved siden av seg*
*kjenner sjokket, lengselen, gleden, sinnet mot Adrian blusser opp når hun innser alt hun mistet med Abraxas*
*klemmer seg sårt mot ham*

Abraxas:
*hører hun begynner å gråte*
*føler seg plutselig fryktelig hjelpeløs*
*vet ikke hva godt han kan gjøre for henne*
-Du er så sterk.
*mumler mot øret hennes*
*vugger henne forsiktig*
-Dette klarer vi.

Therana:
*gjør henne så vondt når han sier vi*
*vet det står en person mellom dem som ingen ønsker å såre*
*klemmer hardt om ham*

Lewis:
*holder et halvt øye til Abraxas og Therana*
*biter kjeven rasende igjen*
*ser Ivory er på veg forbi ham*
- Pass på mannen din nå.
*ser hun ser uforstående på ham før hun følger blikket hans*
*kan se hun gjør sitt beste for ikke å se berørt ut*

Abraxas:
*slipper henne omsider*
*men vet ingen av dem egentlig vil*
*smiler spakt og tørker kinnet hennes*
-La meg følge deg opp igjen.
*vil ikke at hun skal stå igjen alene*

Therana:
*smilet svakt og takknemlig mot ham*
*lukker øynene og sukker når han stryker kinnene hennes*
- Takk.
*kremter forsiktig*
*trekker håret kjapt over skulderen*

Ivory:
*hører Lewis sin siste kommentar*
*kan se Abraxas tar følge med henne nedover*
*går rolig rundt hjørnet til hytten og blir stående*
« Du burde stole på dem..»
*kjenner en fryktelig samvittighet som klorer i henne*
*bestemmer seg for å gå inn*

Abraxas:
-Ingen årsak...
*kikker fort på henne mens de går*
*føler de har gjort noe ulovlig*
*kremter raskt*
-Jeg mente det jeg sa om Liam den gangen
-Jeg tar ham og gjerne når Live er how meg

Therana:
*smiler varmt opp mot ham*
- Hvorfor er du så snill?
*ser forundret på ham*
*stanser halvveis opp*

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Jeg er ikke uvanlig snill
-Du er bare ikke så vandt til det lenger